Skip to main content

Stress kan gjøre deg syk, eldre og overvektig

Jegere og sankere i fortidsmiljøet opplevde akutt stress hvis de ble angrepet av ville dyr og enten måtte flykte eller kjempe for livet. Kortvarig stress går raskt over. Dagens samfunn er preget av kronisk stress, og det gjør mange syke.

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Hormonskolen
På skolen lærer vi dessverre ikke hvordan vi bør spise for å bli friskest mulig. I denne artikkelserien diskuterer vi prinsipper og fakta som vi mener at alle bør kjenne til uansett utdanningsbakgrunn.

1. Ta kontroll over hormonbalansen din!
2. Insulin – vårt viktigste lagringshormon
3. Appetittregulering – en komplisert mekanisme
4. Testosteron – et nøkkelhormon
5. Veksthormon holder kroppen ung
6. Antialdringshormonet DHEA
7. Det livsviktige skjoldkjertelhormonet
8. Progesteron og østrogen
9. Stress kan gjøre deg syk, eldre og overvektig
10. Kosttilskudd mot stress

Hvis fortidsmenneskene ble truet på livet av rovdyr eller giftige slanger, pøste binyrene først ut adrenalin til blodet, og deretter kortisol. Samtidig sendte kroppen ”nødsignaler” til en rekke organer. Når faren var over, sank nivået av stresshormon. I dag opplever mange kronisk stress fordi vi er i en tidsklemme mellom jobb, familieforpliktelser og andre gjøremål, og det fører til at binyrene stadig må skille ut store mengder kortisol. Et forhøyet kortisolnivå er en viktig årsak til en rekke av vår tids helseproblemer.

Kroppens reaksjoner på akutt stress er rasjonelle fordi de økte sannsynligheten for å overleve farlige situasjoner i fortidsmiljøet. De fysiologiske følgene av stress er de samme enten det gjelder en sebra eller en antilope som møter en løve, eller et menneske som befinner seg i en tilsvarende situasjon. Kroppen mobiliseres i et mangfoldig samspill mellom nevrologiske, hormonelle, biokjemiske og psykologiske reaksjoner som er finjustert for å øke overlevelsen.

Tenk deg at en jeger plutselig står overfor en løve som er klar til angrep. Jegerens hjerte begynner plutselig å banke raskt, han hiver etter pusten og må enten løpe for livet eller løfte spydet for å forsvare seg. En uerfaren jeger som blir redd, føler trang til å late vannet og tømme magen før han løper mot nærmeste tre. Samtidig utvider pupillene seg mens jegeren mobiliserer uante krefter. Hvis han reagerer raskere enn løven, kommer seg opp i treet og løven gir opp å få ham til middag, vil han snart føle seg trygg. Samtidig normaliseres gradvis alle de fysiologiske reaksjonene som ble utløst av faren.

Disse reaksjonene var hensiktsmessige i fortidsmiljøet, men er ikke alltid det i dag. Mange idrettsutøvere eller fallskjermhoppere kjenner virkningene av adrenalin rett før start eller de kaster seg ut fra basen eller flyet. Adrenalinet gjør at man føler seg mer våken, og den fysiske ytelsen øker når adrenalinet stimulerer nedbryting av glykogen fra leveren og musklene slik at glukose raskt sendes ut i blodet. Blodsukkeret stiger, og blodårene trekker seg sammen (man får kaldere hender og føtter) slik at musklene og hjernen får tilgang på mer energi i form av glukose.

For enkelte kan en konkurranse eller en nestenulykke gi en så stor adrenalintilførsel at de får mindre hensiktsmessige reaksjoner som å tisse på seg eller gjøre i buksa, samtidig som de blir handlingslammet eller ”fryser”. Soldater og profesjonelle idrettsutøvere trener seg opp til å dra nytte av de positive virkningene av adrenalin samtidig som de lærer å kontrollere de negative – de holder holdet ”kaldt” og agerer rasjonelt samtidig som de nyter fordelene av å ha tilgang på ”rask energi”…

LES OGSÅ  Gir melkefett mindre fedme og hjertesykdom?

Stressresponsen

I livstruende situasjoner gir hjernen lynraskt signal til det sympatiske nervesystemet om å sende ut et samlet, massivt og koordinert signal til alle endeorganer som kan bidra til økt overlevelse:1:392-3 pulsen øker, hjertet trekker seg kraftigere sammen og pumper ut mer blod, blodtrykket og ventilering av lungene øker, bronkiene utvider seg, man svetter, hår over hele kroppen reiser seg, glukose tømmes inn i blodet, insulinutskillelsen stanser opp, blodet koagulerer raskere, milten trekker seg sammen og pøser ut røde blodceller, fordøyelsen stopper opp, og tømming av urinblæra og tarmen stimuleres.

Kronisk stress noe helt annet

Mens adrenalin og delvis også kortisol mobiliseres av akutt stress, har kortisol viktige oppgaver i å regulere døgnets biologiske rytmer, dempe betennelser og overdrevne immunreaksjoner og roe sinnet. Kroppen skiller ut kortisol i moderate mengder i løpet av døgnet etter et forutsigbart mønster som imidlertid kan forstyrres av stress. Selv om også steinaldermennesker var utsatt for kronisk stress, opplevde de relativt mye mer akutt stress enn dagens mennesker. Akutt stress fører til at adrenalinnivået stiger raskt for så å falle igjen, mens kortisolnivået kan bli kronisk forhøyet av vedvarende stress.

I vår tid er stressreaksjonene derfor dominert av kortisol med unntak av de få gangene i løpet av dagen/uka/måneden vi opplever akutt stress som å bli utsatt for slagsmål på byen, kolliderer med bilen, krangler med noen, plutselig står overfor en aggressiv hund eller snubler i trappa. Fra et evolusjonært synspunkt er kronisk stress langt mer skadelig fordi vi i mange millioner år har vendt oss til akutt stress, men ikke til å leve med kronisk stress slik vi opplever det i vår tid. I tabellen til venstre har vi listet opp eksempler på faktorer eller situasjoner som for mange oppleves enten som stressende eller avslappende/beroligende.

Kronisk stress gir sykdom og fedme

Akutt stress er en naturlig del av vår beredskap mot fare og fører normalt ikke til sykdom, selv om det bokstavelig talt er mulig å ”dø av redsel”. Dersom vi hele tida er utsatt for stress, domineres ikke kroppen av periodisk utslipp av adrenalin, men av kortisol, det vi si at binyrene er i konstant aktivitet.3 En av de mest kjente talspersonene for at stress kan føre til sykdom, var den ungarske indremedisineren Hans Selye (1907-824), som foreslo mulige mekanismer for dette i Science allerede i 1955.5

Kortisol fester seg på mottakere (reseptorer) i muskel- og fettceller og aktiverer en rekke enzymer som gjør at glykogenlagrene frigjør glukose til blodet, muskelcellene bryter ned protein til aminosyrer, og fettcellene bryter ned fett til frie fettsyrer og glyserol. Samtidig hemmes andre enzymer som gjør at vi ikke får lagret verken glukose som glykogen eller fettsyrer som fett. Over tid kan imidlertid det økte blodsukkeret fungere stikk motsatt, det vil si at kortisol både fører til nedbrytning av muskulatur og økning i fettmassen.

Kronisk stress innebærer at blodet får tilført store mengder av alle disse stoffer, som på et eller annet tidspunkt må lagres igjen. På sikt fører et forhøyet blodsukkernivå til kronisk forhøyet insulinnivå, noe som igjen kan føre til insulinresistens. Dette er en tilstand hvor musklene må ha stadig mer insulin for å ta opp glukose, mens leveren fortsatt kan lage fettsyrer av glukose og transportere disse til fettvev, som dessuten kan ta opp glukose og lagre alt sammen som fett.

LES OGSÅ  Verre enn svarte-dauden og pesten

Stress kan føre til fedme ved flere mekanismer.6 For å forstå hvordan dette kan skje, må vi forklare litt om hva som skjer når vi er utsatt for kronisk stress: I første stadium får hypotalamus (den lille ”sjefskjertelen” i hjernen) ”beskjed” fra hjernebarken om en forestående fare eller annen stressende situasjon. Det fører til at hypotalamus skiller ut et lite protein kalt kortikotropinutløsende hormon (CRH), som straks fraktes til hypofysen. Her stimulerer CRH hypofysen til å skille ut et hormon kalt adrenokrotikotropt hormon (ACTH), og dette sendes med blodet til binyrene, som stimuleres til å skille ut kortisol.

Reaksjonen er dermed slik:

  1. Stress forårsaker hypotalamus til å skille ut CRH
  2. CRH fraktes til hypofysen og forårsaker at ACTH skilles ut i blodet
  3. ACTH fraktes med blodet til binyrene, som tar det opp i binyrebarken (det ytterste laget), og forårsaker utskillelse av kortisol
  4. Kortisol fraktes med blodet til alle målorganene i kroppen.

Et kronisk forhøyet kortisolnivå fører til tap av muskler og beinmasse, fettansamling, økt blodsukkernivå, økt blodtrykk, redusert immunitet, søvnvansker, tretthet, magesår, angst, hodepine, depresjoner, dårlig hukommelse, redusert immunitet og dermed større utsatthet for infeksjoner (forkjølelse, influensa), Alzheimers sykdom og humørsvingninger. Noen som kjenner seg igjen?

Et høyt kortisolnivå fører også til endringer i kroppens hormonbalanse. Mange har sikkert merket at seksuallivet lider under stress og at menstruasjonen blir uregelmessig. Slike tilstander oppstår fordi stress øker konsentrasjonen av insulin, som blant annet påvirker omkring 50 enzymer i kroppen, samtidig som kroppens produksjon av testosteron og DHEA (dehydroepiandrosteron) og veksthormon synker.

Kombinasjonen av mindre anabole hormoner som testosteron, DHEA og veksthormon fører til mindre muskelmasse og mer fett på kroppen. Dessuten fører kronisk stress til overspising, selv om den umiddelbare virkningen av CRH er redusert appetitt. Dette skjer imidlertid bare i første fase av stressreaksjonen, siden det økte kortisolnivået som følger utskillelsen av CRH, øker appetitten. Alt i alt kan stress føre til en tilstand som likner Cushings syndrom,7 som er en tilstand hvor  binyrene produserer store mengder kortisol fordi den er stimulert av en svulst på hypofysen. Dette fører samtidig til at kroppen samler fett særlig på magen.

Blant flere årsaker til hjerte- og karsykdom er stress godt dokumentert: Kronisk stress bidrar til insulinresistens, bukfedme, forhøyet blodtrykk, betennelser og økt koaguleringstendens, samtlige faktorer som er forbundet med økt hjertedødelighet.10,11 Siden stress er en viktig faktor i utviklingen av en rekke sykdommer (via mekanismer forklart ovenfor), er det åpenbart at stressmestring er en viktig strategi både for å holde seg friskere og leve lenger.

Stressmestring – lettere sagt enn gjort?

Som tabellen ”Faktorer/situasjoner som enten bidrar til eller reduserer stress” indikerer, finnes en rekke ulike faktorer til stress. Personer som lever under kronisk stress, befinner seg ofte i situasjoner som ikke enkelt lar seg endre. Et råd om å drive meditasjon som stressreduksjon hjelper lite i en travel hverdag hvor mangel på tid betyr at dersom man avsetter 30 minutter til å meditere, får man enda mindre tid; en oppfordring til å nyte hobbyer, musikk eller å trene mer kan bety økt stress i hverdagen; man kan ikke ”bare” finne seg en egnet partner å hygge seg med i hverdagen eller få en familie om man er enebarn, venner om man lever i et isolert miljø, eller en godt betalt jobb i et hyggelig arbeidsmiljø om man mangler utdanning eller er ufør; ei heller kan man bestemme sin barndom og oppvekstmiljøet.

Hvilken strategi for stressmestring man velger, må derfor bestemmes individuelt. For dem som i vårt velstående samfunn har økonomiske og andre muligheter til å velge en livsstil med mindre stress i hverdagen, kan følgende tiltak være verd å tenke gjennom:

  • Hvilke faktorer gjør deg stresset? Skyldes det for mye jobbing, feil kosthold, for lite søvn, manglende planlegging av hverdagen, et dårlig selvbilde, for lite kontakt med natur, familie, venner eller dyr? Skriv en liste over alt som virker frustrerende og som fører til stress.
  • Hvilke faktorer kan jeg gjøre noe med, og hvilke ikke? Gå gjennom lista og start med det enkleste. Når du har gjennomført ett tiltak på lista og har gjort det til rutine, begynner du på neste…
  • Hvordan kan jeg påvirke de faktorene jeg kan gjøre noe med? Hvilke konsekvenser, om noen, får mine handlinger for meg selv og mine omgivelser?
  • Hvordan kan jeg være tydelig overfor andre på hva jeg ønsker? Hvordan slå seg til ro med det man har/er?
LES OGSÅ  Hormonbehandling av overvekt – mirakelkur, kvakksalveri eller enkel biokjemi?

Trenger jeg hjelp til å få til et mindre stressende liv? Hvis svaret er ”ja”, hvem skal jeg i så fall spørre? Man kan finne en (ikke for nær?) bekjent som har nødvendig avstand til dine problemer og er i stand til å lytte, eventuelt å gi råd til ettertanke, eller man kan søke profesjonell hjelp. Her finnes det flere muligheter: En gestaltterapeut, en psykolog, en psykiater, livsstilsveileder (coach) eller personlig trener.

En særlig mulighet for VOF-lesere er å delta på kurs på Akinon Spa Resort i Spania. En sentral tanke bak kursene er at deltakerne kan slappe av uten prestasjonspress, samtidig som de deler kunnskaper og lærer noe nytt og nyttig. Sol, optimal ernæring, hyggelig selskap og frivillig deltakelse og et forutsigbart program virker erfaringsmessig sterkt stressreduserende. Vi holder ett kurs i april i ”fysisk velvære og indre ro” og ett kurs i mai i ”parterapi” (hvordan finne en partner/løser parkonflikter/får mer ut av forholdet). Begge kurs tar opp stressmestring og endringsstrategier (se egen ramme).

Faktorer/situasjoner som enten bidrar til eller reduserer stress 

Kategorier påvirkning

Stressfremmende faktor/situasjon

Stressreduserende faktor/situasjon

Fysiske 

Dårlig kosthold

Optimalt kosthold

Overtrening2

Moderat trening/mosjon

Manglende naturkontakt

Nærkontakt med natur

 

Manglende kroppskontakt

God kroppskontakt

Forurensende miljø

Rent miljø

Støyende musikk/trafikk eller naboer

Naturlyder (fuglesang, bølge-skvulp, en klukkende bekk)

Psykiske

Dårlig selvfølelse

God selvfølelse

Manglende mestringsfølelse i hverdagen

Følelse av mestring i hverdagen

Utrygg oppvekst uten ubetinget kjærlighet

Trygg og kjærlig oppvekst

Manglende muligheter til grensesetting

Klare grenser og prioritere egne behov framfor andres

Ingen mening med livet, uavklaret forhold til ens rolle

Avklaret forhold til egen rolle, meningsfylt liv

Sosiale

Ensomhet, manglende familie og/eller venner

Godt parforhold, god kontakt med venner og familie

Ingen å dele interesser med

Medlem av forening, klubb, menighet, osv.

 

Arbeidsløs, ingen yrkestilhørighet

En sikker jobb med gode kolleger

Mangle ferdigheter som andre/samfunnet setter høyt

Ha ferdigheter som andre setter pris på/anerkjenner

Strukturelle

Relativ/absolutt fattigdom

Relativ rikdom

Dårlig transportsystem

Velfungerende, rimelig transportsystem

Manglende helsetjenester

God tilgang på helsetjenester

Ad hoc-beslutninger; ekstern, detaljstyrt tidsbruk

Uprogrammert tid, faste rutiner, egenbestemt tidsbruk

Manglende tilgang på akutt hjelp ved sykdom/ulykker

God tilgang på akutt hjelp ved sykdom/ulykker

Tabellen viser eksempler, og det finnes mange flere. Poenget er at det som gir glede og overskudd i hverdagen, holder kortisolnivået nede, mens det som føles ”feil” og virker som en ”tvangstrøye”, øker det. Mens kortisol i moderate doser er livsnødvendig, fører et kronisk forhøyet kortisolnivå – akkurat som et kronisk forhøyet blodsukkernivå – til en rekke helseproblemer.

Langsiktige virkninger av forhøyet kortisolnivå

Metabolske virkninger

Kroniske helseproblemer

Økt appetitt, tap av muskelmasse, redusert fettforbrenning, økt fettlagring

Fedme

Forhøyet blodsukker og triglyseridnivå8

Økt risiko for hjerte- og karsykdom

Økt blodtrykk

Økt risiko for hjerneslag og hjerte- og karsykdom

Endringer i hjernens biokjemi (redusert nivå av dopamin og serotonin)

Depresjoner/angst

Atrofi (tap) av hjerneceller

Alzheimers sykdom

Insulinresistens og økt blodsukker

Diabetes type 2, økt livvidde, høyt blodtrykk

Framskyndet nedbrytning av beinsubstans

Beinskjørhet

Redusert nivå av testosteron og østrogen

Redusert libido (sexlyst)

Undertrykket immunitet (færre celler, lavere aktivitet)

Hyppigere forkjølelser/influensa/infeksjoner

Redusert syntese av signalstoffer i hjernen og vekst av nye hjerneceller9

Dårligere hukommelse, konsentrasjonsvansker

Kilder:

1.  Boron WF, Boulpaep EL. Medical physiology. Updated edition. Philadelphia, PN: Elsevier Inc., 2005.

2.  Branth S, Hambraeus L, Piehl-Aulin K mfl. Metabolic stress-like condition induced by prolonged strenuous exercise in well-trained athletes. Upsala Journal of Medical Science 2009; 114:12-25. http://informahealthcare.com/doi/pdf/10.1080/03009730802579778

3.  Tablott S. The cortisol connection. Alameda, CA: The Hunter House, 2002.

4.  Hans Selye. http://en.wikipedia.org/wiki/Hans_Selye

5.  Selye H. Stress and disease. Science 1955; 122: 6245-31. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/13311976

6.  Epel ES, McEwen B, Seeman T mfl. Stress and body shape: stress-induced cortisol secretion is consistently greater among women with central fat. Psychosomatic Medicine 200; 62: 623-32. http://www.psychosomaticmedicine.org/content/62/5/623.long

7.  Lutz W. Leben ohne Brot. Gräfeling, Tyskland: INFORMED Presse & Werbe, 15. opplag 2004.

8.  Bachen EA, Muldoon MF, Matthews KA mfl. Effects of hemoconcentration and sympathetic activation on serum lipid responses to brief mental stress. Psychosomatic  Medicine 2001; 64: 587-94. http://www.psychosomaticmedicine.org/content/64/4/587.long

9.  Karten YJG, Olariu A, Cameron HA. Stress in early life inhibits neurogenesis in adulthood. Trends in Neuroscience 2005; 28: 171-2. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15808349

10.  Rosch P. Is stress the leading cause of coronaries? Health and stress. The Newsletter of the American Institute of Stress 2007; juli.

11.  Kendrick M. Det store kolesterolbedraget. Oslo: Lille Måne AS, 2008. [/s2If]


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner