Kategorier
Siste innlegg
Store doser vitamin C mot virus, inkludert covid-19
Det har vært kjent i 80 år at vitamin C kan hemme eller ”drepe” virus. Vaksiner har aldri stanset virusepidemier, og en ny vaksine mot covid-19 er trolig ingen farbar vei for å unngå å bli syk. Globalt utføres tallrike forsøk på sykehus med intravenøs vitamin C, som også tilbys av privatklinikker og leger over hele verden. Redaksjonsrådet i OMNS anbefaler store doser vitamin C som førstevalg mot virus.1
Tekst Redaksjonsrådet i OMNS Oversatt/oversatt Dag Viljen Poleszynski
Oralt versus intravenøst inntak
Tidligere trodde man at blodet ble ”mettet” på vitamin C med enkeltdoser på 200 mg.2 Forsøk med inntak av askorbinsyre og natriumaskorbat viser at det kan gi like høy blodkonsentrasjon som ved intravenøs tilførsel.3 Ett inntak på 10 gram gir faktisk høyere blodkonsentrasjon oralt enn intravenøst i 12 minutter, hvoretter intravenøs C gir høyere nivå. Askorbinsyre ga høyest blodnivå i 15 minutter og natriumaskorbat litt høyere neste halvtime.
250 mg/min oralt ga høyere nivå enn intravenøst i 12–14 minutter. DVP
Det ser ut til at antallet epidemier øker: Av totalt 98 på 1800- og 1900-tallet førte 14 epidemier til 1 000 eller flere dødsfall, og i de siste 20 årene har 11 av totalt 63 ført til like mange dødsfall. Med den nylige covid-19-pandemien er trenden bekymringsfull fordi verden blir stadig mer preget av masseturisme og annen reisevirksomhet.4,5,6,7,8
Vaksiner
Det tar flere år å utvikle vaksiner og virusspesifikke medikamenter til global bruk – hvis det i det hele tatt er mulig. I menneskehetens historie har det aldri vært tilgjengelig en vaksine som har kunnet stanse en pågående pandemi. Det fantes ingen vaksine mot SARS eller mot MERS. Vi kan ikke forvente at en vaksine mot covid-19 snart blir tilgjengelig, og nye vaksiner mot nye virus er heller ikke sannsynlige i overskuelig framtid. Dette skyldes at vaksiner alltid utvikles som reaksjon på nye utbrudd, og forskning og utvikling (FoU) av vaksiner tar lang tid. Selv om en vaksine mot covid-19 blir realisert, vil det være for sent. Verden vil trolig bli rammet av omfattende kaos med tapte liv og økonomisk skade. Selv om en vaksinestrategi er ønskelig, er den med nåværende FoU-prosess ikke praktisk.7,8
Integrert medisin er effektiv og praktisk
Verdens politiske, vitenskapelige, medisinske og industrielle ledere må vurdere dette nøye. Vi må søke andre steder etter mer effektive og praktiske måter for å forhindre og bremse store pandemier som covid-19. En kombinasjon av vitamin C, vitamin D, sink og andre næringsstoffer er mest relevant. Behandling med store doser vitamin C er mye brukt ved akutt- og intensivavdelinger ved flere sykehus for å forhindre død fra SARS-assosiert lungebetennelse.9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24 Slik behandling må gis oppmerksomhet og fortjener flere studier. Hvis det kommer én god ting ut av den verdensomspennende covid-19-tragedien, er det kanskje at den har forberedt oss på framtidige pandemier.
Vitamin C i kroppen
Dette vitaminet er den viktigste systemiske ekstracellulære antioksidanten. Gitt i høye doser, enten oralt (3–10 g/dag) eller intravenøst (10–50 g/dag), fungerer vitamin C som en antioksidant som kan forhindre giftvirkninger fra reaktive oksygenmolekyler (ROS) og virus. Når vitamin C oksideres ved å avgi et elektron for å redusere ROS, kan det regenereres ved hjelp av reduserende enzymer og andre antioksidanter.
Vitamin C kan regenerere intracellulære antioksidanter som GSH (glutation) og katalase når belastningen av ROS er alvorlig. Det kan regenerere glutation som er oksidert på grunn av stress. Katalase har i hovedsak som rolle å redusere hydrogenperoksid (H2O2), og fungerer sammen med superoksid oksidase og vitamin C i å beskytte cellene. Imidlertid er katalase og SOD store molekyler. De har ikke samme rolle som vitamin C (askorbat), som er et lite molekyl, når det gjelder å donere elektroner til hvilken som helst ROS den kommer i kontakt med. Dette gjelder oksidert vitamin E og mange andre molekyler som kan bli skadd av ROS intra- eller ekstracellulært.25
Vitamin C styrker immunforsvaret og stimulerer immuncellenes ”jakt” på fiender, vekst og aktiviteten til immunceller som makrofager, lymfocytter og naturlige dreperceller (NK-celler), slik at kroppen kan bekjempe infeksjoner mer effektivt.25
Vitaminet er også kofaktor i en rekke biokjemiske reaksjoner, blant annet i syntesen av et viktig proteoglykan kalt aggrekan26 og kollagen. Aggrekan er nødvendig for å danne tverrforbindelser av lange fibre til en 3D-matrise, for absorpsjonen av jern, for omsetning av mange viktige biokjemikalier inkludert karnitin og signalstoffer i hjernen (for eksempel noradrenalin og serotonin). Derfor er vitamin C viktig for å komme seg etter skader forårsaket av virus- eller bakterieinfeksjoner, så vel som for normal funksjon av hjernen og mange andre viktige biokjemiske omdanningsveier.25
Når kroppen opplever alvorlig stress, for eksempel når den kommer seg etter eksponering for giftstoffer, kirurgi eller SARS, kan nivået av vitamin C tømmes slik at det ikke kan utføre direkte eller indirekte antioksidantfunksjoner eller andre spesifikke oppgaver som kofaktor i biokjemiske reaksjoner. Dette kan igjen tømme kroppen for andre antioksidanter, slik som GSH og vitamin E, noe som i celler kan forårsake oksidative skader som de normalt forhindrer.
Ved høydosert intravenøs tilførsel av vitamin C antas vitaminet å fungere som en prooksidant i visse celletyper, noe som gjør det mulig å drepe dem. Dette kan skje ved noen typer kreft og alvorlige betennelser.27,28,29,30,31,32,33,34
Totalt sett har vitamin C en rekke egenskaper som andre intracellulære antioksidanter ikke har. Vitaminet vedlikeholder intracellulære antioksidanter og er en nødvendig kofaktor i mange viktige biokjemiske reaksjoner i mange organer i kroppen.
Dosering av vitamin C: effekter
IVC kan gi mye høyere blodnivå enn orale doser. Imidlertid når vitamin C et høyt nivå når det gis intravenøst, for deretter å falle raskt. Selv om infusjon i en vene kan gis kontinuerlig, utføres dette sjeldnere enn doser gitt i intervaller. Orale doser som tas regelmessig i delte doser gjennom dagen kan opprettholde et jevnt, men noe lavere nivå.30,31,32,33,34,35
Vitamin C etter oral dosering antas å ha en antioksidantfunksjon. Høyere doser intravenøst antas å forårsake en prooksidativ tilstand i kreftceller, som mangler antioksidantenzymer. Det høye nivået genererer hydrogenperoksid (H2O2) og andre frie radikaler og kan forårsake celledød. Siden vitamin C har liknende struktur som glukose (sukker), vil kreftceller, som har høy metabolsk aktivitet og tar opp store mengder sukker, også ta opp store mengder vitamin C. Dette antas å være en av mekanismene for at høydosert vitamin C motvirker kreft.28–35
I andre celletyper med lavere stoffskifte, men som har antioksidative enzymer, forårsaker de samme høye dosene ikke en prooksidant tilstand, men opprettholder en antioksidant tilstand. Samme blodnivået av vitamin C ser ut til å fungere ulikt i forskjellige celletyper.
Absorpsjonen etter orale doser reguleres av blodnivået. Når blodnivået er høyt, er opptaket fra tarmen lav, men den kan øke under sykdom når blodnivået synker på grunn av oksidativt stress. I tillegg reguleres blodnivået fra små orale doser (100–200 mg) av nivåavhengig aktiv transport i nyrene, som opprettholder et terskelplasmanivå på 50–100 µM (µmol/L), mens resten skilles ut i urinen. For orale doser på 500–5000 mg eller mer kan opptaket bli mye lavere (50 prosent og ned mot 10 % eller mindre), avhengig av blodnivå og oksidativt stress [og hvor raskt det inntas, red.anm.]. Blodnivået fra en oral dose kan ta opptil flere timer for å nå toppen. Derfor kan høyere orale doser inntatt med intervaller gjennom dagen (f.eks. 3–10 g/dag i oppdelte doser) gi høyere plasmanivåer (200–400 µmol/l). Intravenøs tilførsel av 1–200 g vitamin C kan i løpet av 1–2 timer gi plasmakonsentrasjoner på opptil 20 mmol/l, opptil 100 ganger mer enn mulig ved oral dosering. Imidlertid faller toppnivået 50 prosent hver halvtime. For å opprettholde et relativt konstant høyt nivå kreves derfor infusjoner med korte intervaller eller kontinuerlig. Til sammenlikning varierer blodsukkeret mellom 4 mmol/l og 6 mmol/l for friske personer.30–32
En enkelt høy dose kan tilsynelatende gi anti- og prooksidative faser. Med slik kunnskap kan man justere dosene ved behandling av kreft og tidspunktet for infusjoner for å opprettholde en prooksidativ effekt. Selv en kortvarig økning i vitamin C-nivået fra en infusjon kan ha en langvarig fysiologisk effekt, slik som å gi en direkte viral inaktivering og oppregulering av immunkaskader.
Forebygging av virusinfeksjoner
Vitamin C i kapsler (krystaller av askorbinsyre eller natriumaskorbat) inntatt med vann eller juice i orale doser fra 200 mg/d til 10 g/d brukes for å forhindre virus- og bakterieinfeksjoner. Øvre grense for en oral dose defineres gjerne som ”magetoleransen”, det vil si den dosen som absorberes i tarmen uten å forårsake løs mage eller diaré. Dosen bestemmes av kroppens behov for å frakte vitaminet fra tarmen inn i blodomløpet. Siden nivået av vitamin C i kroppen varierer med nivået av oksidativt stress, varierer også mengden som absorberes fra tarmen.32–35
Mange tåler orale doser på 1–3 g/dag, noe som kan opprettholde et relativt konstant nivå i blodet. Noen organer (f.eks. lever, hjerne, øyne, osv.) transporterer vitamin C aktivt for å opprettholde et høyere nivå enn i blodet. Dette antas å redusere risikoen for virusinfeksjon ved at det hjelper immunforsvaret til å oppdage og ødelegge for eksempel virus som angriper neseslimhinnene, halsen og lungene. Orale doser vitamin C direkte kan også ødelegge virus direkte.33
Liposomal tilførsel
Liposomalt tilført vitamin C blir absorbert av en annen mekanisme i tarmen enn pulver [innkapslet i små fettkuler opptas vitaminet som fett. Red. anm.]. Liposomene som inneholder vitamin C, kan binde seg direkte til tarmcellene for å frigjøre innholdet av vitaminet, som ikke krever aktiv transport. Derfor er det maksimale nivået fra orale doser liposomal vitamin C høyere enn fra pulver. Begge former kan tas sammen for å øke nivået i blodomløpet opp til 400–600 µM, vesentlig høyere enn bare oralt.33
Høydosert IVC: behandling ved alvorlig stress
Ved alvorlig sjokk, traumer eller blodforgiftning kan blodkonsentrasjonen av askorbat falle til nær null. For å gjenopprette nivået må gramdoser tilføres.34 Vitamin C er gitt i slike doser både oral og intravenøst for å behandle lungebetennelse og alvorlige betennelse forårsaket av covid-19. Noen protokoller har spesifiserte intravenøse doser på 1–3 g etter behov gitt i intervaller gjennom dagen. Andre protokoller anbefaler 10–20 g daglig i dager eller uker, og til og med 50–100 gram etter behov i flere dager.9–24
Ved alvorlige lungeinfeksjoner genererer en ”cytokinstorm” reaktive oksygenmolekyler (ROS) som effektivt kan behandles med doser på 30–60 gram. Samtidig kan det relativt høye nivået av vitamin C stimulere hvite blodceller (nøytrofile, makrofager, lymfocytter, B-celler, NK-celler) til mer effektiv ”jakt” på mikrober.17–23
Høye doser oral vitamin C
Når kroppen er utsatt for kraftig stress, kan 20 g/d eller til og med 50–100 g/dag i delte doser tolereres overraskende godt fordi vitaminet blir brukt opp når det bidrar til å lindre en kritisk betennelse, for eksempel en SARS-lungebetennelse. I dette tilfellet vil blodnivået ikke stige mye over 200–300 µmol/l, selv om en mye lavere oral dose under normale omstendigheter ville gi samme blodnivå. Årsaken er at vitamin C oksideres i prosessen med å angripe inflammatoriske mikrober, for eksempel virus, slik at mer vitamin C tas opp fra tarmen enn normalt. I området med høye orale doser anses vitamin C å fungere som en antioksidant.31–34
Jern som prooksidant
Jern kan virke sammen med vitamin C og forårsake en kraftig oksidasjonsreaksjon (Fentonreaksjon) som genererer frie radikaler. For individer med for mye jern kan vitaminet generere hydrogenperoksid i hele kroppen. Normalt begrenses slike reaksjoner av katalase, som bryter ned hydrogenperoksid til vann og oksygen. Noen virus inneholder imidlertid et jernatom som i nærvær av vitamin C kan denaturere viruset. Derfor antas at vitamin C kan fungere som antioksidant for noen organer og celletyper, og som prooksidant for andre celletyper (kreftceller) og for eksempel virus. Likevel antas vitaminet også å være i stand til å ”nøytralisere” virus siden deres bindingssteder inneholder frie radikaler.33,36
Pro- kontra antioksidant
Den doble virkningen som anti- og prooksidant antas å være dose- og nivåavhengig. Hvilken dose er best, gitt at en lav IV-dose antas å fungere antioksidativt, mens en høy dose antas å virke prooksidativt? Hva fungerer best mot virus? Den spesifikke kreftdrepende dosen antas å være i det høye prooksidative området, men det er ikke kjent hvilke orale eller intravenøse doser som er best for å behandle virus. En enkelt, relativt lav intravenøs dose kan tilsynelatende øke blodnivået forbigående og fungere både antioksidativt og prooksidativt, for deretter å virke antioksidativt. Kontinuerlig eller intravenøs dosering i korte intervaller kan gjøre det mulig å dra nytte av alle direkte og indirekte antivirale mekanismer til askorbat. For eksempel kan doser på 10 gram hver 6. time være nyttig.
D-vitamin og sink
Mange studier har vist effekten av vitamin D (50–125 µg/d) i å motvirke virusinfeksjoner. Nivået hos influensapasienter er lavere enn blant friske. Alle som ikke tar tilskudd av vitamin D, har lavest nivå i kroppen om vinteren og tidlig på våren, det vil si i influensasesongen. I en studie av eldre pasienter innlagt på sykehus hadde de med lungebetennelse oftere alvorlig vitamin D-mangel.37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48
Videre er sinktilskudd (20–50 mg/d) vist å hjelpe immunforsvaret i å bekjempe virusinfeksjoner, spesielt ved å hemme virusreplikasjon.25,49
Optimale doser for forebygging og behandling av covid-19
Kunnskap om doseavhengig virkning av vitamin C kan være viktig for å forebygge og behandle relativt uskyldige virusinfeksjoner og for alvorlig SARS-lungebetennelse fra covid-19 og andre influensaliknende infeksjoner. I behandling av covid-19 trenger vi sannsynligvis både antivirale og antioksidative virkninger av vitamin C. Høydosert vitamin C kan virke prooksidativt, men hvis doseringen er for høy (hva nå enn som defineres som ”for høy”), vil dette gi en prooksidativ effekt i tillegg til et allerede forhøyet oksidativt stress? Hvordan kan denne dosen begrunnes med protokoller som spesifiserer 30–50 gram intravenøst?
Etter mange tiårs studier viser data at vitamin C oralt kan forhindre virusinfeksjoner. Det ville være nyttig om USAs nasjonale helseinstitutter (NIH) undersøkte forebygging av covid-19 med oral vitamin C ved gradvis økte doser. Covid-19-infeksjoner ser ut til å vare lengre enn forkjølelse. Flere pasienter som raskt er blitt bedre med store doser vitamin C, er likevel ikke blitt helt friske, noe som tyder på at høye doser bør videreføres utover sykehusoppholdet.
Mange studier av effekten av vitamin C på infeksjoner og kreft er hemmet av ineffektive doser, varighet eller dosefrekvens. For maksimal effekt må relativt høye orale doser (10–50 g/d i delte doser) videreføres i flere/mange dager, og frekvensen må være tilstrekkelig for å gi et kontinuerlig høyt nivå i blodet. Videre er tidlig behandling av en virusinfeksjon viktig. Oral vitamin C (1 000 mg med 1–2 timers mellomrom) bør startes umiddelbart etter at symptomer på en infeksjon merkes. For alvorlig syke med lungebetennelse kan tidlig igangsetting av en protokoll være kritisk.18–22 Studier som ikke har fulgt slike regler, har ofte ikke vist god effekt.
Konklusjon
Vitamin C, både oralt og IV, er en relativt enkel og billig behandling både for personer som ikke er smittet, og alvorlig syke sykehuspasienter. Det har vist seg effektivt i behandling av mange forskjellige virusinfeksjoner, inkludert SARS-lungebetennelse. Med tidlig og høy dosering med jevne mellomrom kan vitamin C bekjempe blodforgiftning, hyperinflammasjon og en høy virusbelastning slik at akuttpasienter kan komme seg raskt. Kombinert med en generell, integrert tilnærming kan vitamin C, D, sink og andre viktige vitaminer og mineraler effektivt forebygge og behandle covid-19. En forståelse av mekanismene og relative fordeler ved forskjellige orale, liposomale og intravenøse doser trenger ytterligere studier.
Bivirkninger og forsiktighetsregler
Intravenøs askorbinsyre
IVC gis vanligvis som en isoton løsning av natriumaskorbat. Askorbinsyre kan imidlertid også gis IV med nøye forsiktighetsregler – det kan svi litt – og kan gis med magnesiumsulfat eller magnesiumklorid. Kompatible fortynningsmidler: 0,9 prosent natriumklorid (normal saltoppløsning), 0,45 prosent natriumklorid (halvparten av normal natriumoppløsning), Ringers løsning tilført melkesyre, sukker/saltoppløsninger eller sukker/Ringers løsning. Imidlertid bør glukose frarådes fordi det konkurrerer om transporten av vitamin C inn i celler, siden begge disse molekylene bruker samme membrantransportør. For intravenøs infusjon: Tilsett mye væske og tilfør langsomt. Raskere infusjonshastighet og mindre væske er også blitt brukt.18–22
Bivirkninger ved intravenøs behandling
En stor dose intravenøs askorbinsyre kan senke blodets konsentrasjon av glukose, kalium og kalsium.
En væskeoverbelastning fra en serie infusjoner kan forårsake hjertesvikt.
Blodsukkermålinger kan gi feilaktig avlesning på grunn av vitamin C, siden glukose har nesten samme form som vitaminet.29
Det er viktig å overvåke blodsukkeret (ikke med glukometer) og Na-, K-, Ca-nivåer hvis pasienten har symptomer på lavt blodsukker etter høy dose (syre eller bufret).
Det er ikke nødvendig å sjekke serumaskorbatnivået, som aldri har vært funnet utrygt. Begrunnelsen for å kontrollere serumaskorbat er å sørge for et effektivt nivå – noe som avhenger av alvorlighetsgraden av det kliniske bildet.
Bivirkningene av høye doser virker minimale. I en studie av ~9000 pasienter rapporterte bare ~1% om mindre bivirkninger, inkludert slapphet, tretthet, endring i mental status og irritasjon i blodårene. Nyere forsøk med høye doser har ikke vist noen bivirkninger utover det man kan forvente av en underliggende sykdom eller ved bruk av cellegifter.29
Oksalat fra vitamin C
Selv om nedbryting av vitamin C kan danne små mengder oksalat, bidrar det hos friske ikke til å dannes kalsiumoksalatstein i nyrene. 29,50 De viktigste kildene til oksalat er kålplanter (brokkoli, rosenkål, kål, blomkål), rabarbra, te, mandler og (mørk) sjokolade. Oksalater bindes til kalsium (melkeprodukter), matvarer tilsatt kalsium og kalsiumtilskudd. Generelt kan man forhindre oksalatstein når man tar oral vitamin C ved å drikke tilstrekkelig mengde væske og unngå høye kalsiumnivåer i kosten. Magnesiumtilskudd (300–500 mg/dag i malat-, citrat- eller kloridform) forhindrer at kalsium binder seg til oksalat og danner nyrestein.51,52
G6P6-mangel, hemokromatose
For noen individer med mutasjon i glucose-6-fosfatdehydrogenasegenet kan høye nivåer av vitamin C i blodet forårsake anemi og nedbryting av røde blodlegemer. Denne genvarianten finnes mest hos individer fra Afrika eller Midtøsten. Hvis du har denne sjeldne lidelsen, kan det være lurt å begrense dosen vitamin C. Moderate doser antas å være akseptabelt. Før du tar tilskudd eller IVC-terapi, kan det være lurt å diskutere problemet med legen.29,53
Vitamin C- behandling mot hiv
Linus Pauling (1901–1994) forsket på hiv i årene før han døde. Med private midler og bidrag fra en japansk stiftelse startet han in vitro-eksperimenter på effekten av vitamin C mot hiv. I 1990 publiserte han resultatene, som viste at replikasjonen (multipliseringen) av hiv ble redusert mer enn 99 prosent med vitamin C.59
En av medforfatterne, dr.med. Raxit Jariwalla,55 sa at de sammenliknet effekten av vitamin C med hiv-medikamentet azimotymidin (AZT). I denne in vitro-testen ble cellekulturene forbehandlet med askorbinsyre eller AZT. De fant at den kunstig induserte enzymaktiviteten, et mål på hiv-replikasjon, ble sterkt redusert med vitamin C (jo høyere konsentrasjon, desto sterkere effekt). Hiv-medikamentet AZT hadde ingen signifikant virkning.56
Kilder:
1. Rationale for vitamin C treatment of COVID-19 and other viruses. OMNS 3.4.2020. www.orthomolecular.org/resources/omns/v16n21.shtml
2. Passwater RA. The science of vitamin C research on optimizing blood and cellular levels. 27.6.2018. https://wholefoodsmagazine.com/columns/vitamin-connection/the-science-of-vitamin-c-research-on-optimizing-blood-and-cellular-levels/
3. Fonorow O. Bioavailability of ascorbic acid. Townsend Letter 22.6.2020. https://www.townsendletter.com/article/online-unexpected-oral-vitamin-c-response/
4. The 10 deadliest epidemics throughout history. Health24.com 28.9.2017.
https://www.health24.com/medical/infectious-diseases/news/the-10-deadliest- epidemics-throughout-history-20170928
5. Martinez K. The worst outbreaks in U.S. history. Healthline.com 24.3.2020. https://www.healthline.com/health/worst-disease-outbreaks-history
6. List of Epidemics. https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_epidemics
7. Fauci AS, Lane HC, Redfield RR. Covid-19 – Navigating the unchartered. NEJM 2020; 382: 1268–9. https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMe2002387.
8. Fauci AS. You don’t make the timeline, the virus does. 26.3.2020. https://www.youtube.com/watch?v=xkyO1DTqoWQ&t=565s
9. Gage J. New York hospitals giving patients 16 times the daily recommended dose of vitamin C to fight coronavirus. Washington Examiner 3.3.2020. https://www.washingtonexaminer.com/news/new-york- hospitals-giving-patients-16-times-the-daily-recommended-dose-of-vitamin-c- to-fight-coronavirus.
10. Frieden T. Former CDC Chief Dr. Tom Frieden: Coronavirus infection risk may be reduced by vitamin D. 2020. https://www.foxnews.com/opinion/former- cdc-chief-tom-frieden-coronavirus-risk-may-be-reduced-with-vitamin-d
11. Cheng R. Can early and large dose vitamin C be used in the treatment and prevention of COVID-19? Medicine Drug Discovery 2020. In Press, Journal Pre-proof. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2590098620300154.
12. Mongelli L, Golding B. New York hospitals treating coronavirus patients with vitamin C. NY Post 24.3.2020. https://nypost.com/2020/03/24/new-york-hospitals-treating-coronavirus- patients-with-vitamin-c. www.orthomolecular.org/resources/omns/v16n21.shtml
13. Cheng R. NY Hospitals’ use of Vit C is applaudable, but the dosage is too small. 2020. https://www.youtube.com/watch?v=NBbbncTR-3k.
14. Cheng R. Shanghai expert consensus on COVID-19 treatment. Shanghai Expert Group on Clinical Treatment of New Coronavirus Disease. Chinese Journal of Infectious Diseases 2020, 38: Pre- published online. DOI: 10.3760 / cma.j.issn.1000-6680.2020.0016 http://www.drwlc.com/blog/2020/03/21/shanghai-expert-consensus-on-covid- 19-treatment.
15. Cheng R. Hospital treatment of serious and critical COVID-19 infection with high-dose vitamin C. 18.3.2020. http://www.drwlc.com/blog/2020/03/18/hospital-treatment-of-serious-and- critical-covid-19-infection-with-high-dose-vitamin-c
16. Lichtenstein K. Can vitamin C prevent and treat Coronavirus? MedicineNet 3.9.2020. https://www.medicinenet.com/script/main/art.asp?articlekey=228745.
17. Hemilä H, Chalker E. Vitamin C may reduce the duration of mechanical ventilation in critically ill patients: a meta-regression analysis. Journal of Intensive Care 2020; 8: 15. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/32047636.
18. Kashiouris MG, L´Heureux M, Cable CA mfl. The emerging role of vitamin C as a treatment for sepsis. Nutrients 2020; 12; pii: E292. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31978969.
19. ZhiYong Peng. Vitamin C infusion for the treatment of severe 2019-nCoV infected pneumonia. Zhongnan Hispital 2020. https://clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT04264533
20. Li J. Evidence is stronger than you think: a meta-analysis of vitamin C use in patients with sepsis. Critical Care 2018; 22: 258. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30305111
21. Hemilä H, Louhiala P. Vitamin C may affect lung infections. Journal of the Royal Society of Medicine 2007; 100: 495–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2099400
22. Cheng R. Successful high-dose vitamin C treatment of patients with serious and critical COVID-19 infection. OMNS 18.3.2020. http://orthomolecular.org/resources/omns/v16n18.shtml
23. Erol A. (2020) High-dose intravenous vitamin C treatment for COVID-19. OMNS 21.3.2020. http://orthomolecular.org/resources/omns/v16n19.shtml
24. Player G, Saul AW, Downing D mfl. Published research and articles on vitamin C as a consideration for pneumonia, lung infections, and the novel coronavirus (SARS-CoV-2/COVID-19). OMNS 2020. http://orthomolecular.org/resources/omns/v16n20.shtml
25. Gropper SS, Smith JL. Advanced nutrition and human metabolism. 6. utg. Wadsworth: Cengage Learning 2013.
26. Kiani C, Chen L, Wu YJ mfl. Structure and function of aggrecan. Cell Research 2002; 12: 19–32. https://www.nature.com/articles/7290106
27. Cameron E, Pauling L. Supplemental ascorbate in the supportive treatment of cancer: Prolongation of survival times in terminal human cancer. PNAS 1976; 73: 3685–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1068480.
www.orthomolecular.org/resources/omns/v16n21.shtml 8/12
28. Cameron E, Pauling L. Supplemental ascorbate in the supportive treatment of cancer: reevaluation of prolongation of survival times in terminal human cancer. PNAS 1978; 75: 4538–42. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/279931
29. Carr AC, Cook J. Intravenous vitamin C for cancer therapy – identifying the current gaps in our knowledge. Frontiers in Physiology 2018; 9: 1182. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30190680
30. Ried K, Travica N, Sali A. The acute effect of high-dose intravenous vitamin C and other nutrients on blood pressure: a cohort study. Blood Press Monitoring 2016; 21: 160–7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26910646
31. Hickey S, Roberts HJ, Cathcart RF. Dynamic flow: a new model for ascorbate. Journal of Orthomolecular Medicine 2005; 20: 237–44. http://orthomolecular.org/library/jom/2005/pdf/2005-v20n04-p237.pdf
32. Cathcart RF. The method of determining proper doses of vitamin C for the treatment of disease by titrating to bowel tolerance. Journal of Orthomolecular Psychiatry 1981; 10: 125–32. http://orthomolecular.org/library/jom/1981/pdf/1981-v10n02-p125.pdf
33. Levy TE. Primal panacea. Henderson, NV: Medfox Publishing, 2011.
34. Berger MM. Vitamin C requirements in parenteral nutrition. Gastroenterology 2009; 137: S70–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19874953.
35. https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/f/fentonreaksjoner.html
36. Jalalzadeh M, Shekari E, Mirzamohammadi F mfl. Effect of short-term intravenous ascorbic acid on reducing ferritin in hemodialysis patients Indian Journal of Nephrology 2012. 22: 168–73. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23087549
37. Grant WB, Giovannucci E. The possible roles of solar ultraviolet-B radiation and vitamin D in reducing case-fatality rates from the 1918–1919 influenza pandemic in the United States. Dermatoendocrinology 2009; 1: 215–19. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20592793
38. Dancer RC, Parekh D, Lax S mfl. Vitamin D deficiency contributes directly to the acute respiratory distress syndrome (ARDS). Thorax 2015; 70: 617–24. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25903964
39. McGreevey S, Morrison M. Study confirms vitamin D protects against colds and flu. Harvard Gazette 15.2.2017. https://news.harvard.edu/gazette/story/2017/02/study-confirms-vitamin-d- protects-against-cold-and-flu
40. Mamani M, Muceli N, Ghasemi Basir HR mfl. Association between serum concentration of 25-hydroxyvitamin D and community-acquired| pneumonia: a case-control study. International Journal of General Medicine 2017; 10: 423–29. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29180888
41. Lu D, Zhang J, Ma C mfl. Link between community- acquired pneumonia and vitamin D levels in older patients. Zeitschrift für Gerontologie and Geriatrie 2018; 51: 435–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28477055
42. Slow S, Epton M, Storer M mfl. Effect of adjunctive single high- dose vitamin D3 on outcome of community-acquired pneumonia in hospitalised adults: The VIDCAPS randomised controlled trial. Scientific Reports 2018; 8: 13829. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30218062.
www.orthomolecular.org/resources/omns/v16n21.shtml
43. Brance ML, Miljevic JN, Tizziani R mfl. Serum 25-hydroxyvitamin D levels in hospitalized adults with community-acquired| pneumonia. Clinical Respiration Journal 2018; 12: 2220–7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29570946
44. Zhou YF, Luo BA, Qin LL. The association between vitamin D deficiency and community-acquired pneumonia: A meta-analysis of observational studies. Medicine (Baltimore) 2019; 98: e17252. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31567995
45. Shirvani A, Kalajian TA, Song A mfl. Disassociation of Vitamin D´s calcemic activity and non-calcemic genomic activity and individual responsiveness: a randomized controlled double-blind clinical trial. Scientific Reports 2019; 9: 17685. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31776371
46. Gombart AF, Pierre A, Maggini S. A review of micronutrients and the immune system – working in harmony to reduce the risk of infection. Nutrients 2010; 12. pii: E236. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31963293
47. Grant WB, Anouti FA, Moukayed M. Targeted 25-hydroxyvitamin D concentration measurements and vitamin D3 supplementation can have important patient and public health benefits. European Joural of Clinical Nutritition 2020; 74: 366–6. https://doi.org/10.1038/s41430-020-0564-0
48. Grant WB, Lahore H, McDonnell SL mfl. Evidence that vitamin D supplementation could reduce risk of influenza and COVID-19 infections and deaths. Nutrients 2020; 12: 988. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32252338/
49. Case HS. Orthomolecular nutrition for everyone: megavitamins and your best health ever. New York, NY: Turner Pubslishing company, 2007.
50. Prier M, Carr AC, Baillie N. No reported renal stones with intravenous vitamin C administration: a prospective case series study. Antioxidants (Basel) 2008; 7: pii: E68. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29883396.
51. Dean C. The magnesium miracle. 2. utg. New York: Ballantine Books 2017.
52. Levy TE. Magnesium: reversing disease. Henderson, NV: Medfox Pub 2019.
53. Saul AW. Glucose-6-phosphate dehydrogenase deficiency http://doctoryourself.com/G6PD.html. https://ghr.nlm.nih.gov/condition/glucose-6-phosphate-dehydrogenase- deficiency.
54. Harakeh S, Jariwalla RJ, Pauling L. Suppression of human immunodeficiency virus replication by ascorbate in chronically and acutely infected cells. PNAS 1990; 87: 7245–9. https://www.pnas.org/content/87/18/7245
55. https://www.dr-rath-foundation.org/2008/10/biography-raxit-j-jariwalla-phd/
56. Harakeh S, Jariwalla RJ. Ascorbate effect on cytokine stimulation of HIV production. Nutrition 1995; 11: 684–7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8748252.
/wcm_restrict]
