Skip to main content

Stråling, helse og ”kanarifuglene” blant oss

Foreningen for eloverfølsomme (FELO) arrangerte den femte konferansen om elektromagnetisk stråling og helse i april 2010. Her følger noen smakebiter.

Tekst Iver Mysterud    Foto Shutterstock

– Mye har skjedd på området eloverfølsomhet, elektromagnetisk stråling og helse, selv om vi føler at vi står på stedet hvil, sa FELO-leder Solveig Glomsrød da hun ønsket velkommen til en konferanse i Oslo i vår.1 Glomsrød påpekte at eloverfølsomme fortsatt står overfor en rekke utfordringer, men at foreningens sak begynner å nå et politisk høyere nivå. Et eksempel er stortingsrepresentant Peter Gitmarks (H) interpellasjon i Stortinget 13. januar i år om stråling og helse i anledning av resultater fra den store INTERPHONE-studien om mobiltelefoni og hjernesvulst.2

Også lokalpolitisk fattes vedtak som kommer eloverfølsomme til gode, slik som i kommunene Stavanger og Sandnes. Der skal føre var-prinsippet legges til grunn ved plassering av master, slik at boligområder skånes for sterk eksponering, og slik at alle skoler har god avstand til slike installasjoner.

 Selv om Glomsrød kunne notere seg noen lokale seire i strålingsdebatten, var hun bekymret over stadig nye strålingskilder, som fjerde generasjons mobilnett (4G) og utbyggingen av det nye nødnettet (TETRA). Hun påpekte også lyspunkter i andre land som Frankrike, der det blant annet er vedtatt forbud mot bruk av mobiltelefon i barne- og ungdomsskolen. Konferansens første hovedtaler Etienne Cendrier ga innblikk i hva som har skjedd i Frankrike og hvordan slike forbud ble oppnådd.

LES OGSÅ  Mobilstråling og hjernesvulst

Det ble også oppsummert en del sentrale forskningsresultater på helseeffekter av mobiltelefonstråling og av å bo/oppholde seg i nærheten av basestasjoner. Ikke minst ble det tatt opp hvorfor ulike studier ofte kommer til motsatte konklusjoner når det gjelder helsepåvirkning/-fare. Vitenskapshistorikere har studert hva som skjedde innenfor tobakksforskning for noen tiår tilbake. På samme måte er det nå relevant å studere hvem som finansierer forskningen på stråling og helse.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Andre bidrag fra konferansen«]Den finske forskeren Mikko Ahonen holdt to foredrag, det ene om stråling fra basestasjoner og det andre om  ”dårlig strømkvalitet” (høyfrekvent støy i strømledningene, ”skitten strøm”). Disse temaene er tidligere omtalt i VOF basert på to tilsvarende foredrag høsten 2010.3
Den svenske presten og forskeren Johan Bonander ga et historisk tilbakeblikk på hvordan tiltak for tilgjengelighet for eloverfølsomme ble til i Stockholm og i Sverige. Han hadde også en rekke meninger om forsøk på å bagatellisere eloverfølsomhet.[/gdlr_box_icon]

Deltakerne fikk også vite mer om hvordan eloverfølsomhet arter seg, hvem som rammes, og hvordan funksjonsnedsettelsen påvirker deres hverdag. Dagens eloverfølsomme kan oppfattes som kanarifugler når det gjelder effektene av ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling. I tidligere tider tok arbeidere med seg kanarifugler ned i gruvene, der de fungerte som ”varsellamper”. Hvis en kanarifugl svimte av, var det fare på ferde fordi konsentrasjonen av giftige gasser var blitt for høy, og arbeiderne måtte komme seg ut i en fart for å berge livet.

Tilsvarende får eloverfølsomme plager som majoriteten av oss så langt ikke merker noe til. Stadig mer forskning underbygger mulige negative helsekonsekvenser av slik stråling på lengre sikt, og derfor er det all grunn til å ta de eloverfølsomme på alvor. De neste som rammes kan være deg og meg.

LES OGSÅ  Eloverfølsom: Lene måtte flytte fra familien til seteren med utedo

Les også:

Hustakenes Robin Hood

Forskning på stråling, helse og eloverfølsomhet

Eloverfølsomhet et problem for mange norske


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner