Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Sunn mat og sunn matproduksjon er beredskap

Sunn mat og sunn matproduksjon er beredskap

”Små barn som spiser mye usunn mat, har større risiko for å få adferdsproblemer. Samme effekt er det hvis mor spiser veldig usunt mens hun er gravid”. Det er konklusjonen til forskere ved Folkehelseinstituttet, som har sett på data fra 23 000 kvinner som deltar i Den norske mor- og barnundersøkelsen, skrev Aftenposten 6. september 2013.

Tekst Ann Merete Furuberg     Foto Shutterstock


Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av leder Ann Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Produksjon av sunn mat og å ta vare på naturen – jord, luft, vann og det biologiske mangfoldet – er avgjørende for menneskers og dyrs eksistens. Vi må innføre omfattende merking slik at forbrukerne får reelle valgmuligheter, samtidig som vi gjør dem oppmerksom på sammenhengen mellom produksjonsmåte, matkvalitet og helse. God dyrevelferd med god plass, godt stell av hvert dyr og profesjonell medisinoppfølging må videreutvikles.

Fjern dyr med antibiotikaresistente bakterier

Annonse:

Den senere tida har det vært stor oppmerksomhet på antibiotikaresistente bakterier i norsk husdyrhold etter at det ble oppdaget antibiotikaresistente gule stafylokokker, også kalt MRSA, i noen norske svinebesetninger. Det ble også kjent at norsk kylling inneholder bakterier med egenskaper som gjør dem resistente mot antibiotika (ESBL). I 2012 ble ESBL-positive E. coli påvist i 32,2 prosent av undersøkte forbrukerpakninger med kyllingfilet.1

Hvis vi skal kunne bekjempe problemet med antibiotikaresistens, må det settes inn tiltak for å fjerne dyremateriale som er bærere av slike bakterier fra norsk dyrehold. Resistens mot antibiotika er i første rekke et folkehelseproblem, og det anslås at om lag 25 000 mennesker årlig dør i Europa som følge av dette. ESBL i norsk slaktekylling har mest sannsynlig kommet i fjørfepopulasjonen ved import av avlsdyr. Rundt 90 prosent av all kylling som omsettes i det norske markedet i dag, stammer fra det internasjonale selskapet Aviagen. Det foregår i dag ikke norsk avlsarbeid på slaktekylling og verpehøns.

Om dette problemet skal kunne bekjempes, må myndighetene sikre at slikt dyremateriale ikke brukes i norsk husdyrhold. Det er avgjørende at produsenter som er rammet, ikke blir økonomisk skadelidende ved sanering. Inntil den norske husdyrpopulasjonen er erklært fri for disse bakteriene, er det viktig at forbrukerne blir informert om risikoen knyttet til å spise disse produktene og hvordan produktene skal håndteres for å minimere risikoen for å bli smittet av antibiotikaresistente bakterier.

Matvareberedskap og samfunnssikkerhet

Tilgang til sunn mat og vann er blant menneskers grunnleggende behov, og dermed en viktig forutsetning for samfunnssikkerhet. For å kunne vurdere sårbarheten i norsk matproduksjon og matforsyning må vi ha kunnskaper om hvilke faktorer som kan påvirke sårbarheten på kort og lang sikt. FNs klimapanel antar at etterspørselen etter mat vil stige med 14 prosent hvert tiende år framover. I samme periode antas det at matproduksjonen vil synke med to prosent. Faren for ressurskonflikter mellom land vil trolig øke betydelig. Helse-, mat- og forsvarspolitikk må sees i sammenheng!


Om forfatteren

Merete Furuberg (f. 1955) har doktorgrad i skogbrukets driftsteknikk. Hun er leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og driver gårdsbruk på Finnskogen med sau, geiter, skog, hytteutleie, juletre- og vedproduksjon. Epost: [email protected]

Kilde:

1.  NORM/NORM-VET 2012. Usage of antimicrobial agents and occurrence of antimicrobial resistance in Norway. Tromsø/Oslo: Universitetssykehuset i Nord-Norge/Veterinærinstituttet, 2013. http://www.vetinst.no/Publikasjoner/NORM-NORM-VET/NORM-NORM-VET-2012

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar