Kategorier
Siste innlegg
Sukker og magesår
Magesårbakterien Helicobacter pylori trives kun hos folk som spiser mye sukker og andre raffinerte karbohydrater. Dermed er kostholdet viktig både for å forebygge og kurere magesår. Denne kunnskapen er imidlertid glemt av medisinen.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski
Medisinske forskere har søkt etter årsaken til magesår siden før 2. verdenskrig. En av dem var en britisk marinekirurg ved navn Thomas Latimore Cleave (1906–1983). I 1956 skrev han en vitenskapelig artikkel som diskuterte de helsemessige konsekvensene av å basere kostholdet på raffinerte karbohydrater som hvitt brød, sukker og søtsaker.1 Cleave baserte seg på Darwins tankegang om at vår tilpasning til miljøet bestemte utviklingen av sykdom, og at bare de som var best tilpasset miljøforholdene, overlevde. Det unaturlige kostholdet som vestlige land baserte seg på, måtte derfor føre til mange sykdommer.
Da Cleave senere analyserte dataene over forekomsten av magesår i forskjellige deler av verden og sammenholdt dem med kostholdsfaktorer,2 fant han overbevisende holdepunkter for at magesår hadde sammenheng med inntak av raffinerte karbohydratkilder. Stress hadde lite med saken å gjøre, selv om stress var datidens vanlige forklaringsmodell for utvikling av magesår. Dokumentasjon av tyske soldaters helsetilstand under 2. verdenskrig var særlig illustrerende: ved krigsutbruddet i 1939 var sår på den øverste delen av tynntarmen (duodenum) så vanlig i den tyske armeen at flere ”magesårbataljoner” fikk særskilt diett. Til de tyske militærlegenes overraskelse viste det seg at magesår sjeldent forekom blant soldatene på østfronten, til tross for at stress var til stede i rikt monn. Forekomsten økte dessuten jo nærmere soldatene kom til Berlin, det vil si at de fikk igjen magesårene mens de hadde permisjon. Hva spiste de ved fronten? Jo, grove rotvekster og annen ubearbeidet mat. Og i Berlin? Kaker, boller og liknende, i tillegg til hvitt brød med syltetøy. Løsningen på magesårproblemet lå dermed oppe i dagen, nemlig å spise et grovere kosthold med mer protein, slik naturfolk gjorde.
Men hva fant representanter for farmasøytisk industri og legene på i stedet for å be pasientene forandre kostholdet? Jo, industrien utviklet syrenøytraliserende midler og såkalte protonblokkere som kan redusere utskillelsen av saltsyre i magesekken,3 og legene spilte villig på lag. Psykologene foreslo stressreduksjon (hva var mest stressende, å være i krig langt inne i Russland eller på perm i Berlin?), men ingen av delene hjalp.
I 1979 oppdaget den australske legen Robin Warren (f. 1937) at det var mye mer av en spiralformet bakterie i magen til magesårpasientene enn hos friske. Hans yngre kollega Barry J. Marshall (f. 1951) bidro til å dokumentere at en bakterie var hovedårsaken til magesår. Bakterien fikk sitt endelige navn i 1987: Helicobacter pylori, men de to forskernes banebrytende arbeid ble ikke allment akseptert før midt på 1990-tallet. De to legene fikk Nobelprisen i medisin eller fysiologi i 2005. Hva ble de anerkjent for? Jo, at denne bakterien faktisk kunne forårsake magesår. Det viste seg mulig å drepe Helicobacter pylori med store doser antibiotika, og en kur på 14 dager viste seg fullstendig å helbrede de fleste tilfeller av magesår.
Legevitenskapen brukte vel 40 år før de kom på riktig spor i forklaringen av magesår. Hadde legene anbefalt sine pasienter å kutte raffinerte karbohydrater fra kostholdet, kunne mye lidelse vært spart fordi Helicobacter pylori kun trives i magen om man spiser sukker og andre raffinerte karbohydrater. Imidlertid tyder mye på at stress kan være en bidragende faktor, og erfaringer viser at også reduksjon av kronisk stress kan være viktig både for å forebygge og helbrede magesår.5 Den nåværende strategien er ikke optimal. Selv om mange blir kurert for magesår av antibiotika, kan Helicobacter pylori-bakterien utvikle resistens slik at antibiotika ikke biter på den lenger. Hva da? Vil legene komme til å ta rådene til marinelegen Thomas Latimore Cleave på alvor og anbefale et steinalderkosthold? Eller vil de ta i bruke nye kjemiske stoffer og naturmedisinske terapier (se egen sak)?
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Historikken om årsakene til magesår»]1950-tallet: Stress forårsaker for mye magesyre. Terapi: Nøytraliser magesyra med inntak av melk og kremfløte med 1–2 timers mellomrom i tre dager og gå deretter over til brød, korn, kjeks og egg. (Sippy-diett etter den verdenskjente mage-/tarmspesialisten Bertram Welton Sippy (1866–1924)). Avstressing ble også ansett å være viktig.4
1970: Stress forårsaker for mye magesyre. Terapi: Syreblokkerende medikamenter (Tagamet) kombinert med ”skånekost” (lettfordøyelig mat).
1979: Den australske legen Robin Warren oppdaget noen spiralformede bakterier i biopsier fra en mann med dyspepsi (sur mage, oppstøt).
1982: Warren og legen Barry Marshall klarte å dyrke bakterien for første gang.
1983: Warren og Marshall kalte bakterien i magen til pasienter med betennelse i magesekken (gastritt) Campylobacter pyloridis.
1987: Bakteriens navn ble endret til Helicobacter pylori.
1984: Warren og Marshall publiserte resultater fra en kontrollert undersøkelse av 100 pasienter med aktiv gastritt, sår i mage og tynntarm. Den viste at ”bakterien ble funnet hos nesten alle pasienter”, og de to forskerne konkluderte at den derfor måtte være en viktig faktor i slike sykdommers årsaksforklaring.
1994: Et konsensuspanel oppnevnt av USAs Nasjonale helseinstitutt konkluderte at infeksjon med Helicobacter pylori kunne spille en avgjørende rolle for utviklingen av magesår. Dette behandles nå med antibiotika og syrehemmende medikamenter.[/gdlr_box_icon]
Kilder:
1. Cleave TL. The neglect of natural principles in current medical practice. Journal of the Royal Naval Medical Service 1956; 42 (2): 54-83. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/13346756
2. Cleave TL. The saccharine disease. New Canaan, CT: Keats Publishing, 1975: kap. 10.
(Hele boka finnes gratis på Internett: http://journeytoforever.org/farm_library/Cleave/
Originalen er fra 1974.)
3. Thagard P. How scientists explain disease. Princeton, NJ: Princeton University Press, 1999: kap. 3-6.
4. Palmer WL. Bertram Welton Sippy (1866-1924). Gastroenterology 1979; 77: 152-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/376389
5. Levenstein S, Ackerman S, Kiecolt-Glaser JK mfl. Stress and peptic ulcer disease. JAMA 1999; 281: 10-1. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9892430