Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > Statlige kostråd – hvordan blir de til?

Statlige kostråd – hvordan blir de til?

Den 9. mai 2010 la Nasjonalt råd for ernæring (NRE) fram en utredning om kostråd for å fremme folkehelsa og forebygge kroniske sykdommer. Selv om vi ikke hadde ventet revolusjonære endringer, fant vi til vår store skuffelse at de siste årenes ernæringsdebatt hadde fått minimale konsekvenser for de nye statlige anbefalingene.

Tekst Dag Viljen Poleszynski    Foto Anne Lene Johnsen


Vaktbikkja

Her setter vi et nådeløst søkelys på politiske og samfunnsmessige forhold mange mener rammer urettferdig eller bidrar til dårlig helse.

Positivt nok ble den 371 sider lange utredningen lagt ut til høring. Helsedirektoratet inviterte til åpent møte den 10. juni. Her ble det anledning til å gi muntlige kommentarer. Deretter ble det gitt frist på én uke (til 17. juni) til å gi skriftlige kommentarer. Ifølge utrederne skal innkomne kommentarer vurderes og en endelig rapport legges fram i høst.

Rapporten kan lastes ned fra Helsedirektoratets hjemmeside og leses av hver enkelt.1 Her vil vi sette søkelys på prosessen fra oppnevning av fagpersoner til framlegging av det omfattende dokumentet, inkludert hvordan arbeidsgruppa har valgt å arbeide. Vi fokuserer spesielt på tre spørsmål i forbindelse med utredning av myndighetenes kostråd:

Hvem har foretatt utredningen?

Annonse:

Hvilke tidsfrister gjelder for utrederne og andre som ønsker å komme med innspill? Hvilke faktorer har utrederne ikke tatt hensyn til?

Arbeidsgruppa – et selektivt utvalg

Et viktig poeng er at utrederne kommer fra det samme miljøet som hele etterkrigstida har styrt myndighetenes ernæringspolitikk. Nasjonalt råd for ernæring (NRE) er underlagt Helsedirektoratet (HsDir), det utøvende organet for statens helsepolitikk. HsDir er underlagt Helse- og omsorgsdepartmentet (HOD), som ledes av en statsråd. Statsråder har kommet og gått, men byråkratiet har ført omtrent samme politikk hele tida. Selv om helseministeren i prinsippet bestemmer helsepolitikken, har helsebyråkratene definisjonsmakt i kraft av byråkratisk erfaring og tilgang til eksperter. Det var f.eks. NRE og ikke statsråden som høsten 2006 nedsatte arbeidsgruppa ”for å oppdatere det faglige grunnlaget for de gjeldende nasjonale kostrådene”.

Selv om tallrike kompetente fagpersoner med variert og oppdatert kunnskap innen faget kunne bidratt til en slik utredning, utnevnte NRE fem medlemmer til utredningsgruppa fra det samme miljøet som i tiår har hevdet bestemte oppfatninger om ernæring. Leder for gruppa, professor Rune Blomhoff fra Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har siden 2003 vært medlem av NRE. Han har arbeidet sammen med sentrale personer innen ernæringsforskningen siden 1980-tallet.

I arbeidsgruppa finner vi professorene Lene Frost Andersen og Per Ole Iversen, begge fra samme avdeling som Blomhoff ved Universitetet i Oslo. Iversen var medlem av Nasjonalt råd 2003-2007. Seniorrådgiver dr.phil. Lars Johansson i Helsedirektoratet var gruppas sekretær, og medlem professor Sigbjørn Smeland er også ansatt ved Universitetet i Oslo.

Ifølge utredningen har de fem gjort et formidabelt arbeid basert på en systematisk tilnærming … i tett dialog med Nasjonalt råd for ernæring, som har hatt rapporten til grundig behandling.”

Nasjonalt råd av gjengangere

Statens ernæringsråd (SE, senere NRE) ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. mai 1979 og troner på toppen av Statens ernæringsbyråkrati. Lederen og de 17 øvrige medlemmene (fra 2008 kun 10 personer) ble oppnevnt av regjeringa for fire år. Institutt for ernæringsforskning (IFE) ved Universitetet i Oslo har vært et rekrutteringssted for jobber samme sted og i andre statlige organer. Andre medlemmer av NRE kommer fra miljøer med samme syn på ernæring som IFE: Institusjoner innen ernæringsforskning/-undervisning, dietetikk, matvarehygiene, matvareteknologi/-produksjon og institusjonell cateringvirksomhet.

Personer utenfor de nevnte miljøene blir sjelden oppnevnt som medlem av NRE eller andre statlige organer. For eksempel har professor Birger Svihus ved UMB uten hell forsøkt å bli valgt inn i NRE. Selv ble jeg avsatt som professor II i ernæringsmedisin ved Høgskolen i Harstad i 2003, og flere forsøk på å bli valgt inn i statlige råd har aldri ført fram.

De siste tiårene har flertallet av utrederne om ernæring og helse vært rekruttert enten fra IFE ved UiO eller fra miljøer som gjengir deres synspunkter på mat og helse. Premissene for all ernæringsundervisning er de samme ved alle norske universiteter, høgskoler, videregående, grunn- og førskoler. Én mekanisme som sikrer at samme budskap formidles fra barnehage til universitet, er å spre de samme folkene til flere steder. Bl.a. får noen professorer også (deltids) professor II-stillinger ved andre læresteder og/eller de tilknyttes andre institusjoner, slik som store sykehus.

Tidsfrister for Per og Pål

Arbeidsgruppa som skulle ”oppdatere det faglige grunnlaget for de gjeldende nasjonale kostrådene”, ble oppnevnt høsten 2006. De fem medlemmene og NREs medlemmer har alle statslønn. Sistnevnte kommer enten fra statlige institusjoner eller fra steder som følger statlige ernæringsråd. Ett medlem i NRE er prosjektleder Shaista Ayub fra Norges Diabetesforbund, som får statsstøtte og anbefaler statlige ernæringsråd.

Totalt 14 personer inkludert sekretær har vært involvert i å utforme de nye, nasjonale kostrådene, en prosess som varte i 3 ¾ år. Etter framlegging av utredningen 9. mai 2010 ble allmennheten invitert til å delta på en åpen høring 10. juni, dvs. en måned senere. Fristen for å levere kommentarer ble satt til en uke deretter, dvs. til 17. juni. Ingen ressurser ble stilt til rådighet for dem som ville komme med innvendinger.

Henvisning til egen forskning

Det er ikke uvanlig at forskere henviser til forskning fra miljøer hvor de finner synspunkter de selv deler, til og med til publikasjoner de selv har skrevet. Her er ett eksempel:

Arbeidsgruppas leder, professor Rune Blomhoff fra Avdeling for ernæringsvitenskap. Institutt for medisinske basalfag, UiO, ble oppnevnt som medlem i 2003-2007 og 2008-2011. At ikke Rune Blomhoff er faglig uhildet, går fram av hans bok Antioksidanter.2 På side 28, under avsnittet ”Kosttilskudd kan være skadelige”, finner vi følgende:

”Nasjonalt råd for ernæring […] anbefaler ikke inntak av antioksidanter gjennom kostholdet.”

Blomhoff har selv vært medlem av NRE helt siden 2003.

Utredningen har et kapittel som begrunner valg av kilder for å underbygge kostrådene. Arbeidsgruppa henviser til institusjoner de selv har tiltro til (ikke så rart): World Cancer Research Fund, WHO, Den amerikanske dietetikerforeningen (ADA), Den amerikanske diabetesforeningen (ADA), Den europeiske foreningen for studier av diabetes (EASD), USAs nasjonale helsetjeneste (NHS), Internasjonalt kontor for kreftstudier (IARC) og Verdens matvareorganiasjon (FAO), USAs direktorat for helse og sosiale tjenester (HHS).

Interessant nok er at alle de nevnte institusjonene enten oppnevnt av regjeringer (og bidrar derfor ikke med avvikende synspunkter) eller de er internasjonale regjeringsorganisasjoner som følger statlige retningslinjer. I slike ekspertpaneler og rådgivende organer finner vi kolleger av dem som også sitter i norske ekspertorganer, inkludert i NRE. Deres rapporter er således ikke uhildet, men representerer ett bestemt vitenskapssyn eller paradigme, og tar ikke hensyn til forskning og oppfatninger som ligger utenfor deres eget område.

Da VOFs redaktør Anne Lene Johnsen på et møte i Stortinget 14. juni3 spurte leder av NRE professor dr.med. Haakon Meyer om hvilke kriterier arbeidsgruppa hadde brukt for å velge litteratur, ble han svar skyldig og henviste til Rune Blomhoff.

Det som utelukkes

Av problemstillinger som NRE ikke har tatt hensyn til i løpet av de nesten fire årene utredningen har pågått, er særlig følgende to viktige:

1) Utredningen tar ikke opp kjente mekanismer for sykdomsutvikling, slik som f.eks. sammenhengen mellom diabetes type 2, blodsukkerregulering og inntak av karbohydrater. Hadde man gjort det, ville man neppe kommet unna karbohydratreduksjon som strategi mot diabetes.

2) Argumenter som kan forklare hvorfor et evolusjonært perspektiv på ernæring er utelatt (se egen sak i VOF), glimrer med sitt fravær. Hadde man tatt med slike tanker, ville man fått et forklaringsproblem ved å anbefale at kostholdet fortsatt bør domineres av matvarer som våre forfedre aldri gjennom hele vår lange evolusjonshistorie, er blitt tilvent og som vi derfor ikke kan være genetisk godt tilpasset.

Etter vår oppfatning bør statlige organer slutte å gi råd om kostholdet til befolkningen – i hvert fall så lenge rådene er basert på en så ensidig tankegang. Sykeligheten – særlig utviklingen av fedme og diabetes – har økt jevnt og trutt de siste tiårene til tross for (eller kanskje snarere på grunn av) de rådene statlige myndigheter har gitt. Det er derfor på tide at folk flest tar saken i egne hender og orienterer seg om hvilket kosthold som er optimalt for vår art, basert på både vitenskapelige fakta og sunn fornuft.

Ernæringsfysiologenes rolle

Universitetet i Oslo har inntil nylig hatt monopol på utdanning av ernæringsfysiologer, som er blitt opplært til å tenke slik ledelsen har bestemt. Denne yrkesgruppa spiller følgelig en viktig rolle i formidlingen av statlige ernæringsråd. Ernæringsfysiologene er siden 1965 utdannet ved Universitetet i Oslo, først under ledelse av dr.med. Ragnar Nicolaysen, som hadde ansvar for undervisningen 1945-72, og i de neste 26 årene (1973-99) av dr.med. Kaare Norum. Fram til 1990 hadde disse to ansvar for å utdanne nesten 500 studenter (flest kvinner) fra Norden, hvorav mange senere har tatt doktorgrader og nå befinner seg ved ”maktens tinde” innenfor norsk ernæringspolitikk. Påfallende mange har vært med i Nasjonalt råd for ernæring.

Kilder:

1. www.helsedirektoratet.no/ernaering/nye_kostr_d___utkast_til_rapport_lagt_frem_713494. Hele rapporten og et eget sammendrag av kostrådene finnes i trykkeklar versjon (pdf).

2.  Blomhoff R. Antioksidanter. Den sanne historien. Oslo: Kagge Forlag AS, 2008.

3.  Se film fra høring om nye kostråd på Stortinget 14. juni 2010: www.youtube.com/watch?v=WcN_QiezNrM

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen

Legg igjen et svar

Bitnami