Skip to main content

Styr unna influensavaksiner

Like sikkert som at høsten kommer, følger myndighetenes årlige oppfordring om å la seg vaksinere. Her kommer noen argumenter for hvorfor du ikke bør følge et slikt råd og hva du i stedet kan gjøre for å holde influensaen på avstand.

Tekst Iver Mysterud   Foto Shutterstock

Når man vurderer hvorvidt det er tilrådelig eller ikke å la seg vaksinere, bør man ta hensyn til flere faktorer: Er en vaksine effektiv når det gjelder å holde en gitt sykdom på avstand? Er vaksinen tilstrekkelig testet, slik at man kan ha tiltro til at den er trygg å bruke? Er fordelene større enn kostnadene forbundet med vaksinen, både for enkeltindividet og samfunnet, når man tar med alle relevante faktorer? «Alle relevante faktorer» omhandler bl.a. sykdommens alvorlighetsgrad, befolkningens ernæringstilstand, økonomien forbundet med innkjøp og bruk av en vaksine og eventuelle bivirkninger av det som er i vaksinen.

Blant mange andre var vi i hele 2009 skeptiske til det mediehysteriet som ble skapt rundt en mild type influensa (svineinfluensa) og det omfattende presset som våre myndigheter utøvde befolkningen for å la seg vaksinere. Noen og enhver ble underveis eller i ettertid sjokkert over hvor lite rasjonell denne medisinske kampanjen fra et folkehelseperspektiv var, men selvsagt ikke sett fra de produsentene som tjente grovt på å selge vaksiner og virusbekjempende midler som Tamiflu og Relenza. En rekke sentrale problemstillinger ble aldri reist av myndighetene, noe fire norske leger kommenterte sist vinter i Tidsskrift for Den norske legeforening:1, s. 170

«At myndighetene malte fanden på veggen, ga befolkningen grunn til å anta at valget var livsviktig og sto mellom sykdom eller vaksine. Tre andre muligheter – at man smittes av svineinfluensa, men ikke utvikler sykdom, at vaksinen i seg selv kan gi sykdom i form av bivirkninger, og at vaksinen kan gi lav grad av beskyttelse – ble ignorert eller bagatellisert.»

I tillegg har det kommet klart fram at vaksinen på ingen måte var godt nok testet, noe myndighetene valgte å se bort fra. Dessuten får en influensa sjelden alvorlige konsekvenser for dem som har et normalt fungerende immunforsvar, som består av flere hundre mekanismer og molekyler som aktiveres for å bekjempe det aktuelle viruset. Ingen ledende medier trakk fram at det det finnes bivirkningsfrie alternativer til vaksinering.

LES OGSÅ  Høyere dødelighet blant vaksinerte innlagt på sykehus for covid-19

Influensavaksiner fungerer dårlig

En grunn til at man kan forvente at en influensavaksine er lite effektiv, er at på samme tid som influensavirus generelt sprer seg i befolkningen, er slike mikroorganismer hele tida under endring genetisk, hvilket betyr at ikke alle rammes av samme virus. Den aktuelle vaksinen er i beste fall derfor kun effektiv mot én variant, ikke mot de muterte formene av det opprinnelige viruset. Det betyr at vaksiner som lages på basis av ett virus, ikke alltid «treffer» når den er på markedet, siden viruset i mellomtida kan ha endret seg. Å la seg vaksinere blir dermed omtrent som å skyte på et bevegelig mål. I praksis må vaksineprodusentene «velge ut» virusvarianter tidlig i sesongen, og de kan ikke garantere at det er nettopp deres virusvariant som er i omløp når vaksinen kommer på markedet. Resultatet kan bli at vaksinerte personer blir influensasyke, men av andre genetiske virusvarianter enn vaksinen er rettet mot.

Forsking er det viktigste middelet samfunnet har til å lære mer om fysiologiske og biokjemiske mekanismer som kan motvirke sykdom. En forutsetning er at forskningsprosessen vurderes over tid, en annen at den skjer på en uhildet måte, at forskerne har et åpent sinn for ulike utfall og at man faktisk tester gitte problemstillinger. Når det gjelder influensavirus, er det sentrale å teste i hvilken grad en gitt vaksine er effektiv mot sesongens influensa sammenliknet med andre metoder som kan motvirke eller dempe sykdomssymptomene av smitte. En rekke studier publisert i ledende tidsskrifter har imidlertid dokumentert at influensavaksiner er lite effektive i alle aldersgrupper. Dette har ikke fått noen konsekvens for dem som år etter år fortsetter å anbefale vaksinering.2, s. 183

Et eksempel som viser mangelen på vurderingsevne, er at selv om forskere fra det uavhengige Cochrane-samarbeidet flere ganger har sammenholdt og vurdert en rekke studier om temaet og har produsert en rekke artikler som belyser influensavaksiners manglende effektivitet generelt sett, fortsetter myndighetene å anbefale vaksiner. For eksempel fant en gruppe Cochrane-forskere lite dokumentasjon som kunne underbygge vaksinenes nytte for hele befolkningen. La oss trekke fram noen hovedpunkter. 

En av oversiktene omfattet 51 studier, inkludert 17 studier oversatt fra russisk, hvor mer enn 294 000 barn var inkludert. I oversikten konkluderte forskerne at injisering av influensavaksine hos 6-23 måneder gamle barn ikke var mer effektiv enn placebo. Forskerne fant ingen støtte for påstanden om at vaksiner forebygger dødsfall av influensa eller andre alvorlige komplikasjoner i denne aldersgruppa. Studier av influensavaksinenes sikkerhet fantes ikke. Forskerne var overrasket over å finne at den eneste studien av influensavaksiners sikkerhet hos barn under to år, var blitt utført nesten 30 år tidligere og bare på 35 barn.3

LES OGSÅ  Manipulert studie om autisme og kvikksølv i vaksiner

I samme oversikt kom det imidlertid fram at vaksinering av barn mellom 2 og 16 år var relativt effektivt, sammenliknet med ingen behandling. Det gjaldt både vaksiner med levende virus (injeksjoner) og inaktiverte virus (nesesprayvaksine). Av disse virket nesespray best. Et minus var at heller ikke for denne aldersgruppa kunne forskerne undersøke influensavaksiners sikkerhet.

For friske voksne i alderen 16-65 år ble det funnet tilsvarende resultater som for barn i alderen 2-16 år. Totalt vurderte forskerne 48 studier med til sammen mer enn 66 000 deltakere. Inaktiverte virus var bare 30 prosent effektive mot influensaliknende sykdom, men 80 prosent effektive når vaksinen «traff» de virusvariantene som var i omløp. Hvis de ikke «traff», var effektiviteten 50 prosent. Injiserte vaksiner var mer effektive enn nesesprayvaksiner. Vaksinasjon hadde beskjedne effekter når det gjaldt å redusere antall dager folk var borte fra arbeid eller antallet personer som måtte til sykehus for å få behandling. 

Forskernes hovedkonklusjon var at det ikke fantes nok data for å avgjøre hvorvidt vaksinasjon av friske voksne er effektivt, selv om noen funn var positive. Med andre ord kunne ikke resultatene fra studien rettferdiggjøre allmenn vaksinering av voksne.4

Vaksiner og eldre

For den eldre delen av befolkningen, hovedmålgruppa for influensavaksiner, vurderte forskerne 64 studier som var blitt utført over 96 influensasesonger. De mente at effektiviteten av influensavaksiner for eldre var sterkt overdrevet og at vaksinetilhengeres påstand om 100 prosent effektivitet ikke kunne gjenfinnes noen steder. En av forskerne uttalte til en ledende nordamerikansk avis at markedsføring styrer reaksjonene på influensa, mens vitenskapelig dokumentasjon kom på fjerde eller femte plass. Selv om vaksiner kan tenkes å spille en positiv rolle, ser den ut til å være moderat.5,6

Det kjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal hadde i 2006 en artikkel av en ledende forsker på influensavaksiner. En systematisk gjennomgang av faglitteraturen viste at inaktiverte (døde) virus hadde liten eller ingen effekt på influensa. De fleste studier var av dårlig metodisk kvalitet, og resultatene ble påvirket av en rekke faktorer det ikke ble tatt hensyn til i analysene. Ifølge forfatteren finnes få sammenliknende studier om sikkerheten til disse vaksinene. Det er følgelig et stort gap mellom medisinsk praksis og vitenskapelig støtte for vaksinering mot influensa, og forskeren mente at det haster med en revurdering av bruken av vaksiner mot årlige influensaepidemier.7

Konklusjonen blir derfor at det fra et vitenskapelig synspunkt finnes få eller svake holdepunkter for at vaksinering generelt er en god strategi mot influensa. Effekten av vaksine kan være god hvis den «treffer» den virusvarianten som er i omløp. Generelt er likevel effektene av vaksiner i beste fall moderate og sannsynligvis små eller fraværende for visse aldersgrupper hvor vaksinevariantene ikke «treffer».

LES OGSÅ  Amerikanske helsetopper: – Koronavaksinerte kan overføre sykdom

Tilsetningsstoffer i vaksiner

Mange influensavaksiner er av holdbarhetsgrunner tilsatt en organisk kvikksølvforbindelse (tiomersal). Selv om dette representerer en liten dose, finnes trolig ingen nedre grense for når kvikksølv er fullstendig uskadelig. Derfor bør man på generelt grunnlag holde kvikksølveksponering så lav som mulig, særlig for sårbare grupper som eldre mennesker, som er en hovedmålgruppe for influensavaksiner. I medisinsk praksis bør man veie potensielle fordeler mot ulemper, og mange kan tenkes å resonnere at eksponering for litt kvikksølv er bedre enn å få en influensa som for utsatte personer kan være dødelig. Vi ville stilt oss bak dette resonnementet hvis 1) vaksinene entydig var vist å være effektive og 2) det ikke hadde eksistert andre, effektive, trygge og billige tiltak man selv kan iverksette.

Det er godt kjent at kvikksølv kan gi permanente nerveskader og autoimmunreaksjoner i kroppen. Av spesiell relevans for hovedmålgruppen av influensavaksiner kan nevnes at kvikksølv er mistenkt for å kunne bidra til utvikling av Alzheimers sykdom.11,12,13,14,15,16

Et annet stoff som kan finnes i influensavaksiner, er et stoff (MF-59) som inneholder skvalen. Dette er tilsatt for å øke vaksinens effektivitet. Skvalen produseres naturlig av leveren og er en forløper for kolesterol. Ved første øyekast kan skvalen virke som et godt valg for en tilsetning som bedrer vaksinens respons. I noen land selges skvalen i helsekostforretninger under navnet «haileverolje». Skvalen som spises, har imidlertid en helt annen effekt i kroppen enn om man setter det i en blodåre. I blodet kan skvalen selv i lave doser utløse en selvødeleggende immunrespons og føre til sykdommer som leddgikt og lupus.2, s. 188-9

Det finnes også andre omstridte tilsetninger i influensavaksiner, men dem er det for omfattende å gå inn på i denne artikkelen. Tilstedeværelse av kvikksølv og skvalen er nok til å få fram poenget: Influensavaksiner inneholder tilsetninger som er skadelige å få i seg, særlig hvis man er gammel og/eller har dårlig helse. Det alle i stedet kan satse på for å unngå eller mildne en influensa, er et optimalt kosthold, kosttilskudd som vitamin A og C og andre tiltak for å styrke immunsystemet og resten av kroppen. Denne forebyggende strategien kan du lese om i artikkelen ”Møt influensaen med styrket immunitet”. Men la oss først se på den årlige skremselspropagandaen om å vaksinere seg mot influensa. 

 

Les også:

Den årlige skremselskampanjen om vaksinering mot influensa

Møt influensaen med styrket immunitet


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner