Skip to main content

Stort mangfold av tarmbakterier hos urbefolkninger

I 2015 er det kommet to nye, viktige studier av tarmfloraen til jegere og sankere og andre tradisjonelle samfunn. De viser et langt større mangfold i tarmen enn folk flest har i vår kultur.

Tekst Iver Mysterud     Foto Sergey Uryadnikov/Shutterstock

Menneskets tarmflora har stor betydning for opptaket av næringsstoffer, stoffomsetninga, immunfunksjon og motstand mot sykdommer, og den varierer med kostholdet, livsstilen og miljøet vi befinner oss i. Vår art har i størstedelen av historien levd som jegere og sankere. Hvordan er egentlig tarmfloraen til slike folkegrupper sammenliknet med mennesker i industrisamfunn? Dette ble første gang undersøkt i 2014 med en analyse av avføring fra 27 hadzaer i Tanzania. Mikrofloraen i deres avføring ble sammenliknet med 16 italienere som levde på et såkalt middelhavskosthold. Hadzaene viste seg å ha langt flere ulike mikrober i tarmen enn italienerne.1

I 2015 er to nye studier blitt publisert. Den første undersøkte tarmfloraen til en gruppe yanomamöindianere i regnskogen i Amazonas som ikke hadde vært i kontakt med vestlig kultur og livsstil.2 Den andre studerte to innfødte folkegrupper på Papua Ny-Guinea.3

Yanomamö

I 2009 reiste en gruppe forskere og en medisinsk gruppe fra regjeringa i Venezuela med helikopter til en fjerntliggende yanomamöstamme på grensa mellom Venezuela og Brasil. Denne stammen hadde året før blitt observert fra helikopter for første gang. Disse indianerne og deres forgjengere hadde levd som jegere og sankere i mer enn 11 000 år i et fjellområde i regnskogen, og dette var første gang denne stammen hadde direkte kontakt med utenforstående.

LES OGSÅ  Ukeslutt: Litt om apers tarmflora, mest om korona.

Forskerne samlet avføringsprøver fra 12 av innbyggerne samt bakterieprøver av munnhulen og huden på underarmen hos noen flere individer, og disse ble sendt til USA for analyse. Prøvene viste at indianerne hadde mye større bakteriemangfold i tarmen og på huden enn noen annen menneskegruppe til da var dokumentert å ha.

Selv om indianerne ikke var eksponert for syntetisk antibiotika før 2009, hadde de likevel gener for antibiotikaresistens i tarmfloraens gener (tarmmikrobiomet). Hvordan disse genene har kommet dit, er ikke avklart. At jegere og sankere i utgangspunktet har gener for antibiotikaresistens, kan imidlertid forklare hvorfor det er så lett for bakterier å utvikle resistens mot moderne antibiotika.

I tillegg til at urfolk har et annet kosthold enn vi har, kan hyppig bruk av antibiotika være en grunn til at tarmfloraen hos mennesker i moderne samfunn er annerledes og har mindre mangfold enn mennesker som lever av jakt og sanking. Kanskje er dette også én årsak til at det kan oppstå kronisk sykdom i kjølvannet av endret tarmflora. Disse indianerne fikk først tilgang på antibiotika i 2009, og det vil derfor være interessant å sammenlikne tarmfloraen før og etter innførsel av antibiotika.

Innfødte på Papua Ny-Guinea

Andre forskere er ikke overbevist om at bruk av antibiotika er hovedgrunnen til at mangfoldet av bakterier er lavere i Vesten. De to innfødte befolkningene på Papua Ny-Guinea bruker antibiotika regelmessig. Like fullt har de stort mangfold i sin tarmflora, det vil si at de hadde nesten 50 arter i tarmen, men som var fraværende hos en kontrollgruppe nordamerikanere. Amerikanerne hadde bare fire arter som manglet i tarmfloraen til folk på Papua Ny-Guinea. Det er mulig at hygieniske forhold i vestlige samfunn kan forhindre at noen arter ender opp i våre tarmer. Bakterier sprer seg lettere fra person til person på Papua Ny-Guinea fordi disse samfunnene ikke har kloakksystemer og rent drikkevann. Selv om rent drikkevann er viktig for å hindre spredning av infeksjoner, vil slike hygienetiltak samtidig forhindre at tarmbakterienes gener utveksles med vertens gener.

LES OGSÅ  Mageproblemer/diaré

Kanskje er det slik at lavere mangfold i tarmen er en liten pris vi må betale for at vi totalt sett har bedre helse. Selv om folk på Papua Ny-Guinea har mye lavere forekomst av allergier og autoimmunsykdommer, har de kortere forventet levealder og høy spedbarnsdødelighet på grunn av infeksjoner og parasitter. I framtiden kan det være hensiktsmessig å utvikle strategier som reduserer spredning og overføring av sykdomsframkallende mikroorganismer, samtidig som man støtter opp under spredning av gunstige bakterier.

For øvrig var det større variasjon blant nordamerikanerne enn mellom folk på Papua Ny-Guinea. Det betyr at tarmfloraen til folk på Papua Ny-Guinea var mer lik hverandre enn tarmfloraen til folk i USA var.

Avslutning

Studien av hadzaer i Afrika fra 20141 og studiene av yanomamö fra Sør-Amerika og av innfødte på Papua Ny-Guinea fra 20152,3 viser at jegere og sankere og innfødte folkegrupper har større mangfold i tarmen enn folk med vestlig livsstil. Det er noe med vår livsstil og miljøet som har bidratt til redusert mangfold av bakterier i tarmen. I hvilken grad dette skyldes ulikt kosthold, bruk av syntetisk antibiotika og/eller gode hygieniske forhold – eller kombinasjoner av slike faktorer – er opp til framtidig forskning å avklare.

Forskning på tarmflora, helse og sykdommer er inne i en rivende utvikling, og det kan forventes å komme mange studier som undersøker folk med en livsstil ulik vår. Det haster med å få studert de få gjenlevende urbefolkningene som ikke eller i liten grad er påvirket av vestlig kosthold, medikamentbruk og øvrig livsstil. Forskning i kommende år vil utvilsomt kaste nytt lys over viktige sammenhenger mellom tarmflora, helse og sykdom.

LES OGSÅ  Individuell blodsukkerrespons på samme type mat

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Tidligere artikler om tarmbakterier og tarmhelse»] Laupsa-Borge J. Surt og sunt. VOF 2014; 5 (4): 52-6.
Mysterud I. Bakterienes betydning i kroppen. VOF 2014; 5 (4): 38-9.
Mysterud I. Hvordan dannes spedbarns tarmflora? VOF 2014; 5 (4): 40-1.
Mysterud I. Tarmfloraen hos jegere og sankere. VOF 2014; 5 (4): 42-3.
Mysterud I. Tarmhelse og sykdom. VOF 2014; 5 (4): 44-7.
Mysterud I. Tester for tarmhelse. VOF 2014; 5 (4): 48-51.
Mysterud I. Kunstige søtstoffer koblet til fedme. VOF 2014; 5 (7): 20-1.
Poleszynski DV, Storaker B. Kan tilskudd av probiotika anbefales? VOF 2014; 5 (8): 10-3.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Schnorr SL, Candela M, Rampelli S mfl. Gut microbiome of the Hadza hunter-gatherers. Nature Communications 2014; 5: 3654. http://www.nature.com/ncomms/2014/140415/ncomms4654/full/ncomms4654.html

2.  Clemente JC, Pehrsson EC, Blaser MJ mfl. The microbiome of uncontacted Amerindians. Science Advances 2015; 1: e1500183. http://advances.sciencemag.org/content/1/3/e1500183

3.  Martínez I, Stegen JC, Maldonado-Gómez MX mfl. The gut microbiota of rural Papua New Guineans: composition, diversity patterns, and ecological processes. Cell Reports 2015; 11: 527-38. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25892234


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner