[wcm_restrict]

Behandling av åreforkalking med EDTA er effektiv, ufarlig, billig og enkel. Like fullt blir den oversett av de fleste leger. I Norge er metoden ikke anerkjent.

Tekst Katrine Flindt og Claus Hancke     Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud

Artikkelens originalversjon står på trykk i festskriftet Ulighed i sundhed, som ble gitt ut av behandlerorganisasjonen Dansk Selskab for Orthomolekylær Medicin (DSOM) i november 2019.¹

Åreforkalkning (aterosklerose) er en sykdom som på sett og vis er ”naturlig”. Den utvikler seg i kroppen når vi eldes, men jo bedre kroppen fungerer, desto mindre er risikoen for alvorlig åreforkalkning.

Tilstanden vurderes fortsatt i det offisielle helsevesenet på samme måte som et vannrør tilstoppet med kalk, og behandlingen er deretter. Man kan skrape ut forkalkningen, sette inn en stent (et rør som holder blodkaret åpent), eller man kan legge nye årer som går forbi innsnevringen (bypassoperasjon). Disse avløpsmetodene har ingen innvirkning på selve sykdommen, og deres symptomlindrende effekt er begrenset i tid.

Arterier virker ikke som vannrør. De består av levende celler som kan trives eller mistrives. Ved biologisk, ortomolekylær behandling (biokjemi på cellenivå) kan man hjelpe cellene til selv å redusere forkalkningen og gjenopprette normale fysiologiske forhold i karveggen, slik at hjertet, hjernen eller beina kan få normalisert blodforsyningen. 

Danske ortomolekylære leger har brukt EDTA-behandling siden 1987. Tross motstand fra konkurrerende faggrupper, spesielt karkirurger, har EDTA-behandlingen overlevd motstanden fordi den har fordeler som er vanskelige å neglisjere:

Egenskaper

1) EDTA-behandling er ufarlig når den brukes riktig. Den har et bivirkningsnivå som er mindre enn vanlige hodepinepiller. Det kan man ikke akkurat si om for eksempel karkirurgi.

2) EDTA-behandling er effektiv. Den bedrer tilstanden hos 70–80 prosent av pasienter med hjertekrampe eller åreforkalkning i beina eller halspulsårene. Behandlingen kan overflødiggjøre cirka 60 prosent av bypassoperasjoner og redde over 80 prosent av bein som er truet av amputasjon.

3) EDTA-behandling er billig. For 50–100 000 danske kroner kan man oppnå en markant forbedring av helse og livskvalitet hos de fleste pasientene. Behandlingen koster en brøkdel av de store kirurgiske inngrepene.

4) Behandlingseffekten er varig, det vil si at 40 behandlinger gitt i løpet av et år fortsatt har effekt fem år senere.

5) EDTA-behandling er lavteknologi. Den kan utføres på en vanlig legeklinikk. Alt som trengs, er en spesialutdannet lege og litt ekstra utstyr.

6) EDTA-kelatering fjerner også metaller, som bly, aluminium og kadmium, som har mange andre skadelige effekter.

Dokumentasjon

Det har i mange år vært sparsomt med klinisk dokumentasjon, idet det hovedsakelig har vært snakk om kliniske observasjoner. Til gjengjeld har det vært mange og objektive observasjoner. Medisinsk litteratur har akseptert medisinsk kelatterapi med EDTA, siden det finnes et meget positivt og veldokumentert avsnitt ”Magnesium-EDTA-kelateringsterapi” i et standard referanseverk innen hjertemedisin.²

TACT-studien

I 2013 fullførte USAs nasjonale helseinstitutter (NIH) en stor vitenskapelig studie kalt TACT, som ble gjennomført som randomisert og dobbeltblindt. Mer enn 1 700 pasienter med hjerte- og karsykdommer og tidligere blodpropp i hjertet deltok.³

Hovedresultatet var positivt og statistisk sikkert (signifikant). I EDTA-gruppen var det signifikant færre dødsfall, færre blodpropper i hjertet, færre blodpropper i hjernen og færre med behov for bypassoperasjoner eller ballongutvidelser, akkurat som det var færre innleggelser på grunn av angina pectoris (hjertesmerter) i EDTA-gruppen.

40 prosent færre dødsfall hos diabetikere

Det er også bemerkelsesverdig at det var en særlig overbevisende effekt hos diabetikere, med 40 prosent færre dødsfall, blodpropper eller behov for hjertekirurgi. Når det gjelder sikkerheten, ble det gitt over 55 000 behandlinger uten ett eneste dødsfall eller alvorlig bivirkning.

Dermed er det ikke lenger manglende dokumentasjon som hindrer en fullstendig aksept av EDTA-behandling. Det er overbevisende at antallet som må behandles for å motvirke ett dødsfall (NNT), er så lavt som 6,5. Det betyr at EDTA-behandling er cirka 10 ganger så effektivt som kolesterolsenkende medikamenter (statiner) i å motvirke infarkt hos tidligere hjertepasienter.

Hva er da hindringen? Økonomi?

Økonomi

En EDTA-basisterapi omfatter 30–50 behandlinger inkludert forundersøkelse, konsultasjoner, vitamin-/mineraltilskudd og kontroller. Den koster cirka 50–75 000 danske kroner spredt over 30 uker. Dette er samme pris som bare tre dagers sykehusinnleggelse og er mindre enn innkjøpsprisen for en beinprotese.

Et tilbud fra IOM-klinikken i Lyngby til daværende Københavns fylke om å behandle ti amputasjonstruede pasienter med garanti for effekt, ble vennlig avvist, selv om det var en vinn-vinn-situasjon for fylket. Det ville bare betalt hvis vi kunne redde beinet fra amputasjon, men takket nei. Det koster over én million danske kroner å amputere et bein, men 75 000 kroner for å redde det.

Livskvalitet

Den største fordelen med EDTA-behandling er selvfølgelig å bevare ens livskvalitet. Den menneskelige lidelsen ved å ha amputert et bein er betydelig, og over 80 prosent av pasientene unngår amputasjon hvis de får EDTA-behandling. I tillegg unngås risikoen forbundet med kirurgi, og de langsiktige resultatene er bedre fordi effekten av EDTA-behandling kan vedlikeholdes resten av livet.

Motstand

Det er overraskende at en så utmerket behandling fremdeles møter så mye motstand i medisinske kretser. Hvis man kjenner legestanden fra innsiden, er det ikke så merkelig.

1) Det er ikke patent på EDTA. Dette gjør det så billig at det ikke er økonomi for forskning.

2) Det er for effektivt. Det kan ganske enkelt ikke passe. ”Ingen medikamenter kan hjelpe 80 prosent.”

3) Det er for ufarlig. En kronisk, framskridende, dødelig sykdom kan umulig bedres ved ufarlig behandling.

4) Det er for få bivirkninger. Umulig. Nye medisiner har alltid bivirkninger.

5) Metoden er for billig. Den velter hele helsevesenets budsjetter. En kur på 30 behandlinger koster det samme som tre dagers innleggelse.

6) Metoden er for lavteknologisk. Den er ikke i tidens trend. Ikke ”kult”.

7) Behandlingen kan gis desentralt. Den er uinteressant for sykehusene, som leder an i helsevesenet.

8) Behandlingen kan frigjøre karkirurgisk kapasitet. Den er uinteressant for karkirurger.

9) Behandlingen kan fjerne ventelister. Den er uinteressant for bevilgningshungrige avdelinger.

10) Metoden har hjulpet mange pasienter etter mislykkete operasjoner. Det er aldri populært hvis en lege helbreder en kollegas pasient.

11) Metoden ble oppfunnet av praktiserende leger. Ny kunnskap bør helst komme fra toppen av hierarkiet.

12) Metoden motvirkes aktivt av det ortodokse ”etablissementet”. Det er sagt og skrevet for mye som det vil bli vanskelig å trekke tilbake. En generasjonsskifte er nødvendig.

13) Behandlingen ble først beskrevet i tidsskrifter med lav prestisje. Dette er ikke bra for ”anerkjente” tidsskrifter, som derfor uavhengig av erfaring (à priori) vil ta avstand fra metoden.

Det ville vært betydelig større velvilje overfor EDTA-behandling hvis den kostet ”flesk”, hadde mange bivirkninger og bare hadde effekt på 20 prosent av pasientene.

Visjoner

Danske statsborgere som lider av åreforkalkning, må først og fremst være klar over eksistensen av EDTA-behandling. Uten denne kunnskapen har de ingen sjanser til å ta et valg.

Mg-EDTA-behandling er den desidert beste behandlingen for åreforkalkningspasienter, og til dags dato den eneste som kan fjerne åreforkalkning medikamentelt og markant redusere risikoen for nye blodpropper. Til tross for at behandlingen har vært brukt i Danmark i mer enn 30 år og at tusenvis av pasienter har fått et bedre liv ved hjelp av denne behandlingen, har bare en brøkdel av befolkningen noen gang hørt om den.

To tredeler av de som står foran en bypassoperasjon i hjertet eller en proteseoperasjon i bekkenet, kan unngå dette, og nesten alle kan unngå en amputasjon hvis de kommer i tide.

I løpet av de 30 årene vi har brukt EDTA mot åreforkalkning, har vi reddet cirka 80–90 prosent av de amputasjonstruede beina vi har sett på klinikker over hele Danmark. Noen av dem har til og med kommet veldig sent i forløpet. Det verste er når en pasient kommer til oss for å redde det ene beinet etter at det andre er amputert.

Når pasienten opplever at det gjenværende beinet stille og rolig gjenvinner fargen, funksjonen og blodtilførselen, demrer det for dem at det andre beinet kunne vært reddet hvis bare han eller hun i tide hadde visst om behandlingen. Uten slik kunnskap har ikke pasienten engang muligheten til å velge. Det er derfor avgjørende at kunnskapen om behandlingen blir spredt, slik at ingen skal lide av å bli operert, uten at de i det minste har hatt en mulighet til å ta et annet valg.

Mg-EDTA-behandling gitt i henhold til godkjent protokoll bør få refusjon fra den offentlige helseforsikringen. Det er ikke rettferdig at det finnes mennesker som ikke har råd til å redde beina fra en amputasjon.

Vi forutser at innen 2030 vil kirurgisk behandling av åreforkalkning være foreldet i de fleste tilfellene. ”Gass- og vannmester”-teknikken vil bli erstattet av biologiske metoder som kan gjenskape et fysiologisk cellemiljø i kretsløpet og dermed fjerne selve årsaken til sykdommen. EDTA-behandling er et godt budskap om den framtidige biologiske behandlingen av hjerte- og karsykdom.

Om artikkelforfatterne

Katrine Flindt (f. 1974) er lege fra Københavns universitet (2002). Etter klinisk turnus etterutdannet hun seg i England, Tyskland, USA og Frankrike i funksjonell medisin og forskjellige ortomolekylære terapier. Flindt overtok i 2015 ledelsen av og eierskapet til Institutt for Orthomolekylær Medicin etter Claus Hancke, og siden 2017 har hun vært leder for Dansk Selskab for Orthomolekylær Medicin (DSOM).

Claus Hancke (f. 1947) er utdannet lege fra Københavns Universitet i 1974 og har lang erfaring med EDTA-behandling og ortomolekylær medisin, jf. omtale i annen artikkel. 

Kilder:

1 http://www.dsom.dk/wp-content/uploads/2020/01/EDTA-behandling-i-2019-Katrine-Flindt-og-Claus-Hancke-1.pdf

2 Messerl FH. Cardiovascular drug therapy. 2. utgave. Saunders, 1996.

3 Lamas GA, Goertz C, Boineau R mfl. Effect of disodium EDTA chelation regimen on cardiovascular events in patients with previous myocardial infarction: The TACT randomized trial. JAMA 2013; 309: 1241–50. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23532240/

/wcm_restrict]