Skip to main content

Sunn skepsis til GMO

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Matpolitikk»]Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av Aina Bartmann, som er koordinator i Nettverk for GMO-fri mat og fôr.[/gdlr_box_icon]

Genmodifisering skiller seg fra tradisjonelt foredlingsarbeid både i tempo og radikalitet. Ved hjelp av genmodifisering kan vi for eksempel sette et gen fra en fisk inn i en grønnsak. På denne måten fjerner vi naturens egne artsbarrierer. Vi vet lite om de langsiktige konsekvensene av dette for mennesker, dyr og miljø.

Ingen dyrking eller import i dag

Så langt verken dyrkes eller importeres genmodifiserte organismer (GMO) til mat eller fôr i Norge. Omtrent alle dagens GMO-er er lagd enten for å tåle ekstra mye sprøytemidler, eller de er modifisert til selv å skille ut gift som skal drepe skadeinsekter, eventuelt begge deler.

I dag brukes store mengder sprøytemidler i landbruket, og det sløses med vann, jord og andre knapphetsressurser. Dagens genmodifiserte organismer er ikke svaret på disse utfordringene. Tvert imot mener Nettverk for GMO-fri mat og fôr at bruk av GMO vil forsterke dagens negative utvikling. Derfor støtter vi initiativene som FNs matvareorganisasjon har tatt for å fremme et ”agroøkologisk landbruk”, det vil si familielandbruk av selveiende bønder som produserer mat basert på lokale, fornybare ressurser. Dette gir gode resultater både for avlinger og folkehelsa.

LES OGSÅ  Kina-studien

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Nettverk for GMO-fri mat og fôr»]Nettverket skal bidra til å opprettholde en restriktiv praksis overfor GMO i Norge i en situasjon hvor lovgivning og næring er under press, og gjennom informasjon og andre tiltak bidra til å spre en føre-var-basert tilnærming til GMO. Nettverket utgjøres av 17 norske organisasjoner: Biologisk-dynamisk Forening, Coop Norge Handel, Debio, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Grønn Hverdag, Miljøvernforbundet, Natur og Ungdom, Norges Birøkterlag, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk landbrukssamvirke, Naturvernforbundet, Oikos – Økologisk Norge, Spire – Utviklingsfondets ungdom og Utviklingsfondet.[/gdlr_box_icon]

Hvorfor vi sier nei til dagens GMO-er

Dagens genmodifiserte organismer øker risikoen for resistens hos ugress og insekter. I Brasil meldes nå at ugress på så mye som 30 prosent av arealet som brukes til GM-soya, kan ha blitt resistent mot sprøytemiddelet glyfosat. Resistens fører til at bønder sprøyter mer eller med sterkere sprøytemidler. GMO forurenser åkrene til bønder som driver økologisk eller konvensjonelt og truer lokalt plantemangfold. Det er også store kunnskapshull når det gjelder GMO og konsekvensene for mikrolivet i jorda og i resten av økosystemet.

I 2014 kategoriserte Verdens helseorganisasjon glyfosat som sannsynlig kreftframkallende. Når sprøytemiddelresistente planter kan sprøytes gjennom hele sesongen og fram til de høstes, øker naturligvis risikoen for å finne sprøytemiddelrester i maten. Det er uakseptabelt at det nesten ikke er utført forskning for å finne ut hvilken betydning dette har for folkehelsa.

Gode alternativer

Det produseres fortsatt nok mat til å gi alle et balansert og næringsriktig kosthold dersom vi fordeler mat og produksjonsressurser rettferdig. Derfor må vi ikke akseptere at GMO blir brukt som politisk sovepute i kampen mot sult. Vi er for forskning på GMO, men vi vil ha mer uavhengig forskning på mulige helse- og miljøeffekter. I dag utføres det meste av forskninga av industrien, og det finnes ingen vitenskapelig konsensus på GMO-området. Vi har tid til å skaffe mer kunnskap om mulige langsiktige konsekvenser, samtidig som vi retter oppmerksomheten mot de løsningene vi med sikkerhet vet gir gode resultater både på kort og lang sikt.

LES OGSÅ  Behandling av multippel sklerose

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Aina Bartmann (f. 1959) var geitebonde i Lyngen i Troms 1979–1998 (da Edelmann). Hun var leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 1992–1994  og har de siste 11 årene etablert og drevet Bondens marked i Norge.  Bartmann er nå koordinator i Nettverk for GMO-fri mat og fôr.

E-post: aina@oikos.no,

Facebook: https://www.facebook.com/neitilGMO.[/gdlr_box_icon]


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner