Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Støy – et glemt miljøproblem

Støy – et glemt miljøproblem

Omkring 1,7 millioner personer plages av støy i Norge. Det er derfor en omfattende oppgave for Norsk forening mot støy å hjelpe dem som oppsøker dem for råd og veiledning.

Tekst Hanne Herrman     Foto Shutterstock


Mine hjertesaker

Norsk forening mot støy ble etablert 1963 og har rundt 1000 medlemmer. Her forteller daglig leder Hanne Herrman om organisasjonen og hva den er opptatt av. 

Norsk forening mot støy er en nasjonal miljøorganisasjon med tilholdssted i gamle Oslo Hospital i Gamlebyen i Oslo. Foreningen holder åpent hver dag og tilbyr råd og veiledning per e-post og telefon til alle som tar kontakt. Vi låner ut en støymåler mot depositum til våre medlemmer.

 Foreningen arbeider ut fra et helhetlig perspektiv der samarbeid med andre organisasjoner står sentralt. Vi ønsker et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for miljøtiltak der kost-/nytteberegninger er en del av saksgrunnlaget – og der de ikke-kvantifiserbare verdiene av mindre støy får en sentral plass. Samtidig er det slik at det er tall for hva dårlig miljøpolitikk koster i helsekroner. Vår nye helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre har rett i at helsepolitikk er mer enn å være på sykehus; det inkluderer forebyggende og helsefremmende arbeid i lokalsamfunn.

En av landets eldste miljøorganisasjoner

Annonse:

Norsk forening mot støy (opprinnelig Norsk forening mot støyplager) ble stiftet i 1963 med nå avdøde sosialantropolog Jan Brøgger som leder. Han var da generalsekretær i Norges Landsforening for Mentalhygiene. Foreningens formål var den gangen ”ved opplysning og ved stimulering av praktiske og vitenskapelige tiltak å arbeide for å redusere sjenerende støy av enhver art”.

Til det første styremøtet oppnevnte både Norges Industriforbund og Norsk Husmorlag medlemmer til det nye styret, og kjente personer som Karl Evang (1902-81) og Tor Aspengren (1917-2004) sluttet sammen med Brøgger opp om initiativet.

 Foreningen har fra starten vært ledet av et styre og et sakkyndig råd. Foreningens arbeid for å samarbeide og vinne gjennomslag har siden fulgt samme organisatoriske vei med styre, sakkyndig råd og et sekretariat der det per i dag arbeider tre personer.

Norsk forening mot støy mottar offentlig støtte fra Klima- og forurensningsdirektoratet via Miljøverndepartementet. Foreningen utgir det halvårlige tidsskriftet Støydemper’n – tidsskrift for gode lydmiljøer.

Vår formålsparagraf

Foreningens arbeid er nedfelt i § 2 i vedtektene:

Foreningen skal bidra til å redusere og forebygge støybelastning og støyplager i Norge, for derved å sikre en bedre helse og livskvalitet. Dette skal blant annet skje gjennom å opplyse og veilede om støyproblemer i samfunnet, og arbeide for å redusere disse. I sitt arbeid skal foreningen være en aktiv og løsnings-orientert samfunnsaktør for gode lydmiljøer.

Støy er et tema som opptar mange. Det er vi glade for. For hva gjør man når man plages av støy? Hvem henvender man seg til? Har det offentlige et ansvar? Til det er svaret ”ja”. Støy hører inn under det miljørettede helsevernet. Alle kommuner plikter både å forebygge mot støyplage og hjelpe støyplagede. Avdeling for miljørettet helsevern er første instans når man trenger hjelp. Viktige regelverk er T-1442 om støy i arealplanlegging1 og Folkehelseloven.2   Mange andre viktige regelverk og forskrifter er dessuten knyttet til boligstandard og tekniske installasjoner. Alle disse reguleringene skal kommunene bidra til å etterleve. Likevel er det en kjennsgjerning at for mange små kommuner er det så mange oppgaver å holde styr på at kompetanse og kunnskaper ikke gjør det mulig å overkomme oppgaven. Legges det til at støy ofte omtales som det glemte forurensningsproblemet, må støyplagede innstille seg på tålmodighet og utholdenhet når de henvender seg for å få hjelp.

Negative helseeffekter

Det er bra at oppmerksomheten knyttet til gode lydmiljøer og støybekjempelse er økende nasjonalt og internasjonalt. Forskning har for lengst fastslått støyens negative helseeffekter. Støyeksponering gjør folk søvnløse, reduserer søvnkvaliteten, forårsaker depresjon, svekker læringsevnen hos barn og øker faren for hjerte- og karsykdommer.3,4

Mål for reduksjon

EU har sitt eget støydirektiv som ble innført i Norge i 2002.5 Norge har også et eget nasjonalt støymål om 10 prosent reduksjon i støyplagen innen 2020.6,7 Skal vi nå det, må det settes inn kilderettede tiltak som reduserer støyen der den kommer fra, for eksempel fra biler. Fra november 2012 innføres et eget støydirektiv for bildekk:8,9 Alle bildekk i handelen skal være miljømerket, og der skal det framgå hvilke støyegenskaper dekket har. Sammen med andre tiltak, slik som fartsreduksjon i boligområder, kjørerestriksjoner m.m., kan dette bidra til redusert støy. 

Fordi støyforurensning primært er knyttet til biltrafikk, må folk ta i bruk andre transportmidler dersom støyen skal reduseres. Det er fint å gå og sykle, det er blitt bedre å reise kollektivt, og slike transportmåter fremmer bedre helse i tillegg til å redusere støy.

Imidlertid finnes mange andre støykilder, ikke minst alle de tekniske produktene vi omgir oss med. Derfor er det viktig å ta vare på stillheten, det gode lydmiljøet. Det er viktig å tenke over det når man er hjemme. Mange mennesker plages av nabostøy. Med omtanke og hensyn kan det reduseres kraftig, slik at hjemmet kan bli en kilde til rekreasjon og hvile, noe vi alle trenger.

Støyfri dag

Norsk forening mot støy har sin merkedag på ”Støyfri dag” den siste onsdagen i april hvert år. Da deler vi ut to priser: Hedersprisen går til den eller de som har arbeidet for å redusere støyen; verstingprisen går til den eller de som har utvist sendrektighet i dette arbeidet. Prismottakere kan være enkeltpersoner eller institusjoner. I tillegg har foreningen de siste tre årene arrangert konferanse i forbindelse med Mobilitetsuken. Den markeres hvert år fra 16. til 22. september. I år var temaet for konferansen kost- og nytteberegninger ved miljøtiltak. Det var et tema som samlet mange forskjellige mennesker og fagmiljøer, og debatten var engasjert og nyttig.

Internasjonalt arbeid

Norsk forening mot støy er også engasjert i internasjonalt arbeid gjennom medlemskap i europeiske paraplyorganisasjoner. Arbeidet opp
mot EU-systemet er viktig. En del av stoffet som legges ut på vår hjemmeside, kommer fra andre land. Det finnes mange og sterke krefter som slåss mot støyforurensningen i Europa.

Alle typer støy

Norsk forening mot støy arbeider med alle slags typer støy: nabostøy, samferdselsstøy, bygg- og anleggsstøy, støy fra tekniske installasjoner og mye mer. Feltet er stort og kunnskapen likeså.

Vi ønsker alle nye medlemmer velkommen. Hos oss er enkeltpersoner, velforeninger, bedrifter og offentlige etater medlem. Gå inn på vår hjemmeside www.stoyforeningen.no og sjekk våre faktaark og medlemsinformasjon, eller ring oss hvis det er noe du lurer på eller trenger hjelp til. Vi hjelper alle.


Om forfatteren

Hanne Herrman (f. 1958) har siden 2007 vært daglig leder i Norsk forening mot støy. Hun er utdannet cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i fransk. E-post: post@stoyforeningen.no; nettside: www.stoyforeningen.no.

Kilder:

1.  http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2012/retningslinje-stoy-arealplanlegging.html?id=696317.

2.  http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html.

3.  World Health Organization, European Comission. Burden of disease from environmental noise. Quantification of healthy life years lost in Europe. Bonn: WHO Regional Office for Europe, 2011. http://www.euro.who.int/en/what-we-publish/abstracts/burden-of-disease-from-environmental-noise.-quantification-of-healthy-life-years-lost-in-europe

4.  Statens vegvesen. Helseeffekter av vegtrafikkstøy. Rapport nr. 12/2007. http://www.vegvesen.no/_attachment/60661/binary/12611

5.  http://ec.europa.eu/environment/noise/directive.htm.

6.  http://www.klif.no/Tema/Stoy/.

7.  Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet. Handlingsplan mot støy 2007-2011. 4.5.2007 (http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rapporter_planer/planer/2007/handlingsplan-mot-stoy-2007-2011.html?id=465549).

8.  http://www.stoysvakedekk.no/?artikler=i-2012-ny-europeisk-merkeordning-for-stoysvake-bildekk.

9.  http://www.bettertyres.org.uk/why-better-tyres/eu-legislation/.

You may also like
Oppdatering om stråling fra andre land
5G: Er Ericssons redning folkehelsas dødsstøt?
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier
Epikrise fra en uavklart borreliosepasient

Legg igjen et svar