Myndighetene samarbeider med media for ikke å skremme oss

Media og myndigheter unnlater å informere om mulig helsefare av elektromagnetisk stråling. Vi kan bli skremt, syke og miste tillit til myndighetene, er argumentene.

Av Dr. scient i informatikk Else Nordhagen og journalist Julia Schreiner Benito. Nordhagen er forhenværende IKT- forsker.

Den norske strategien «helt trygt» er i tråd med anbefalingene i en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) fra 2012. Der diskuteres konsekvensene av å anbefale føre-var-tiltak overfor befolkningen. I flere kapitler er det redegjort for at folk kan bli syke av helseangst når de får vite at noe er potensielt helseskadelig.

Rapporten argumenter for at det er større sannsynlighet for at folk blir sykere av helseangst enn av stråling. FHI bekymrer seg også for at folk kan miste tillit til at myndighetene ivaretar deres helse dersom de får informasjon om at stråling kan være utrygt.  

Rapporten anbefaler den strategi som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), FHI og Helsedirektoratet har: Formidle at elektromagnetisk stråling, for eksempel fra trådløs kommunikasjonsteknologi, er helt trygg.

Noen sitater fra FHI-rapporten:

«Det kan se ut til at det å få informasjon om forsiktighetstiltak, i seg selv, av mange kan tolkes som indikasjon på at det foreligger en reell fare ved aktuell eksponering, ikke minst hvis den knyttes opp mot følsomme tema som f.eks. potensiell trussel mot barns helse.

Videre ser det ikke ut til at tilliten økes ved bruk av forsiktighetsstrategier (Wiedemann og Schutz 2005; Barnettet al. 2007).
…

«Imidlertid er det ganske entydige konklusjoner i motsatt retning av ideen om at bruk av forsiktighetsstrategier vil redusere bekymring og øke tillit til myndighetene.» FHI-2012:3, side 159.

Rapporten anbefaler «å samarbeide med media»

Rapporten anbefaler å samarbeide med media om å formidle budskapet. En del av strategien er også å gå aktivt ut og motsi enhver som hevder noe annet. Et nylig eksempel er at Aftenposten ikke ville publisere annonsen nedenfor fra den frivillige organisasjonen Folkets Strålevern om den oppdaterte forskningen på temaet. Stavanger Aftenblad publiserte den.

Informasjonsarbeideren i DSA og stiftelsen ICNIRP – International Commission for Non-Ionizing Radiation Protection – prøver å dementere informasjon om helseskader av stråling. For eksempel når Gro Harlem Brundtland har fortalt om sin el-overfølsomhet.

Myndighetenes informasjon kommer i skyggen av «alternativ informasjon»

Slik argumenterer FHI for strategien: «Deler av opinionen, organisasjoner, media mv. fremmer til dels helt andre og ofte mer dramatiske budskap når det gjelder risiko for helseskader. Dette gjøres ofte på måter som synes godt i mediebildet og dermed når fram til mange, og myndighetenes/fagmiljøenes informasjon kommer til en viss grad i skyggen av den alternative informasjonen.
En bør derfor prøve å møte dette gjennom en bevisst strategi med hensyn til informasjon, kommunikasjon og samarbeid med media. Ved behov kan det vurderes spesifikt å kommentere påstander og tolkning av litteratur som settes fram, på en konstruktiv måte.» FHI2012:3, side 182

Regjeringens skjermbrukutvalg konkluderte 11. november 2024. Utvalget satte ikke klare grenser for akseptabel skjermbruk. Med unntak av de aller yngste, ga utvalget i liten grad anbefalinger om begrensninger i skjermtid.

Utvalgets mandat var å «gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.»

Dessverre var det ingen hjerneforskere blant utvalgets medlemmer, og rapporten nevner ikke biologiske skader av stråling med ett ord. Utvalgets leder har flere styreverv i bedrifter innen digital læring, som den private, nettbaserte fagskolen Medlearn. Han er ikke den eneste i utvalget som har styreverv og interesser i tekbedrifter.

Advarer mot strenge føre-var-tiltak

En ytterligere bekymring er at FHI-rapporten advarer mot for strenge føre-var-tiltak:

«[Det varsomhets]prinsippet [som denne rapporten anbefaler] innebærer ikke at eksponeringen skal bringes så lavt at samfunnsmessig gavn reduseres, f.eks. slik at nytteverdi eller økonomiske forhold forringes, eventuelt at slikt bare skjer i ubetydelig grad.» FHI rapport 2012:3 side 155

Et tankekors er at myndighetene har en streng føre-var-politikk for andre potensielt skadelige stoffer. Der ser vi ikke ordlyder som at «nytteverdi eller økonomiske forhold forringes» eller at befolkningen blir syke av angst ved føre-var-tiltak og reguleringer.

Myndighetenes strategi er å forsikre at våre grenseverdier for stråling gjør at all bruk av trådløs teknologi er helt trygt. Grenseverdiene er utarbeidet av den lille, tyske selvutnevnende stiftelsen ICNIRP. Som beviselig er inhabil og vektlegger forskning slik det passer budskapet om «trygt».

Andre lands praksis

I Danmark, Sverige og Storbritannia advares befolkningen, særlig barn, mot bruk av trådløs teknologi. I Frankrike anses faren for helseskade så stor at det er forbud mot trådløs teknologi i barnehager, skoler og sykehus. Interessant nok ga norske myndigheter føre-var-råd i 2002, men fra 2012 er rådene borte fra DSA, FHI og Helsedirektoratets nettsider.

Vi er ikke barn som må skånes!

Det vi ikke vet har vi vondt av. Det skader folkehelse og tillit når myndigheter og medier «skåner» befolkningen for viktig informasjon. Vi er ikke barn som må beskyttes, men ansvarlige voksne. Dersom vi ikke blir informert om mulige helseskader av stråling, kan vi heller ikke foreta informerte valg for vår egen og våre barns helse.

En informert befolkning gavner hele samfunnet.

Nordhagen har bidratt i denne kritikken av WHO-utredningen. Det er én av flere fra Environmental Health Criteria.
Her og her kan du lese mer om stråling og helse.
Her kan du se Nordhagens foredrag «Hva er det som nå gjør radiobølgene skadelige? Vi har jo badet i dem siden livet oppstod.»