Skip to main content

Sunn sped- og småbarnsernæring

Kostholdet i de første leveåra er viktig for barnets vekst og utvikling, og barndommens ernæring har stor betydning for helsetilstanden i voksen alder. Foreldre stilles overfor mange valg på vegne av barna og deres livskvalitet, og det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av kostholdsråd. Nedenfor følger noen retningslinjer for sunne matvaner som vi mener er viktige i livets første fase.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Foreldre bør legge vekt på å spise sunt lenge før et barn blir unnfanget.1,2 Det gir fosteret et godt utviklingsmiljø i livmora, og mors kosthold etter fødselen bør sikre optimalt sammensatt morsmelk til spedbarnet. Seinere er foreldrenes kosthold den daglige referansen for barnet når det selv begynner å spise fast føde. Barn lærer som kjent ved å etterlikne voksne. Og hvordan foreldre gjør barn kjent med nye matvarer og lærer dem å spise, har mye å si for hvordan barna reagerer på maten kroppslig og følelsesmessig. Muligheten til å påvirke barns kosthold er størst de første fem leveåra, og gode matvaner som er etablert tidlig i livet, vil ofte ha en gunstig innflytelse på barns valg av sunne matvarer når de blir eldre.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Helsedirektoratets anbefalinger om sped- og småbarnsernæring»] Spedbarn bør fullammes i seks måneder og få morsmelk til de er minst ett år gamle.
Fast føde bør introduseres gradvis når spedbarnet er seks måneder gammelt som tillegg til morsmelka. Noen barn kan ha behov for dette tidligere, men tilvenningsfasen bør ikke begynne før barnet har fylt fire måneder.
Barn som ikke får morsmelk, kan begynne med fast føde ved 4–6 månedersalder.[/gdlr_box_icon]

Amming er viktig

Spedbarn bør ammes gjerne i ett år eller lenger fordi morsmelk inneholder viktige nærings- og immunstoffer som understøtter barnets vekst og utvikling, og som beskytter mot mikrober og sykdom.3,4 En lang ammeperiode er ikke bare viktig for barnet, men trolig også for mora. Flere studier har vist at amming blant annet kan motvirke brystkreft og noen former for underlivskreft.4

Morsmelkas sammensetning varierer fra kvinne til kvinne. Innholdet endrer seg med barnets alder, i løpet av døgnet og under måltidene. Mødre til for tidlig fødte barn lager mer proteinrik melk enn ellers for at de skal vokse hurtigere. Morsmelka er mer proteinrik og leskende først på dagen og feitere og mer mettende seinere. Årstid og utetemperatur kan også påvirke innholdet. For eksempel gjør mange små måltider i varmt vær melka mer leskende. Dette komplekse samspillet viser at naturen hele tida prøver å tilfredsstille barnets ernæringsbehov i ulike sammenhenger. En slik dynamikk er det ikke mulig å få til med morsmelkerstatninger.

Råmelka, det vil si den melka som blir dannet de første dagene etter fødselen, er mindre feit og har et høyere proteininnhold enn melka som kommer seinere. En stor andel av proteinene er immunstoffer, for det meste immunglobulin A (IgA), som beskytter barnet mot infeksjoner i mage- og tarmsystemet, og som kan redusere risikoen for å utvikle blant annet atopisk eksem. Etter fødselen blir barnet møtt av en helt ny verden med stoffer og mikroorganismer, og da spiller morsmelka en sentral rolle inntil barnets eget immunsystem er modent for oppgaven.

Foruten immunstoffer inneholder morsmelk blant annet fettsyrer, vitaminer og mineraler som er viktige for hjernens utvikling. Kvinner har større evne til å danne langkjedete fettsyrer som DHA og EPA enn menn fordi de foruten sin egen hjerne skal kunne forsyne en eller flere hjerner til med slike viktige byggematerialer. Dess-uten tilfører morsmelka antioksidanter som beskytter cellene mot reaktive molekyler kalt frie radikaler. Innholdet av essensielle næringsstoffer varierer med moras egen ernæringsstatus. Derfor er det særlig viktig å passe på kostholdet og livsstilen i foster- og spedbarnsperioden da kroppen vokser og utvikler seg særlig raskt. Mødre som har et mangelfullt kosthold, røyker eller slanker seg i ammeperioden, øker risikoen for at barnet får mangel på blant annet jern, jod og vitamin B12,5,6 noe som kan forsinke eller hemme utviklinga av sentralnervesystemet.

Fast føde til rett tid

Begynn med fast føde i tillegg til morsmelk når barnet er 4–6 måneder, slik at det ved 6–8-månedersalderen får en forholdsvis variert meny med nok energi, vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer. Brystmelk bør fremdeles utgjøre mesteparten av ernæringsgrunnlaget i denne tilvenningsfasen. Det beste tidspunktet for å introdusere fast føde kan variere noe fordi barn ved samme alder kan ha ulik modenhet, både motorisk (evnen til å håndtere maten) og fysiologisk (evnen til å fordøye maten). Når barnet har passert ett år, bør det normalt spise en variert blandingskost i likhet med de andre i familien.

Tidligere ble kvinner rådet til å full-amme sine spedbarn i minst fire måneder, men nå anbefaler man i Norge og internasjonalt fullamming i seks måneder og at spedbarn fortsatt bør få morsmelk til de er minst ett eller to år gamle.3,7,8 Endringa kom etter at Verdens Helseorganisasjon (WHO) lanserte en ny, global strategi for sped- og småbarnsernæring i 2002,9 men foreliggende forskning gir motstridende konklusjoner. Noen har stilt spørsmål ved hvorvidt det var faglig riktig å endre anbefalingen om varigheten av fullamming.10 Dette skapte en storm av reaksjoner fra forskere og helsearbeidere som forsvarte de nye retningslinjene på bakgrunn av konklusjonene i en oversiktsartikkel fra WHO i 2007 (som ble oppdatert i 2013).7 Hvis man imidlertid leser nøye denne rapporten og studiene den bygger på, ser det ut til at for spedbarn i industriland kan man like gjerne introdusere fast føde ved seksmånedersalder som en måned eller to tidligere. I utviklingsland kan derimot fullamming i minst seks måneder redusere risikoen for at barn dør av infeksjonssykdommer.3

Det største stridsspørsmålet er hva slags fast føde eller annen tilleggsnæring man bør gi til spedbarna. Majoriteten får morsmelkerstatning, industriframstilt grøt og middagsmat på glass med for eksempel potet- og grønnsaksmos. Slik føde har neppe optimalt næringsinnhold eller fordøyelighet og innebærer risiko for å utvikle allergier, matintoleranse eller andre ubalanser. Spedbarnsmat som består av ekte (fortynnet) kjøttkraft, hjemmelagd grønnsakmos og gode protein- og fettkilder som eggeplomme, kjøtt og fisk, samt andre matvarer vi er tilpasset fra naturens side, er mye sunnere.

Blant fagfolk er det bred enighet om at friske barn vanligvis ikke bør få fast føde når de er yngre enn fire måneder. Før den tid har de fleste ikke utviklet motorikken og fysiologien som kreves for å håndtere den nye maten skikkelig. For tidlig introduksjon av fast føde, særlig korn- og melkeprodukter, kan bli en for stor belastning på barnets umodne fordøyelsessystem og øke risikoen for å utvikle allergier eller intoleranser. Fordøyelseskanalen hos spedbarn er gjennomtrengelig og ikke i stand til å forhindre at molekyler som kan forårsake overfølsomhetsreaksjoner, opptas i blodet.

I starten utgjør fast føde en svært begrenset del av kosten, og det er ikke meningen at man skal trappe ned på amminga før vanlig mat står for en vesentlig del av barnets energi- og næringsbehov.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Undersøkelse av sped-barnskost 2006-2007″]Ifølge resultatene fra undersøkelsen Spedkost 6 måneder som ble publisert i 2008,34 fikk 54 prosent av barna tilleggsnæring ved firemånedersalderen, noe som er tidligere enn anbefalt, og bare 9 prosent ble fullammet da de var seks måneder gamle. Andelen som totalt sett ble ammet, var 85 og 80 prosent ved henholdsvis fire- og seksmånedersalderen. Undersøkelsen viste også at før firemånedersalderen ble morsmelkerstatning eller annen melk (som drikke eller i mat) gitt til 28 prosent av barna. I underkant av 2 prosent hadde fått saft eller juice, og fast føde var blitt introdusert til 11 prosent.

Ni av ti spedbarn hadde begynt med tilleggsnæring ved seksmånedersalder. Morsmelkerstatning som drikke ble gitt til 36 prosent. Av fast føde var grøt det mest brukte alternativet. De fleste barna, det vil si 86 prosent, fikk industriframstilt grøt daglig eller ukentlig, mens bare 4 prosent spiste hjemmelagd grøt. 10 prosent fikk brød, mens mat som is, kjeks og kaker inngikk i kosten hos 1–2 prosent. Rundt 80 prosent spiste frukt-/bærmos daglig eller ukentlig, og bare en tredel fikk dette hjemmelagd.

Over halvparten (59 prosent) spiste middagsmat daglig eller ukentlig ved seksmånedersalder. 27 prosent fikk bare industriframstilt middag på glass, 16 prosent spiste bare hjemmelagd middag, mens 16 prosent ble gitt en kombinasjon av industriframstilt og hjemmelagd mat. Potet- og grønnsakmos var den vanligste typen middagsmat (44 prosent). 32 prosent av spedbarna ble servert kjøtt, mens bare 8 prosent spiste fisk daglig eller ukentlig.

Når det gjelder drikke, fikk 3 prosent daglig eller ukentlig søte drikker (sukret saft, sukret brus, nektar). Bare én promille fikk kumelk, mens 3 prosent spiste yoghurt.[/gdlr_box_icon]

Øv med fingermat

Server fingermat fra vel firemåneders-alderen for å gjøre babyen kjent med nye lukter, smaker og fast konsistens. Tilby barnet større biter av rå gulrot, kålrot og eventuelt epler som det kan suge og gnage på for å trene gummene og øve opp munn- og tungebevegelser til tida når fast føde blir introdusert for alvor. Slik trening har også betydning for språkutviklinga. Velg så store biter at de er umulig å svelge og sette fast i halsen, men følg hele tida godt med. Vær særlig påpasselig med at barnet ikke gnager løs mindre biter når tenner dukker opp.

LES OGSÅ  Statlige ernæringsråd til barn

Tåte

Før i tida ga man barna en ”tåte” (klede) fylt med kokte eller tygde matvarer som de kunne ligge og suge på. Det kan fremdeles være en fin aktivitet i tilvenninga. Da skal man mose rå eller kokt frukt, grønnsaker eller eventuelt kjøtt og deretter legge massen i et klede som formes til en tåte av passelig størrelse. Når barnet suger på denne tåta, blir hun eller han kjent med nye lukter og smaker. I stedet for å mose maten kan man selv tygge den godt før massen legges i kledet.

Balansert kosthold

Maten som man introduserer til spedbarn, skal ideelt sett være rik på energi og næringsstoffer (næringstett) samt lettfordøyelig. Spedbarnsmaten bør være mest mulig i samsvar med menneskets naturlige kosthold, det vil si den typen kosthold som vår art tilpasset seg gjennom mange generasjoner som jegere og sankere i vårt opprinnelige miljø i steinalderen. Det betyr i praksis et lavglykemisk kosthold som gir et stabilt lavt blodsukkernivå over tid, med vekt på feite, animalske matvarer og plantekost av den uraffinerte, cellulære typen, slik som grønnsaker, rotvekster, bær og frukt, eventuelt malte nøtter og frø samt sopp. Raffinert sukker, hvitt mel, pasta av siktet hvetemel og liknende hører ikke hjemme i et optimalt kosthold verken for voksne eller barn.

Mens voksne fortrinnsvis bør spise lite karbohydrater, moderate mengder protein og mye sunt fett (fettrikt lavkarbokosthold), trenger barn daglig rundt to gram protein per kilo kroppsvekt og mer karbohydrater enn fett det første leveåret. Den polske legen Jan Kwasniewski, som har arbeidet med optimalernæring og skrevet en rekke bøker om dette,11,12,13 anbefaler at spedbarn spiser daglig rundt 12 gram karbohydrat og 6 gram fett per kilo kroppsvekt. Deretter kan de fram mot treårsalderen begynne å spise rundt 1,5 gram protein per kilo og like mye fett som karbohydrater, cirka 5 gram per kilo. Han anbefaler å redusere andelen karbohydrater etter hvert som barnet blir eldre. Hvis man velger å begrense inntaket av fett, bør man balansere kosten med nok protein og velge karbohydratkilder med lav til moderat glykemisk indeks, fortrinnsvis grønnsaker, bær og belgfrukter, ikke sukkerholdige matvarer og raffinerte kornprodukter.

Sunt med animalsk mat

Begynn tidlig i tilvenningsfasen å gi barnet animalsk mat (slik som kjøtt, innmat, fisk, kraft og eggeplomme) av god kvalitet fra unge dyr. Animalske matvarer forsyner kroppen med protein og fett av høy biologisk kvalitet (med alle essensielle aminosyrer og fettsyrer) samt vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer i en lettopptakelig form.

Noen ønsker å vente med kjøtt og fisk fordi de tror det er vanskeligere å fordøye enn frukt, grønnsaker og grøt. Det er ikke riktig. Når det gjelder fordøyelighet, er det viktigere hvordan man tilbereder råvarene. Fisk (og særlig skalldyr) kan det være lurt å vente med hvis det er tendenser til allergi i familien.

Bruk hjemmelagd fiske- eller kjøttkraft som basis i barnematen, såfremt det ikke er mistanke om intoleranse mot gelatin. Feit, gelatinrik kraft har en rekke positive helseeffekter, slik som å tilføre viktige næringsstoffer, stimulere fordøyelsen, virke avgiftende og øke toleransen for matvarer som mange reagerer på, slik som korn og melkeprodukter.14 Slik kraft bør være basisen i et animalsk dominert kosthold for å utnytte maten best mulig og understøtte viktige organfunksjoner.

Allsidig plantekost

Sammen med den animalske maten bør barnet også spise en del plantekost, slik som grønnsaker, rotfrukter, alger, urter, frukt, bær og etter hvert nøtter og frø i den grad de tåler det. Både animalsk og vegetabilsk mat er rik på antioksidanter og andre stoffer som beskytter cellene mot skader, styrker immunforsvaret, hemmer betennelse og stimulerer kroppens avgiftningsevne.

Gi barnet grønnsaker, rotvekster, frukt og bær av typer og i mengder som gir god fordøyelse og avføring. Reduserer inntaket hvis det for eksempel oppstår luftplager. Av plantekost bør man legge vekt på melkesyregjærete grønnsaker (surgrønnsaker, sauerkraut). Det gir et verdifullt tilskudd av nyttige mikroorganismer (bl.a. melkesyrebakterier), enzymer og helsefremmende plantekjemikalier. Sett ofte på menyen litt løk- (hvitløk, kepaløk, purre, gressløk) og kålvekster (blomkål, brokkoli, grønnkål, hodekål, rosenkål). Disse plantene er særlig viktige for kroppens antioksidantforsvar og avgiftningsevne. Bruk også ulike krydderurter i maten – selv små mengder tilfører mange helsefremmende antioksidanter og andre plantekjemikalier. Korn og belgfrukter kan spises i moderate mengder, såfremt det ikke er mistanke om intoleranse. Disse råvarene bør alltid tilberedes først med tradisjonelle metoder, slik som bløtlegging, spiring og fermentering.

Hvis barnet blir satt på et vegetarisk kosthold, er korrekt sammensetning av plantekost helt vesentlig for en sunn utvikling. Proteininnholdet eller -kvaliteten kan økes ved å spire eller melkesyregjære korn og belgvekster. Dessuten øker innholdet og tilgjengeligheten av vitaminer og mineraler. Bruk derfor en del spirer og fermentert mat. Hvis vegetarmenyen inkluderer egg eller melkeprodukter, er det lett å tilfredsstille proteinbehovet.

Nok fett

Gi barnet nok fett og essensielle fettsyrer. Morsmelk inneholder 4–5 g fett per 100 ml, det vil si vel 50 prosent av energiinnholdet, og barn i alle aldre trenger energi- og næringsrik kost. Det betyr at de bør spise forholdsvis mye fett som inneholder gunstige fettsyrer, for eksempel fiskefett, dyrefett (i kraft), kokosfett, (klaret) smør, eggeplomme, avokado og uraffinerte planteoljer, slik som jomfruelig olivenolje. For lite av viktige fettsyrer kan skape ubalanser i hjernens biokjemi og medføre trøtthet, konsentrasjons- og lærevansker. Det er tilrådelig å spise en fettmengde som tilsvarer minst 50 prosent av energiinntaket. Pass på at fettet har god kvalitet. Bruk feite matvarer som er produsert, lagret og tilberedt på en slik måte at fettstoffene ikke er blitt ødelagte av lys, luft, varme eller kjemikalier. Når det gjelder melkeprodukter, bør man velge feite framfor magre varianter. Forskning har blant annet vist at melkefett beskytter mot astma hos barn og unge.15

Forebygg allergi

Mulig problematiske matvarer, som skalldyr, sitrusfrukter, glutenholdige kornsorter og husdyrmelk, bør introduseres seint, men helst mens barnet fremdeles blir ammet. Morsmelk kan motvirke allergiske reaksjoner i en periode av livet der fordøyelsessystemet er umodent. Barnets toleranse for ulike matvarer øker i de fleste tilfeller i takt med at fordøyelsessystemet modens. Imidlertid må noen matvarer utelates helt i flere år eller så lenge barnet viser tegn på uheldige reaksjoner som vedvarer.

Flere har anbefalt at man bør vente med vanlig brødhvete og kumelk til barnet er minst ett år for å forebygge reaksjoner på gluten og melkeprotein (kasein). Imidlertid viser forskning at toleransen for ulike problematiske proteiner (antigener) i maten muligens øker ved gjentatte inntak i et kritisk tidsvindu i barnets utvikling, og at toleransen også kan påvirkes av andre kostfaktorer, inkludert amming.10 For bedre å tåle gluten seinere i livet indikerer flere studier at glutenholdig korn bør serveres regelmessig i små mengder når barnet fremdeles ammer. Muligens bør slik mat introduseres i alderen fire til seks måneder. Undersøkelser har nemlig vist at risikoen for å utvikle cøliaki eller hveteallergi øker hvis man introduserer gluten før tre måneder og etter seks måneder.16,17,18

I 2012 kom imidlertid det amerikanske akademiet for barneleger med en annen konklusjon i en oversiktsartikkel19 i tidsskriftet Pediatrics.20 De understrekte at det er sammenheng mellom økt varighet av amming og redusert risiko for cøliaki, og at den beskyttende faktoren ikke synes å være tidspunktet for gluteneksponering, men at det overlapper med ammeperioden. Samtidig påpeker de at glutenholdige matvarer bør introduseres mens barnet bare får morsmelk og ikke morsmelkerstatning eller andre kumelkprodukter.

Risikoen for matallergi og -intoleranse er viktig å ta på alvor og noe å tenke på helt fra unnfangelsen. Slik risiko kan man redusere ved at både mor og far spiser næringsrik mat og tar kosttilskudd allerede i god tid før et planlagt svangerskap.1,2 Blant annet anbefales tilskudd av probiotiske (helsefremmende) bakterier. Dessuten er det viktig å stumpe røyken, unngå alkohol og vente med slanking. Mindre stress i hverdagen hjelper trolig også.

De som anbefaler fullamming i seks måneder, begrunner det ofte med at en forlenget ammeperiode kan redusere risikoen for infeksjoner, allergi eller matintoleranse. Foreliggende forskning viser færre tilfeller av mage- og tarminfeksjoner hos spedbarn som fullammes i minst seks måneder enn hos dem som får fast føde (bl.a. vanlig barnegrøt) tidligere,3 men det er ikke registrert noen forskjell når det gjelder forekomsten av for eksempel astma og atopisk eksem.

Gradvis tilvenning

De første ukene med tilskudd av fast føde er det fornuftig å venne barnet gradvis til nye matvarer og følge med på babyens reaksjoner. Dette er særlig viktig i familier hvor allergi eller matintoleranse forekommer. Start med ”nøytral” mat som grønnsaker, rotfrukter, frukt (bl.a. avokado), rent kjøtt, innmat, kjøttkraft, klaret smør (smørolje, ghee) og kaldpressete, uraffinerte planteoljer.

Introduser en eller to matvarer om gangen, og gjenta i to til tre dager. Dermed har man muligheten til å registrere om barnet kan reagere på noen av matvarene. Start gjerne med en smak av grønnsakspuré i litt hjemmelagd kjøttkraft, eller prøv en blanding av banan og avokado. La barnet sitte i fanget og gi maten med rene hender framfor plast- eller metallskje. Da vil en del barn lettere akseptere ny mat.

Lunsjen er som regel det måltidet hvor det er best å begynne med ny mat. Hvis mora fremdeles ammer, kan man først gi litt brystmelk, så én til to teskjeer med puré og deretter avslutte med litt brystmelk. Et par uker etter første servering er det på tide med litt fast føde også til frokost. Etter ytterligere et par uker gjøres tilsvarende i forbindelse med middagsmåltidet. Ved 6–8-månedersalderen, avhengig av når man introduserer tilleggsnæring, er det normalt å gi dette til barnet ved tre måltider. Etter hvert kan man begynne lunsjen med fast føde og så avslutte med morsmelk. Når de er 8–10 måneder gamle, kan dette være praksisen ved alle tre måltider.

LES OGSÅ  Er jording til hjelp for premature?

Hvorvidt det er gunstig å blande morsmelk og fast føde i samme måltid, er litt usikkert. Noen hevder dette gir barnet en viss beskyttelse mot nye matvarer som kan framkalle reaksjoner, for eksempel glutenholdig kornmat. Andre mener det kan forstyrre fordøyelsen og opptaket av viktige næringsstoffer, slik som jern fra melka. En tilrådelig praksis kan være å kombinere melk og annen mat de første ukene. Når barnet begynner å spise fast føde først i måltidet, kan man etter hvert kutte ut melka og heller amme til andre tider. Dermed blir det lettere å organisere matlaginga og måltidene for hele familien.

Både kokt og rått

Gi barnet både rå og kokt mat. En del næringsstoffer, enzymer og fysiologisk gunstige mikrober ødelegges selv av moderat varme, mens en del helsefremmende plantekjemikalier, slik som betakaroten og lykopen, tas bedre opp hvis råvarene er varmebehandlet. Opptaket av slike stoffer er dessuten høyere dersom maten inneholder fett. Server rå den maten som kan serveres rå for å tilføre matenzymer, for eksempel en blanding av avokado og banan eller andre frukter. Dette kan være nyttig i perioden før barnets enzymkapasitet er fullt utviklet. Fordøyelsessystemet er ikke ferdig utviklet før barnet er 6–8 år gammelt. Bland morsmelk i de ferdige rettene. Det tilfører også matenzymer og hjelper barnet med å fordøye maten. Dessuten øker smaken av noe kjent sannsynligheten for at de vil like den øvrige maten.

Riktig konsistens

Uansett om råvarene er rå eller kokte, er det nødvendig å tilberede maten slik at den får en riktig konsistens. Mos maten til en kremete puré de første månedene, slik at barnet kan bruke sin medfødte sugerefleks. Ofte kan selv små klumper i maten effektivt lukke munnen til spedbarnet. Da trengs gjerne pedagogiske evner før den åpnes igjen.

Av utstyr kan man bruke stavmikser, gaffel, finmasket sil, råkostjern eller rett og slett tygge maten selv før man gir det til barnet, avhengig av hvilke råvarer man serverer. Finmos maten til barnet begynner å få tenner eller bruker aktivt gommer og tunge, noe som normalt skjer en gang etter fylte seks måneder. Etter hvert kan man begynne å grovmose maten og servere retter med klumper i. Finkuttet mat passer som regel barn fra de er ni måneder gamle.

Ferdigtygd mat

Hos naturfolk er det ikke uvanlig at mødre tar et stykke av en rå matvare, for eksempel kjøtt som henger til tørk, og tygger det selv før maten blir gitt til barna. Dette er en helt vanlig praksis ellers i dyreriket. Fordelen er blant annet at barnet får med enzymer som fremmer fordøyelsen. Tygginga moser maten og tilfører ekstra enzymer fra moras (eller farens) spytt. Hvis man vil praktisere dette selv når barnet blir tilvent ny mat, kan det i begynnelsen være en utfordring å unngå klumper. Eventuelt kan man først koke maten og så tygge den før servering.

Dette tyggeritualet har ikke bare ernæringsmessige fordeler. Det er opplagt mer praktisk å bruke munnen til små porsjoner mat enn en stor kjøkkenmaskin, og man slipper oppvasken. Flere har praktisert dette med gode erfaringer, og ritualet gir en helt spesiell kontakt med barnet under måltidet.

Stort næringsbehov

I perioden hvor barnet tilvennes fast føde og delvis vennes av med bryst- eller flaskemelk, er næringsbehovet meget stort. Kroppen og organene vokser og modnes raskt, ikke minst hjernen. I denne fasen er energirik og næringstett kost en forutsetning for at barnet skal utvikle seg normalt og legge et godt grunnlag for helsa resten av livet. Mangel på essensielle næringsstoffer som vitaminer, mineraler (f.eks. jod, jern og sink) og fettsyrer kan påvirke appetitten, intellektet og sårbarheten for infeksjoner.

Kosttilskudd

Morsmelk blir antatt å være den komplette og perfekte maten for et spedbarn. Likevel registrerer man mangel på vitamin D, vitamin K, jod og jern hos spedbarn som er fullammet av friske mødre som spiser et alminnelig kosthold. Derfor anbefaler helsepersonell å gi spedbarn tilskudd av vitamin D fra fireukersalderen i form av tran. Når det gjelder vitamin K, får de fleste spedbarn en injeksjon med dette vitaminet like etter fødselen for å hindre indre blødninger. Norske undersøkelser viser også at en del spedbarn kan få for lite B-vitaminer, blant annet vitamin B12,5,6 men her eksisterer det ennå ingen offisielle anbefalinger.

Hos gravide og ammende kvinner er det en utbredt oppfatning at man ikke trenger kosttilskudd når man spiser et såkalt variert, norsk kosthold. Norske myndigheters restriktive holdning til kosttilskudd (bortsett fra tran og folat) må ta mye av skylda for dette og kan trolig langt på vei forklare hvorfor så få kvinner (bare rundt 27 %) tar tilskudd av folat for å forebygge ryggmargsbrokk hos nyfødte,21 til tross for at dette har vært anbefalt i Norge siden 1998. Tilførsel av vitamin B12 er også viktig i denne sammenhengen.

Selv om morsmelk ikke inneholder optimale mengder av alle næringsstoffer, vil barna som regel vokse og utvikle seg uten synlige mangeltilstander – kanskje fordi vi ikke vet hvordan vi skal oppdage dem eller fordi vi ikke vet nok om våre muligheter. En del anatomiske og fysiologiske avvik, for eksempel i hjernens utvikling, er vanskelig å påvise uten grundige undersøkelser.

Når barnet er seks måneder gammelt, bør man vurdere tilførsel av kosttilskudd tilpasset alderen. Her kan det være snakk om vitaminer, mineraler, sporelementer, fettsyrer og probiotika. Helsekostbutikker og apoteker tilbyr forskjellige produkter beregnet for små barn. Hvis moras ernæringsstatus er dårlig, bør barnet få andre tilskudd enn bare vitamin D og marine fettsyrer (tran e.a.) i løpet av det første halvåret. Gjør dette i samråd med kvalifisert helsepersonell.

Jern

Ved seksmånedersalderen er barnets lager av jern i ferd med å tømmes. Derfor skal den første maten inkludere matvarer rike på dette sporstoffet. Jernbehovet i denne alderen tilsvarer innholdet i 200–300 gram kjøttdeig eller ytrefilet per dag, og sporstoffet er blant annet viktig for hjernens utvikling og kroppens forsvar mot infeksjoner.

En undersøkelse fra USA viste at spedbarn som ble fullammet i seks måneder versus fire til fem måneder, hadde lavere nivå av proteinet ferritin (ett av kroppens viktigste jernlager) i blodet og høyere risiko for å utvikle jernmangelanemi (blodmangel).22 Dette er foruroligende på grunn av de irreversible, skadelige langtidseffektene på motorisk og mental utvikling som er påvist hos barn etter jernmangel.23,24 Altfor lav jernstatus kan skyldes at barn ikke har spist nok jernrike matvarer, slik som kjøtt og grønne bladgrønnsaker, fått for lite vitamin C og brukt en del matvarer som hemmer opptaket av jern fra morsmelka. Bleike, uopplagte barn med liten matlyst kan være tegn på mangel.

For å sikre en bedre jernforsyning vil det være fornuftig å introdusere kjøtt, innmat, rotfrukter og grønne bladgrønnsaker i en base av kjøttkraft allerede etter noen dager i tilvenningsfasen, men bare i små mengder til å begynne med. Slik kost er næringsrik og lettfordøyelig hvis man varmebehandler råvarene skånsomt, og de fleste barn tåler det godt. Barnegrøt beriket med jern er et dårligere alternativ, særlig hvis man ikke bløtlegger eller syrner grøten i flere timer før koking. Jern fra plantekost er vanskeligere å utnytte enn fra animalske kilder fordi sporstoffet er bundet til en forbindelse i plantene kalt fytinsyre. Matvarer rike på vitamin C fremmer opptaket av jern.

Jod

Studier tyder på at innholdet av jod i kostholdet har falt drastisk i mange vestlige land de siste tiåra i takt med et redusert inntak av sjømat og tang samt økt forurensning av konkurrerende halogener som brom og fluor.25 Allerede på 1930-tallet fant tannlege Weston A. W. Price (1870–1947) ut at inuitter fikk i seg omkring 50 ganger mer jod enn nordamerikanere.1 Fysikeren Ernest J. Sternglass (f. 1923) fant på 1970-tallet en direkte sammenheng mellom gravides opptak av radioaktivt jod via melk etter atomprøvesprengninger i USA og SAT-skårer hos barna 19 år seinere.26 Alle vordende foreldre bør derfor sørge for god jodstatus og deretter ta tilskudd (mor) både under graviditeten og ammeperioden. Anbefalt jodinntak er 175 µg for gravide og 200 µg for ammende. Nyere undersøkelser tyder på at enkelte grupper i Norge har et for lavt inntak,27 blant annet gravide, ungdommer og personer som spiser lite sjømat og/eller melkeprodukter, som er de viktigste kildene.

Kjøpt eller hjemmelagd?

Ferdigprodusert barnemat er lettvint og egner seg når man skal på tur med begrensede kokemuligheter. Produktene er tilpasset ulike aldersgrupper og tilsatt vitaminer og mineraler spesielt beregnet for barn. Det er likevel bedre å lage maten selv, og barna har krav på det beste når de skal vokse og utvikle seg.

Det er mange fordeler med hjemmelagd barnemat sammenliknet med ferdigmat på glass. Man kan introdusere én matvare om gangen og dermed lettere følge med på barnets reaksjoner. Når råvarene serveres hver for seg og ikke i en ferdigblandet mos, blir det lettere å variere farger, form, smaker og konsistens på maten. Barnet vennes også raskere til familiens kosthold, og det er lettere å imøtekomme barnets naturgitte behov for energirik, næringstett og lettfordøyelig mat. Forutsetninga er at man velger gode, friske råvarer og tilbereder dem med skånsom varmebehandling, for eksempel ved å dampkoke grønnsaker. Ikke minst er hjemmelagd mat lettvint å lage med moderne kjøkkenmaskiner, og det er rimeligere enn ferdigprodukter.

Hvis man kjøper spedbarnsmat, er det lurt å velge de økologiske produktene. Amerikanske undersøkelser har blant annet vist at barn som spiste økologisk mat, skilte ut langt mindre sprøytemiddelrester i urinen enn barn som fikk konvensjonell mat.28,29 Siden barn er spesielt sårbare for miljøgifter, er det god grunn til å velge økologiske produkter.

LES OGSÅ  Stråling i svangerskapet og barns søvnproblemer

Unngå sukker

Unngå hvitt sukker, alt som er sukret, ferdig syltetøy og kompotter. Dette er ikke lett fordi svært mange varer som tilbys barn, er tilsatt sukker, men hvis de ikke er vant til søt mat, maser de ikke så mye om å få det. Gi også barnet minst mulig av raffinerte, høyglykemiske kornvarer som hvitt brød. Bruk heller komplekse karbohydrater i form av frukt, bær og grønnsaker som er rå, dampkokt eller ovnsbakt, og eventuelt korn og belgfrukter som har vært spirt, bløtlagt eller gjæret før koking.

Myndighetene i nordiske land anbefaler at tilsatt sukker ikke bør overstige ti prosent av energiinntaket,30 men selv dette er altfor mye sett i forhold til hva vi fysiologisk er blitt tilpasset i løpet av vår biologiske utviklingshistorie.31 Over hundre dokumenterte helseproblemer er forbundet med et høyt sukkerinntak fra brus, sukkervarer (slikkeri) og andre næringsmidler med høy glykemisk indeks, hvilket vil si at de øker blodsukkernivået raskt og mye. Dette sukkerforbruket skaper hormonell ubalanse, tapper kroppen for vitaminer og mineraler, skader proteiner i blodårene og andre vev, svekker immunsystemet og endrer hjernekjemien.31 Dermed øker risikoen for blant annet overvekt, diabetes, tannskader, psykiske lidelser, lære- og atferdsvansker.

Det gledelige er at seinere års fokus på kostens innhold av karbohydrater generelt og tilsatt sukker spesielt har bidratt til et lavere sukkerinntak nå enn på svært lenge. I 2012 ble resultatene fra den landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant voksne, Norkost 3, publisert.32 Kostholdet ble kartlagt i et utvalg av 862 menn og 925 kvinner i løpet av 2010–11, og tallene indikerer at inntaket av tilsatt sukker har gått noe ned siden de forrige undersøkelsene i 1993–94 og 1997. I årene før 2012 bidro tilsatt sukker med 7 prosent av det totale energiinntaket hos begge kjønn, mens i 1997 var energiandelen 9–10 prosent.33

Denne tendensen hos de voksne avspeiler seg trolig også i kostholdet til sped- og småbarn, men her har vi ikke like ferske tall. Imidlertid viste undersøkelsen Spedkost 6 måneder fra 2008 (se egen boks) at andelen som drakk saft med sukker, var gått ned fra 5 til 1 prosent sammenliknet med Spedkost 1998.34 Samtidig drakk 7 prosent barnesaft på glass/flaske i årene før 2008 mot 26 prosent i perioden rundt 1998. Det meste av slik saft var tilsatt sukker i 1998, noe som ikke var tilfellet i 2008.

Bevisst forhold til kornmat

Barnegrøt med tørrmelk, fruktkompotter, semulegrøt, sukkerkavringer med melk eller andre høyglykemiske matvarer, som brukes mye til barn, bør unngås. Korn inneholder stoffer som kan være problematiske for både barns og voksnes fysiologi. Stoffene kan blant annet medføre dårligere fordøyelse, tarmgass og redusert næringsopptak. Ved å spire eller gjære korn brytes en del av disse stoffene ned. Samtidig blir det dannet nye næringsstoffer, noe som øker næringsverdien og gjør at korn passer bedre til vårt ernæringsbehov. Bruk derfor korn i form av litt spirer og framfor alt melkesyregjæret grøt (surgrøt) og brød (surdeigsbrød).

Særlig moderne brødhvete og i mindre grad andre glutenholdige kornsorter volder problemer for en del, men alle kan fint leve uten glutenholdig kornmat. Butikkene selger i dag mange glutenfrie alternativer innen mel, brød, knekkebrød og pasta. Forøvrig tåler noen spelt (en gammel hvetesort) bedre enn vanlig hvete, selv om også spelt inneholder gluten. Det kan skyldes at spelt (i alle fall gamle, rene sorter) ikke inneholder det problematiske lektinet hvetekimagglutinin (WGA).

Kutt ut søte frokostblandinger

Frokostblandinger for større barn er et kapittel for seg. Tida er forbi da utvalget var begrenset til Cornflakes, Gylne havregryn, Honnikorn og 4-korn. Nå er tilbudet blitt langt større av kornmat med mye søtstoffer, og maken til usunne matvarer skal man lete lenge etter. Sukker, glukose, malt og honning brukes i varierende grad for å behage smakssansen, og sjokolade tilsettes i økende grad. Mange av produktene inneholder 60–85 prosent karbohydrat, hvorav enkle sukkerarter utgjør 30–45 prosent og resten stivelse.

De fleste frokostblandinger inneholder mye hvete, mais og melkepulver i tillegg til søtstoffene. Dette er ingredienser som en del kan reagere negativt på. Tenk over hva du kjøper til barna neste gang og spør deg selv om du ikke kan lage noe bedre hjemme!

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Noen bøker om barns ernæring og helse»] Barnes B, Bradley SG. Planning for a healthy baby. Essential preparation for pregnancy. London: Ebury Press, 1990/1994.
Burney L. Optimum nutrition for babies and young children. London: Judy Piatkus Publishers Ltd., 1999.
Hoffer A. Dr Hoffer´s ABC of natural nutrition for children. Ontario: Quarry Press Inc., 1999.
Juul J. Smil – vi skal spise!. Måltidene i barnefamilien. Oslo: Pedagogisk Forum, 2000.
Olivier S. What should I feed my baby? The complete nutrition guide from birth to two years. London: George Weidenfeld & Nicolson Ltd., 1998.
Thompson JM. Nutritional requirements of infants and young children. London: Blackwell Science, 1998.
Vea M. Hjemmelaget spedbarnsmat. Sunt, enkelt og greit. Oslo: Ex Libris Forlag as, 1999.[/gdlr_box_icon]

Prøv surgrøt

I stedet for vanlig barnegrøt og søte frokostblandinger er det bedre å lage en grøt av kornvarer som bløtlegges og syrnes (melkesyregjæres) i flere timer før koking. Syrnet grøt (surgrøt) er mer energirik, næringstett og lettfordøyelig enn barnegrøt tilberedt på vanlig måte. Gjæringsprosessen øker innholdet av visse næringsstoffer (vitaminer), bedrer tilgjengeligheten av andre (mineraler, aminosyrer, karbohydrater) og bryter ned en del av melets forsvarskjemikalier (antibeitestoffer) som hemmer opptaket av næringsstoffer. Derved fremmes fordøyelsen, og næringsopptaket øker. Etter tilvenning smaker surgrøt bedre enn ugjæret grøt, og den har en mer delikat konsistens. Retten er rask å lage fordi grøten ikke behøver å kokes for å unngå melsmak. Det er nok å helle det syrnete melet i kokende vann og røre rundt.

Unngå søt melk

Ikke gi barna søt kumelk, og unngå yoghurt og barnegrøt med tørrmelk eller pulver av skumma melk. Melkeprodukter er et bedre næringsmiddel når de er fermenterte, det vil si syrnet med melkesyrebakterier. Da er de lettere å fordøye og mer næringsrike. I ettårsalderen, og helst i løpet av ammeperioden, kan barnet utvide repertoaret av syrnete melkeprodukter fra bare (klaret) smør (og eventuelt rømme) til for eksempel kefir eller Biola og naturell yoghurt uten tilsatt melkepulver. Velg fortrinnsvis feite melkeprodukter for å dekke behovet for energi og viktige fettsyrer. En relativt høy andel melkefett i kosten er ikke helseskadelig for verken barn eller voksne, selv om ernæringsmyndighetene har hevdet dette i flere tiår. Tvert imot indikerer forskning at feite melkeprodukter rik på mettete fettsyrer kan redusere risikoen for flere plager og sykdommer.35,36

Melkeprodukter er gode kalsiumkilder. Det gjelder særlig hvis melka har vært upasteurisert, slik at enzymer, som er nødvendige for mineralopptaket, fremdeles er intakte. Hvis du kjøper upasteuriserte melkeprodukter, bør det gjøres hos produsenter som har godkjennelse fra næringsmiddeltilsynet, og som er kjent for å holde en god hygienisk standard og høy produktkvalitet.37 Imidlertid inneholder melkeprodukter relativt lite magnesium, noe som tilsier at barn og voksne som bruker mye melk og melkeprodukter, bør ta magnesiumtilskudd for å optimalisere forholdet mellom kalsium og magnesium.

Følg nøye med på om barnet reagerer på kumelk. I så fall kan man prøve produkter lagd av geite- eller sauemelk etter at barnet er ett år eller eldre og spiser en variert blandingskost. En del reagerer mindre på geite- og sauemelk fordi de inneholder andre typer proteiner. Oster av disse er å få kjøpt de fleste steder. Andre alternativer er rismelk eller melketyper basert på nøtter og frø. Noen av disse kan man lett lage selv, for eksempel sesamfrø- eller mandelmelk. Melk basert på soya anbefales ikke som et førstevalg. Det skyldes blant annet det høye innholdet av planteøstrogener.38

Probiotika

Gi barna matvarer eller tilskudd med probiotiske (helsefremmende) bakterier. Slike probiotika fortrenger skadelige mikrober og stimulerer fordøyelsen, immunsystemet og kroppens avgiftningsevne. En god tarmflora er av stor betydning for å motvirke allergier. I dag får mange barn (og voksne) for lite nyttige bakterier gjennom kosten fordi råvarene er raffinert/varmebehandlet. Det mikrobiologiske mangfoldet i naturmiljøet er dessuten sterkt redusert på grunn av intensivt jordbruk med utstrakt bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, slik at vi får i oss mindre av disse via ubehandlet mat. Ubalanse i tarmen (dysbiose) kan blant annet bidra til fordøyelsesproblemer, redusert næringsopptak, matintoleranse, allergier og immunsvikt. Dysbiose kan også utløse betennelsestilstander i tarmen og hemme opptaket av ulike mineraler og vitaminer, noe som ofte gir mangel på sink, magnesium og B-vitaminer.

Jordspising og kontakt med dyr

La barna spise jord på lite forurensete steder når de leker og utforsker verden rundt seg med hender og munn. Dette gjør barn spontant hvis de får lov. God jord tilfører mineraler som jern, sink, magnesium og selen, vitaminer (f. eks. B12) og nyttige bakterier som stimulerer immunforsvaret, noe som ser ut til å redusere risikoen for allergi.

La barna generelt være mye ut i natur og gjerne i kontakt med dyr. Undersøkelser viser at det gir mindre risiko for å utvikle allergi, astma og hudutslett.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Tidligere artikler»]I Helsemagasinet har vi tidligere hatt artikler om barns ernæring og helse (se www.vof.no), blant annet disse:
Poleszynski D, Laupsa-Borge J. Hva skal vi gi barna å spise? VOF 2011; 2 (7): 20–3.
Laupsa-Borge J. Når miljøet styrer genene. VOF 2013; 4 (8): 54–9.
Laupsa-Borge J. Bestemors kosthold preger helsa di. VOF 2013; 4 (8): 60–3.[/gdlr_box_icon]


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner