Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Sukker og psykisk ubalanse

Sukker og psykisk ubalanse

Hjernen, nervevev, nyrene, blodcellene og morkaka trenger glukose som energikilde. Likevel vi ikke spise sukker, for leveren og andre organer kan lage glukose fra aminosyrer fra protein og glyserol fra fett. Et høyt inntak av raffinert sukker kan imidlertid føre til psykisk ubalanse.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Bortsett fra mikroskopiske rester av noen få andre næringsstoffer, inneholder hvitt bordsukker (farin) ikke annet enn energi i konsentrert form. Det betyr at det ikke inneholder noen av de stoffene som er nødvendige for en normal funksjon eller vedlikehold av menneskekroppen. Den britiske legen og sukkerforskeren John Yudkin ordla seg i 1972 slik:1 s. 5

”Jeg kan komme med to påstander som ingen kan imøtegå: For det første finnes det intet fysiologiske behov for sukker; alle menneskets ernæringsbehov kan møtes fullt ut uten å innta en eneste teskje hvitt, brunt eller uraffinert sukker, verken isolert eller som del av mat eller drikke. For det andre; hvis bare en liten del av det vi allerede vet om sukker, skulle bli kjent i forbindelse med et hvilket som helst annet stoff som skulle brukes som tilsetning til mat, ville det øyeblikkelig ha blitt forbudt.”

Forbud mot sukker er en smule drastisk, siden det i små mengder ikke er helseskadelig, og en del av kroppens celler bruker faktisk noen titalls gram glukose per døgn. Vi bør likevel være forsiktig med inntak av hvitt sukker (sukrose).

Annonse:

Sukrose gjøres tilgjengelig for kroppens celler ved at det spaltes i tarmen slik at fruktose og glukose kan opptas i blodet. Kroppen trenger åtte sukkerarter som vi kan få via kostholdet, men de kan også lages i leveren fra glukose.2 Stivelse, som finnes i grønnsaker og frukt, består av glukosemolekyler som kroppen kan bruke direkte. Glukose kan også dannes fra glykogene aminosyrer i protein, fra glyseroldelen i fett eller alkohol.

Sukker ”spiser” vitaminer

Når vi inntar glukose direkte eller danner ”blodsukker” ved nedbrytning av stivelse eller proteiner i matvarer, inntar vi samtidig en rekke andre næringsstoffer som kroppen trenger. Dette skjer ikke hvis en stor del av energiinntaket erstattes av hvitt sukker:3 s. 59 Derfor vil en som spiser hvitt sukker, sette seg i ”ernæringsgjeld”. 

Sukker kan nemlig ikke brukes til å danne ATP (adenosin trifosfat – det energimolekylet kroppen bruker til å utføre arbeid), uten alle de næringsstoffene som er involvert i å bryte det ned til CO2 og vann (H2O). Både vitaminer, mineraler og til og med noen proteiner og fettmolekyler er nødvendige.

Den ”ernæringsgjelda” man får ved å spise hvitt sukker uten å tilføre nødvendige makro- og mikronæringsstoffer, har alvorlige konsekvenser i samfunn hvor inntaket av sukker er mange titalls kilo per innbygger per år. Samtidig mangler mange essensielle næringsstoffer i kosten.3, s. 60 Hvis sukkerspising blir en vane, reduseres gradvis kroppens lagre av vitaminer, fettsyrer og protein. Dermed må en rekke næringsstoffer hentes fra vev et eller annet sted i kroppen for å opprettholde de metabolske aktivitetene som sukker bidrar til.

En slik underernæring merkes ofte ikke før man inntar et høyere sukkerinntak enn gjennomsnittet. I Norge ligger dette på 90-100 gram per dag. Problemet med å bruke gjennomsnittstall er at svært få inntar akkurat like mye som gjennomsnittet – noen bruker svært lite, mens andre bruker mye mer.

På slutten av 1960-tallet fant John Yudkin at sukkerforbruket i Storbritannia varierte fra så lite som 15 gram per dag til mer enn 400 gram og at 13 år gamle britiske gutter inntok i gjennomsnitt omkring 210 gram per dag.1, s. 38-51 Dette utgjør 850 kcal eller noe slikt som ? av en dagsrasjon energi. I ekstreme tilfeller utgjorde sukker alene mer enn 50 prosent av matens totale energi. 

Erstatter mer næringsrik mat

Der hvor sukker forsyner en så stor andel av totalen, ser man ikke bare de direkte virkningene ved at det frarøver organismen nødvendige næringsstoffer. Samtidig spiser vi mindre av andre matvarer som inneholder rikelig med næringsstoffer.

 Imidlertid er det ikke bare dem som inntar mest sukker, som kan få mangel på næringsstoffer. Når vi tar i betraktning at maten i mange industriland i gjennomsnitt gir 40-45 prosent av kaloriene fra fett,4 hvorav en stor del er raffinert eller oksidert, ved siden av 15-20 prosent fra sukker, betyr det at minst 60 prosent av kostholdet er fattig på næringsstoffer.

I tillegg mangler det resterende kostholdet en rekke næringsstoffer fordi det stort sett består industrielt bearbeidede matvarer, hvitt mel og alkohol. På toppen av dette kommer syntetiske tilsetningsstoffer og giftrester fra industriforurensninger og landbrukskjemikalier, og mange bruker medikamenter og er utsatt for dagliglivets stress. Slike faktorer bidrar til å øke behovet for næringsstoffer.5,6,7

Det er i en slik sammenheng at sukker står fram som en potensiell utløser for en rekke sykdommer, selv om ikke alle detaljer er klarlagt når det gjelder hvor mye av ulike næringsstoffer som kreves for å omsette sukker i kroppen. Imidlertid er det allment kjent at mange, ikke bare barn og unge, men også grupper av kvinner, eldre og lavinntektsgrupper generelt har marginal eller alvorlig mangel på B-vitaminer, kalsium, jern og andre mineraler.

Introduksjonen av stålmøller på 1800-tallet gjorde det mulig selv for fattige å innta hvitt brød i store mengder.8 s. 86 Konsekvensen var at de fattige mistet en stor andel av fibrene i kostholdet i tillegg til omkring ? av inntaket av vitamin B1 og inntil halvparten av det daglige jerninntaket. 

Vanen med å innta hvitt brød ble opprettholdt, og selv midt på 1960-tallet ble det dokumentert store ernæringsmangler blant barn i USA:9, s. 91 Fire av ti inntok ikke tilstrekkelig kalsium, tre av ti manglet jern, fire av ti vitamin A, og tre av ti fikk ikke nok vitamin C.

Konklusjonen er at sukker ikke bare øker behovet for andre næringsstoffer, det erstatter dessuten verdifulle matvarer og bidrar derfor i betydelig grad til mild eller til og med fullstendig utilstrekkelig næringstilførsel, selv i høyt industrialiserte land i vår tid.10

Blodsukker og psykisk helse

Dersom vi skal holde oss fysisk og psykisk på topp, må en del celler i kroppen ha tilgang på sirkulerende blodsukker som energibærer. Det er viktig at blodsukkernivået holdes innenfor snevre grenser for at kroppens celler og hjernen skal få en jevn tilførsel av glukose. Dersom blodsukkernivået (glukose i blodet) øker 40-50 % eller mer over fastende blodsukker (4,5-6 mmol/l), skiller normalt bukspyttkjertelen ut insulin, som fester seg på mottakere (reseptorer) på lever- og muskelceller. Dermed fraktes glukose inn i celler som først lagrer overskuddet som glykogen til framtidig bruk. Dersom glykogenlagrene er fulle, omdannes glukose til fettsyrer som lagres i fettcellene.

En tilstand hvor blodsukkeret er midlertidig forhøyet, kalles hyperglykemi. Dette er en normal tilstand etter sukkerinntak, selv om et påfølgende blodsukkerfall kan utløse symptomer på reaktiv hypoglykemi. Dersom blodsukkeret er kronisk forhøyet og ikke faller tilbake til fastende verdi innen et par timer etter inntak av sukker eller et karbohydratrikt måltid, er det en indikasjon på at men enten er i ferd med å utvikle diabetes (prediabetes) eller allerede har sykdommen.12

Glukose krever insulin for å opptas i cellene og brukes til energiformål. Det tas raskt opp i blodet og stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut insulin for å stabilisere blodsukkernivået på et optimalt nivå. Dersom bukspyttkjertelen stadig blir aktivert for å danne insulin hver gang blodsukkeret skyter i været etter inntak av raffinert sukker, blir virkningen av insulinet på cellene gradvis mindre, det vil si at man utvikler insulinresistens.

Sukkersyke (diabetes)

I ekstreme tilfeller kan bukspyttkjertelen bli så utmattet at den ikke produserer insulin, og da har man utviklet insulinavhengighet eller type 1 diabetes. Dette ser man vanligvis bare hos barn og unge.

Hvis en diabetiker setter en for stor dose insulin for å korrigere et farlig høyt blodsukker (hyperglykemi), kan blodsukkeret falle så mye at det fører til hypoglykemi eller for lavt blodsukker.

Hos diabetikere forblir blodsukkernivået høyt etter måltider som inneholder karbohydrater, og siden kroppen ikke tolererer et høyt nivå av glukose, skilles overskuddet ut i urinen. Et relativt overskudd av glukagon (som skilles ut av bukspyttkjertelens alfaceller) i forhold til insulin motvirker at kroppen lagrer glukose som glykogen til seinere bruk.13 s. 181 Hvis man mister sukker i urinen og bruker opp resten, motvirker mangelen på glykogen at man gjenoppretter et normalt blodsukker. Da oppleves det som kalles hypoglykemi.

Et lavt blodsukkernivå som vedvarer i flere timer, er en alvorlig stressituasjon som kan føre til følelsesmessig ustabilitet i form av depresjon, angst, irritabilitet og oppfarenhet. Hvis en diabetiker med ”føling” ikke får tilført raskt absorbert sukker (glukose eller sukrose) oralt eller intravenøst, oppleves symptomer som uklart syn eller dobbeltsyn, alvorlig hodepine, mental forvirring. Til slutt går man i koma, som potensielt er en dødelig tilstand. Det samme kan skje ved overdosering av insulin.

De fysiologiske virkningene av et lavt blodsukker ved diabetes har mange likhetspunkter med de psykiske helseproblemene som noe slikt som det 20 prosent av befolkningen opplever i forbindelse med kronisk sykdom.14

Diabetikere er ikke psykisk syke selv om de kan få symptomer på det. Imidlertid kan alvorlig hypoglykemi (lavt blodsukker) og psykisk sykdom ses på som to sider av samme sak fordi mange av symptomene på begge tilstander er så like.

Selv om forekomsten av diabetes økte kraftig i løpet av forrige århundre i industrialiserte land,10, s. 107 rammes fortsatt bare 5-10 prosent av befolkningen. Det finnes imidlertid gode indikasjoner på at mildere eller mer alvorlige former for hypoglykemi er langt mer utbredt enn diabetes.15, s. 57


Sukrose

Sukrose (farin) finnes i sukkerrør eller sukkerroer, og hvitt sukker er raffinert til en renhet på 99,9 %.11 Den kjemiske formelen for sukrose er C12H22O11, og innholdet i sukkerrør er omkring 13 og i roer 16 prosent. Sukrose er et disakkarid som er satt sammen av monosakkaridene glukose og fruktose.

For mye insulin

De fleste av oss har en eller annen gang opplevd virkningene av raske endringer i blodsukkernivået etter å ha inntatt store mengder sukkerholdige matvarer, søt brus, saft, te eller kaffe med sukker. Når bukspyttkjertelen nedjusterer et forhøyet blodsukkernivå ved hjelp av insulin, oppleves en slik tilstand kjent som hyperinsulinemi (for mye insulin i sirkulasjon). Hvis dette skjer mange ganger i løpet av dagen, vil man kunne oppleve en tilstand av kronisk hyperinsulinemi.

Selv om insulin er et livsnødvendig hormon, er et kronisk forhøyet insulinnivå mer enn kroppen tåler. Normalt forårsaker fallet i blodsukker som følger en hyperinsulinemi, et gradvis økt blodglukosenivå ved hjelp av glukagon eller adrenalin. Dermed gjenopprettes en normal tilstand av oppmerksomhet og psykisk likevekt. I noen tilfeller går dette galt:13, s. 86-7

”… hvis blodsukkerkonsentrasjonen ikke blir økt av adrenalin og den hypoglykemiske tilstanden vedvarer, kan ulike psykiatriske og feilfunksjoner i nervesystemet utvikles. Utbrudd av sinne, ekstrem depresjon, bevegelseshemminger, hallusinasjoner og all slags symptomer på visse psykotiske lidelser kan tre fram.

 … nervøsiteten som medfølger den første mobiliseringen av adrenalin fører til tvangsspising hos noen personer, tvangsdrikking av alkohol hos andre, hyper- eller manisk aktivitet hos noen og psykologisk tilbaketrekking hos andre. Slik atferd ser ut til å støtte oppfatningen om at den som rammes, forsøker å tilpasse mangelen på blodsukker og den høye konsentrasjonen av adrenalin ved å endre atferd.

Under stress øker røykere forbruket av sigaretter. … nikotin virker omtrent som adrenalin… og virker som et oppkvikkende rusmiddel. Det samme gjelder for dem som drikker store mengder kaffe. … på noen måter føler de seg bedre tilpasset hvis de får stimulansen av koffein, som i likhet med nikotin, forsterker virkninger av adrenalin.”

Dermed forstår vi hvordan sukkerspising ikke bare kan føre til sukkeravhengighet, men i enkelte tilfeller også til overdrevent inntak av tobakk, koffein eller alkohol. Faktisk er det slik at mange personer med dårlige matvaner er avhengige av mange ulike stimulanser, mens folk som spiser en balansert, næringsrik diett bare ser ut til å være ”huket” på én ting: god mat.

Mangel på vitamin B

Toleransen for sukker varierer fra person til person, men generelt kan man si at jo høyere gjennomsnittsforbruket i en befolkning er, desto flere vil oppleve det William Dufty i 1975 beskrev i sin bok om ”sukkerdepresjon” (sugar blues). Personer som ikke klarer å håndtere sukker, skrev han,16, s. 70 opplevde reaksjoner som tretthet, nervøsitet, depresjon, manglende oppmerksomhet, sug etter søtsaker, manglende evne til å håndtere alkohol, konsentrasjonsvansker, allergier og lavt blodtrykk.

Slike virkninger kan forklares ikke bare av variasjonene i blodsukkernivået, men trolig også av det faktum at sukker ”frarøver” nervesystemet viktige vitaminer og mineraler, særlig vitamin B, kalsium og krom.17

Vitamin B tilhører en gruppe ulike vitaminer som til dels har gjensidige understøttende oppgaver i stoffskiftet og inngår i det som kalles ”B-kompleks.” Dette er nødvendig for at nervesystemet skal fungere normalt, og mangel på vitamin B-kompleks kan gi alvorlige psykiske symptomer.

Befolkninga i industrialiserte land opplevde ikke bare en reduksjon i vitamin B-inntaket i forrige århundre, men sukker opptok også gradvis en økende andel av kostholdet. Ifølge den tyske ernæringsspesialisten dr.med. Max-Otto Bruker (1909-2001), har forskning på vitaminstoffskiftet vist at nedbrytning av sukker til ATP ikke kan skje uten tilstedeværelse av tiamin, riboflavin, pantotensyre, niacin og biotin.17, s. 11

Bruker påpekte at faren forbundet med sukker ikke skyldes at det er så fattig på vitaminer og mineraler, men at vitaminbehovet øker proporsjonalt med sukkerinntaket.

Vitamin B1

Ernæringsforskeren Carlton Fredericks18 (1910-87) beregnet på 1960-tallet at for hver 1000 kcal eller 250 gram sukker som spises, kreves omkring 0,5 mg vitamin B1 (tiamin) i stoffskiftet.19, s.149 Med et anbefalt dagsinntak (ADI) på bare 1,2 mg er det lett å se at sukkeravhengige personer, som i lengre periode har for lavt inntak av tiamin, kan utvikle mangler.

Virkningene av tiaminmangel ble testet i kontrollerte eksperimenter så tidlig som i 1943 ved den kjente Mayo-klinikken20 i USA. Der ble forsøkspersoner tilført sukker enten til en ellers vanlig diett, eller til en diett som manglet tiamin. Ifølge Carlton Fredericks framprovoserte sukker nervøst sammenbrudd.

Selv forsøkspersonene som fikk et balansert kosthold, fikk symptomer på psykisk ubalanse på grunn av mangel på vitamin B1: de ble ute av stand til å konsentrere seg, fikk problemer med hukommelsen, dårligere koordinasjonsevne med fingrene, maniske raseriutbrudd og redusert skjoldkjertelaktivitet. Atferden forverret seg faktisk så mye at eksperimentet ble stoppet fordi forskerne fryktet at forsøkspersonene skulle få varige konsekvenser for deres personlighet.

Resultatene fra et annet eksperiment hvor deltakerne ble gitt omkring 0,45 mg tiamin per dag (under halvparten av anbefalingen) i 8-12 uker, viste liknende personlighetsendringer:19, s. 172-3

”Alle deltakerne ble irritable, deprimerte, kranglete, lite samarbeidsvillige og, uten at de forsto hvorfor, redde for at en ulykke kom til å ramme dem.”

Deltakerne ble rapportert å ha vært fysisk og mentalt velbalanserte da de fikk tilsvarende anbefalt dagsdose (ADI) av tiamin. Interessant nok hadde alle personene i denne studien tidligere vært behandlet for psykiske lidelser som de var friskmeldt fra.

Siden tiaminbehovet ser ut til å variere fra person til person, kan det hende at ”slike personer kan være særlig sårbare overfor virkningene av et lavere inntak av tiamin”.

Vitamin B2

Vitamin B2 (riboflavin) er også viktig for normal funksjon av nervesystemet, huden, hår, osv., men siden dette vitaminet er vist å kunne dannes i tarmen, som dermed kan forsyne resten av kroppen, virker riboflavinmangel å være sjeldent.3, s. 22-6

Vitamin B3

Mangel på vitamin B3 (niacin) har vært satt i sammenheng med en alvorlig sykdom kalt pellagra, som i noen samfunn er like utbredt som skjørbuk (mangel på vitamin C) og beriberi (mangel på tiamin). Pellagra er ofte forbundet med symptomer som involverer nervesystemet:3, s. 26-8 ”I milde tilfeller forekommer bare svakhet, skjelvinger, angst, depresjoner og irritabilitet. I mer alvorlige og akutte tilfeller forekommer imidlertid mer dramatiske forstyrrelser med klassiske tegn på akutt psykose.”

Betydningen av niacin i kostholdet er blitt bekreftet ved den vellykede bruken av dette vitaminet i megadoser i behandlingen av schizofreni, og en ortomolekylær psykiater har uttalt med overbevisning at dersom9, s. 514, 21 ”all vitamin B3 ble fjernet fra maten, ville samtlige av oss bli psykotiske innen et år. Denne pandemiske psykosen ville minne om pellagra, og den ville likne på schizofreni. Dette illustrerer klart det som skjer med en til to prosent av befolkningen.”

Niacin bidrar til å regulere blodsukkernivået hos hypoglykemiske pasienter, noe som understreker sammenhengen mellom B-komplekset og sukkerinntak.3, s. 181

Vitamin B6

Mangel på vitamin B6 (pyridoksin) ser ut til å forårsake ”tilsvarende symptomer som ved mangel på tiamin og niacin, og kan utløse en form for depresjon.”3 s. 185 Pyridoksin ser også ut til å være involvert i kvinners hormonbalanse (p-piller bidrar til pyridoksinmangel,3, s. 183) som igjen påvirkes av et høyt sukkerinntak.3, s. 157-8

Vitamin B12 og folsyre

To andre vitaminer i B-gruppa er vitamin B12 (cyanokobalamin) og folsyre (folat). Mangel på B12 (enten på grunn av for lavt innhold i maten eller grunnet for lite opptak fra tarmen) kan føre til tilfeller av pernisiøs (ondartet) anemi.

Mangelsykdommen pernisiøs anemi er helt klart forbundet med dårlig psykisk helse.3, s. 187 Personer med denne mangelsykdommen er ofte irritable eller vegrer seg mot å samarbeide i behandlingen, plages av paranoide tanker, forvirring særlig om kvelden og gradvis dårligere hukommelse. Slike psykiatriske symptomer inntreffer mange ganger lenge før anemi (mangel på røde blodlegemer) eller nevrologiske problemer viser seg.

Vitamin B12 blir også brukt i megavitaminterapi i likhet med niacin, vitamin C, folsyre, sink og pyridoksin (B6). Det ser ut til at folsyre og vitamin B12 på en eller annen måte overlapper hverandre biokjemisk.3, s. 188-9 Mangel på folat er forbundet med psykisk sykdom, siden man i utvalg av psykiatriske pasienter har funnet at mer enn 80 % lider av mangler. De mest utbredte symptomene er interesseløshet, innesluttethet, manglende motivasjon og depresjon.

Pantotensyre

Pantotensyre tilhører også B-komplekset. Det er vist i rotteforsøk at mangel på pantotensyre fører til grått hår, veksthemming, blødninger og ødeleggelse av binyrene.17, s. 28-30 Binyrene produserer hormonet kortisol, som blant annet motvirker kronisk hypoglykemi ved å øke blodsukkeret. 22 Ifølge Rudolph Ballentine3, s. 189 er ”binyrene involvert i stressresponsen, uansett om stresset er fysiologisk, følelsesmessig, psykologisk eller alle tre.”

Biotin

Det siste B-vitaminet er biotin, som også er kjent for å kunne gi psykologiske virkninger ved mangeltilstander. Biotinmangel er vist å kunne forårsake tretthet, depresjon, kvalme, smerter og appetittløshet.3, s. 93; 17, s. 30-31

Vi påstår ikke at samtlige vitaminer i B-komplekset er direkte forbundet med sukkerinntak i betydningen av at sukker tømmer kroppens lagre av disse vitaminene, men når sukker erstatter næringsrike matvarer, kan marginal eller (for enkelte personer) betydelige mangler på disse vitaminene forekomme.

Kalsium i nervesystemet

Selv om 99 % av kroppens kalsium finnes i tenner og bein, har kalsium også en viktig funksjon i å overføre signaler i kroppens nervesystem.23 Kalsiummangel kan ha sammenheng med mangel på vitamin C eller D i dietten, siden begge disse vitaminene er vist å øke kalsiumopptaket fra tarmen ved siden av laktose og andre faktorer.10, s. 228-9

Undersøkelser fra USA i 1968 indikerte at nesten en tredel av befolkningen hadde mangel på kalsium,24 mens undersøker fra Tyskland viste at ingen aldersgrupper fikk i seg anbefalte mengder.10 Kalsiummangel bør følgelig tas på alvor, et poeng som forsterkes ved at eksperimenter indikerer at sukker bokstavelig talt ”stjeler” kalsium fra kroppen.17, s. 43-5

Den japanske forskeren dr.med. Awasi Katase og 40 medarbeidere studerte i perioden 1920-30 virkningen av sukker på ulike dyr.25 Hensikten var å kontrollere kliniske erfaringer som viste at ungdommer med et høyt sukkerinntak utviklet visse ”kroppslige svakheter”. Eksperimenter med unge kaniner som ble fôret med bare 2-4 gram sukker per kg kroppsvekt per dag (tilsvarende 40-60 gram for et barn som veier 20-30 kg), viste etter 146 dager store sykelige endringer i skjelettsystemet i form av mykere bein, bøyninger, sprekker og brudd. Beinsubstansen ble så svak at man lett kunne skjære gjennom beina med en kniv. I tillegg fant man patologisk vekst i parathormonkjertelen, noe som klart pekte på forstyrrelser i kalsiumbalansen.

Parathormonkjertelen stimulerer mobilisering av kalsium fra skjelettet, noe som særlig ser ut til å være et problem for kvinner etter overgangsalderen, når en rekke hormonelle endringer skjer i kroppen.3, s. 226 Mange hormoner spiller en viktig rolle i nervesystemet. Ved siden av at kalsiummangel kan føre til beinskjørhet, osteomalaci (deformiteter i og mykning av beinsubstans) og engelsk syke, kan kalsiummangel også forårsake økt irritabilitet.24, s. 90

Noen pasienter som lider av psykiatrisk depresjon, opplever endringer i kalsiumstoffskiftet og øker opptaket når de får effektiv behandling.24, s. 92-3 Dette understreker betydningen av tilstrekkelig kalsiumopptak for å unngå psykisk ubalanse.

Hypoglykemiske personer på høyproteindiett trenger mer kalsium enn andre, siden de skiller ut mer i urinen. Som diskutert ovenfor, kan hypoglykemi skyldes et høyt sukkerinntak. En annen faktor som kobler et høyt sukkerinntak til kalsiumtap, er den patologiske tilstanden diabetisk koma, hvor ketoner akkumuleres i blodet til et så høyt nivå at blodet kan bli livstruende surt.

Diabetes og kalsium

Når kroppen skiller ut store mengder ketoner,13, s. 184-7 skilles samtidig ut basedannende mineraler. Derfor trekkes ioner av kalium, natrium, kalsium og magnesium ut av cellene. Hos diabetikere kan en syreopphopning forårsaket av ketoner derfor føre til et betydelig tap av ioner samtidig med at sukker skilles ut i urinen. Utskillelsen av glukose og ketoner i urinen fører til en rekke forstyrrelser i nervesystemet, dehydrering (væsketap), sviktende blodomløp, nyresvikt, transe, koma og – i ytterste konsekvens – til slutt død.

Diabetisk koma er ikke akkurat en vanlig tilstand, og dette ekstreme eksemplet illustrerer bare noen mulige forbindelser mellom sukkerinntak og kalsiumtap eller -mangler. Mer vanlig er tilstanden med lavt blodsukker som hypoglykemiske pasienter opplever.

”Det har vært kjent i mer enn tretti år”, skrev Martin L. Budd i 1980,15, s. 48-9 ”at lavt blodsukker følges av et lavt kalsiumnivå i blodet”. Stresstilstanden reaktiv hypoglykemi etterfølges gjerne av hyperinsulinemi, som igjen kan skyldes et for surt miljø i mage- og tarmkanalen. Dersom magesaftene er for sure, reduseres opptaket av kalsium. I slike tilfeller hentes kalsium fra bein for å opprettholde et normalt kalsiumnivå i blodet.

Ved siden av dette kan hvitt sukker direkte bidra til redusert kalsiumopptak.26 Nøyaktig hvordan slike prosesser fungerer, er ikke kjent, hvilket betyr at noen av de nevnte hypotetiske sammenhengene trolig er kontroversielle. Det reduserer imidlertid ikke betydningen av det faktum at en negativ kalsiumbalanse kan utgjøre et reelt problem.

Gammel vane…

Sukker er både næringsmiddelindustriens favorittingrediens og en ”fattigmanns trøst” fordi det tilfører kroppen billig energi. Sammen med smaksopplevelsen er dette den viktigste årsaken til at sukker brukes som mat, tross negative helsekonsekvenser.

Sukker gir en behagelig smaksopplevelse, og ved siden av psykologiske mekanismer gjør de fysiologiske virkningene sukkeravhengighet til en reell fare.27 Forestillingen om hvitt som noe rent bringer tankene hen på godhet og uskyld fra et religiøst synspunkt, og ”naturlig” i motsetning til syntetisk eller ”kjemisk” har utvilsomt bidratt til utbredelsen av hvitt sukker. Legg til en manglende forståelse av sukkerets sykdomsframkallende virkninger blant folk flest, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor mange har vansker med å kutte sukkerinntaket.

Les også:

Psykisk syk av korn og melk? Spis steinalderkost!

Stråling – en undervurdert årsak til psykiske lidelser?

Kilder:

1.  Yudkin J. Sweet and dangerous. New York: Bantam Books, 1972.

2.  Poleszynski DV. Pattedyr trenger åtte sukkerarter. Helsemagasinet VOF 2011; 1: 56-7.

3.  Ballentine R. Diet & nutrition: A holistic approach. Honesdale, PN: The Himalayan International Institute, 1978.

4.  Homb T, Eeg-Larsen N, Øgrim ME mfl. Animalsk fett i norsk kosthold. NLVF-utredning nr. 103. Norges Landbruksvitenskapelige Forskningsråd. Oslo, mai 1979.

5.  Null G, Null S. How to get rid of the poisons in your body. New York: Arco Publishing Co., 1977.

6.  Hall RH. Food for nought: the decline in nutrition. New York: Random House/vintage books, 1976.

7.  Wardle C. Changing food habits in the UK. London: Earth Resources Research Ltd., 1977.

8.  Doyal L, Pennell I. The political economy of health. London: Pluto Press, 1979.

9.  Rodale JI. Natural health, sugar and the criminal mind. New York: Pyramid Books, 1968.

10.  Deutsche Gesellschaft für Ernährung E. V. Ernährungsbericht 1980. Frankfurt am Main: Juni 1980.

11.  Poleszynski DV. Trenger vi karbohydrater? Helsemagasinet VOF 2011; 1: 48-52.

12.  Lutz W, Allen C. Bedre uten brød. Revidert utgave. Oslo: Lille Måne AS, 2011.

13.  Palm J. Diet away your stress, tension & anxiety: the fructose diet book. New York: Pocket Books, 1977.

14.  Sartorius N, Jablensky A, Shapiro R. Two-year follow-up of the patients included in the WHO International Pilot study of schizophrenia. Psychological Medicine 1977; 7: 529-41.

15.  Budd ML. Low blood sugar (hypoglycemia). The 20th century epidemic? Northamptonshire, UK: Thorsons, 1980.

16.  Dufty W. Sugar blues. New York: Warner Books, Inc., 1975.

17.  Bruker MO. Krank durch Zucker. Der Zucker als pathogenetischer Faktor. 7. opplag. Bad Homburg v. d. Höhe, Tyskland: Helfer Verlag E. Schwabe, 1978.

18.  www.orthomolecular.org/hof/2008/fredericks.html, jf. www.people.com/people/archive/article/0,,20065124,00.html

19.  Fredericks C. Common sense nutrition vs. fluoridation. I: The National Health Federation. Fluoridation. First National Symposium on Fluoridation, Mayflower Hotel, Washington, D. C., February 6-8, 1966. Monrovia CA: Foothill Printers, august 1966.

20.  www.mayoclinic.org/about/

21.  Hoffer A. Adventures in psychiatry. The scientific memoirs of Dr. Abram Hoffer. Caledon, Cd: KOS Publishing Inc., 2005.

22.  Davis A. Let’s get well. London: Orwin Paperbacks, 1979.

23.  Yates J. The calcium countdown. Prevention (UK edition), August 1979.

24.  Pfeiffer CC. Zink and other micro-nutrients. New Canaan, CT: Keats Publishing, 1978.

25.  Katase A. Der Einfluss der Ernährung auf die Konstitution des Organismus. Ergebnisse experimentell-biologischer Forschungen. Berlin, Tyskland: Urban & Schwarzenberg, 1931.

26.  Muller R. Alimentation saine – préférable aux médicaments. Bern, Sveits: Editions «Sonnsetig leben», 1977.

27.  Jonsson B, Nordström P. Sukkerbomben: bli kvitt søtsuget. Oslo: Aschehoug, 2004.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar