Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Stråling – en undervurdert årsak til psykiske lidelser?

Stråling – en undervurdert årsak til psykiske lidelser?

Stråling nevnes sjelden som årsak til psykiske lidelser og atferdsproblemer. Like fullt påvirker stråling både psyken og atferden vår. Dette gjelder for eksempel stråling fra trådløs kommunikasjon.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Det er viktig å ha et helhetlig perspektiv når man diskuterer årsaker til problemer og lidelser. Selv om det foreligger en underliggende genetisk sårbarhet for mange vanlige lidelser i vår tid, er som regel miljøfaktorer med som en viktig del av årsaksbildet. Psykiske lidelser og atferdsproblemer kan påvirkes og forårsakes av psykososiale forhold, feilernæring (mangel på visse næringsstoffer, allergier/intoleranser, varierende blodsukker/reaktiv hypoglykemi), infeksjoner, kjemiske forurensninger, faktorer i det fysiske miljøet eller syntetiske medikamenter. Stråling hører til i det fysiske miljøet.

Mikrobølgesyndromet

Mikrobølgesyndromet, også kalt radiobølgesykdom, ble først dokumentert blant radararbeidere under 2. verdenskrig. Dette strålingsinduserte syndromet karakteriseres ved en rekke symptomer som likner dem man i moderne tid forbinder med eloverfølsomhet og eksponering for trådløs teknologi.1 Blant tallrike symptomer på mikrobølgefølsomhet finnes mange som kjennetegner psykiske lidelser og atferdsproblemer og involverer nervesystemet (kursivert): Hodepine, svimmelhet, kvalme, konsentrasjonsvansker, hukommelsestap, irritabilitet, depresjon, angst, søvnløshet, utmattelse, svakhet, skjelvinger, muskelkramper, nummenhet/ufølsomhet, en prikkende følelse i deler av kroppen, langsomme reflekser, smerter i muskler, ledd og i beina/føttene, influensaliknende symptomer og feber. Mer alvorlige reaksjoner kan omfatte epileptiske anfall, lammelser, psykoser og hjerneslag. I tillegg omfatter mikrobølgesyndromet en rekke lidelser eller plager i blant annet hjerte- og karsystemet, luftveiene, huden og øynene.

Det er utført lite forskning for å teste i hvilken grad stråling kan være årsak til psykiske lidelser og atferdsproblemer, selv om forekomsten av psykiske lidelser som depresjon har økt parallelt med en økende eksponering for mikrobølgestråling fra trådløs kommunikasjonsteknologi. En testbar hypotese er at deler av denne økningen henger sammen med stråling, og derfor er det på høy tid at forskere tar tak i problemstillingen på bred front.

Annonse:

Autisme og mobilstråling

Mange oppfatter autisme som en ”psykisk” lidelse, selv om det finnes holdepunkter for at den tilstanden kan skyldes ulike miljøfaktorer inkludert mobilstråling. Kliniske erfaringer har vist at autister som fikk fjernet tungmetaller (som kvikksølv) fra kroppen ved hjelp av kelatering, fikk redusert sine autistiske symptomer. Imidlertid klarer ikke terapeuter å hjelpe alle autister ved å fjerne tungmetaller på denne måten.

En forskningsrapport fra 2007 kastet viktig lys over noen mulige årsaker til dette.2 To forskere mente å ha funnet ut at stråling fra mobiltelefoner kan gjøre at cellemembranene i kroppen ”lukker seg”, slik at cellene ikke klarer å kvitte seg med tungmetaller. Forskerne viste at man ved å skjerme autistiske barn for mobilstråling kan hjelpe deres hjerneceller til spontant å kvitte seg med tungmetaller, altså uten kelatering. Slik skjerming alene medførte at barna fikk betydelig reduksjon i sine autistiske symptomer. Rapporten indikerte at skjerming av autistiske barn fra mikrobølgestråling, kan ha samme positive effekt som kelatering når det gjelder å få tungmetaller ut av kroppen og redusere autismesymptomer.

I den nevnte studien fungerte deltakerne som sine egne kontroller. Det burde vært utført en studie med en kontrollgruppe, der kontrollene fortsatte å oppholde seg i et strålingsmiljø for deretter å bli sammenliknet med intervensjonsgruppa. Helst burde det vært trukket lodd om hvem som skulle være med i hvilken gruppe, og det burde vært ukjent for deltagerne hvilken gruppe de var trukket ut til å være i. (Slik kan enkelt utføres hvis man har to forskjellige rom der det ene er skjermet.) Forskerne bak studien påpeker at man grunnet studiens utforming ikke kan uttale seg om andre påvirkninger (som placeboeffekter) fordi man ikke har utført studier hvor en kontrollgruppe oppholdt seg like lenge i et strålingsutsatt rom. Det er imidlertid trekk ved dette datasettet som er vanskelig å bortforklare med en hypotetisk placeborespons.

Disse forskerne mener autisme utvikler seg slik: Barn som er sårbare for autisme, har en biologisk svakhet som fører til mindre grad av metylering (påkobling av CH3-grupper) av visse molekyler i kroppen enn ønskelig. Dette gjør at de ikke klarer å skille ut tungmetaller effektivt nok. Eksponering for svak stråling forverrer problemet ved å ”lukke” cellemembranene, noe som gjør at tungmetallene blir stengt inne. Dermed forstyrres cellekommunikasjonen og fører til den kaskaden av symptomer som kjennetegner autisme.

Denne studien har kastet nytt lys over mulige årsaker til autisme, og den burde ha inspirert mange forskere til å sette i gang kontrollerte forsøk, og klinikere til å teste det i praksis. Så vidt VOF er klar over, har ingen forsøkt å etterprøve studien i et kontrollert forsøk. Et slikt forsøk bør være enkelt å gjennomføre. Med dagens økende bruk av trådløs teknologi haster det å få det gjort.

Konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet

En mulig årsak til konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet (AD/HD) er elektromagnetiske felt fra mobiltelefoner og trådløse nett. To studier indikerer at gravide kvinner som bruker mobiltelefon, har større risiko for å få barn som utvikler atferdsproblemer. Risikoen øker ytterligere hvis barnet eksponeres for mobilstråling i ung alder, for eksempel ved at det starter å bruke mobiltelefon i ung alder.3,4

En tysk studie av barn og ungdom støtter til en viss grad at bruk av mobiltelefon kan være forbundet med atferdsproblemer.5 Her ble snaut 1500 barn og vel 1500 ungdommer tilfeldig valgt ut fra et befolkningsregister fra byer i Sør-Tyskland. I tillegg til at de ble intervjuet og fylte ut et spørreskjema om atferd og psykiske problemer, bar de et dosimeter (instrument til måling av strålingsdoser) i ett døgn for å måle radiofrekvent elektromagnetisk eksponering (mobilstråling). Sju prosent av barna og fem prosent av ungdommene hadde unormal mental atferd. Det var økt risiko for atferdsproblemer hos ungdom, men ikke barn, blant den firedelen som hadde størst eksponering for mobilstråling.

Erfaringer viser at noen barn med atferdsproblemer får normal atferd når de skjermes for elektromagnetiske felt, for eksempel fra trådløst nettverk på skolen og hjemme. Selv om forskningen på dette feltet fremdeles er sparsom, finnes det mange holdepunkter for at strålingen påvirker hjerneaktiviteten og cellemembranene hos friske mennesker, og det er framsatt testbare hypoteser om virkningsmekanismer.

Denne typen stråling har økt sterkt de siste 20-30 årene og fantes ikke i det hele tatt for bare 100 år siden. Vår art har altså ikke hatt muligheten til å bli tilvent slik stråling gjennom evolusjonsprosessen.

Russisk advarsel

Den russiske nasjonalkomiteen for ikke-ioniserende stråling advarte i april 2008 mot effekter av mobiltelefonbruk. Dette gjaldt særlig gravide og deres ufødte barn, barn og ungdom. Her ble det poengtert at mobilstråling ikke bare påvirker helsa, men også aktiviteter i nervesystemet, inkludert menneskets atferd og psyke. Når man bruker en håndholdt mobiltelefon, påvirkes kort og godt brukerens hjerne.6

Mens graset gror, dør kua

Dersom man sliter med en psykisk lidelse, for eksempel depresjon, vil man nærmest per definisjon ikke ha overskudd til å ta tak i mulige årsaker i det fysiske miljøet. Dermed må pårørende, venner og ”opplyste” leger og terapeuter tre hjelpende til for å finne mulige årsaker. Stråling er åpenbart en undervurdert faktor som man bør forholde seg til.

Hva bør folk som sliter psykisk gjøre mens vi venter på mer forskning? Selv om fagfolk er uenige, mener vi at stråling bør vurderes som en av flere mulige årsaker, både på grunn av historiske erfaringer med stråling og mikrobølgesyndromet og fordi det faktisk er utført en del forskning. For eksempel kan man teste effekten av ikke å eksponeres for mobilstråling ved et opphold i et strålingsfritt område langt fra mobiltelefoner og senderantenner. Det finnes fremdeles noen områder i Norge som ikke har mobildekning, og slike områder er egnet å oppholde seg i for å teste effekten.

Les også:

Sukker og psykisk ubalanse

Psykisk syk av korn og melk? Spis steinalderkost!

Kilder:

1.  Havas M. Electromagnetic hypersensitivity: biological effects of dirty electricity with emphasis on diabetes and multiple sclerosis. Electromagnetic Biology and Medicine 2006; 25: 259-68.

2.  Mariea TJ, Carlo GL. Wireless radiation in the etiology and treatment of autism: clinical observations and mechanisms. Journal of the Australasian College of Nutritional & Environmental Medicine 2007; 26: 3-7.

3.  Divan HA, Kheifets L, Obel C mfl. Prenatal and postnatal exposure to cell phone use and behavioral problems in children. Epidemiology 2008; 19: 523-9.

4.  Divan HA, Kheifets L, Obel C mfl. Cell phone use and behavioural problems in young children. Journal of Epidemiology and Community Health 2011 (doi: 10.1136/jech.2010.115402).

5.  Thomas S, Heinrich S, von Kries R mfl. Exposure to radio-frequency electromagnetic fields and behavioural problems in Bavarian children and adolescents. European Journal of Epidemiology 2010; 25: 135-41.

6.  http://eng.cnews.ru/news/top/indexEn.shtml?2008/04/18/297775

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen

Legg igjen et svar