Skip to main content

Sunnere mat med økologisk produksjon

Forskning viser at økologisk produsert mat ofte inneholder mer næring og mindre gift enn varer fra konvensjonelt jordbruk. Viktige grunner til det er fravær av giftige plantevernmidler, moderat gjødsling, dyr som beiter mer og fôres annerledes, og mindre bruk av tilsetningsstoffer i ferdigmat og halvfabrikata.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

I 2004 publiserte Gerd Holmboe-Ottesen, professor ved Universitetet i Oslo, en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening om økologisk mat. I artikkelen skriver hun blant annet: ”Nyere studier viser at økologisk mat kan bidra til bedre helse. De viktigste årsakene kan være et høyere innhold av antioksidanter i økologisk produsert plantekost og mer av essensielle fettsyrer i produkter fra dyr som beiter/går fritt. Andre forhold som kan gi positive helseeffekter er mindre raffinert og bearbeidet mat, mindre tilsetningsstoffer og fravær av plantevernmidler.”1,2

Slik oppsummerte hun sin gjennomgang av forskningen som forelå. Siden den gangen er det publisert flere undersøkelser som understøtter hennes konklusjon. Særlig interessante er studier som har sammenliknet over lang tid kvaliteten på økologiske og konvensjonelle matvarer fra det samme forsøket hvor man har brukt like plantesorter.3 Resultatene viser at etter hvert som tida gikk, inneholdt de økologiske produktene stadig mer av de undersøkte næringsstoffene, mens den konvensjonelle delen av forsøket ikke kunne vise til samme positive utvikling.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Økologisk mat»]Økologisk mat produseres uten bruk av kunstgjødsel, syntetiske plantevernmidler (sprøytemidler) og genmodifiserte organismer. I bearbeiding av råvarene blir det lagt vekt på skånsomme behandlingsmetoder, begrenset bruk av raffinering og minimal bruk av tilsetningsstoffer.
Begrepet ’økologisk’ er lovbeskyttet. Mat kan bare markedsføres som økologisk når den er produsert etter norske eller internasjonale regler for økologisk landbruksproduksjon. Samtidig må den være godkjent av Debio, som kontrollerer alle økologiske landbruksprodukter fra jord til butikk i Norge.33
Økologiske matvarer er i butikkene merket med Debios Ø-merke eller tilsvarende utenlandske merker for økologisk mat, for eksempel KRAV (Sverige) og Soil Association (Storbritannia). I tillegg har EU et eget økologisk merke. Disse merkene skal være din garanti for at maten er produsert i henhold til gjeldende regelverk i Norge og EU.[/gdlr_box_icon]

Mangelfulle studier

Forutsetningen for stadig bedre matkvalitet er målrettet jordforbedring etter økologiske prinsipper fordi det legger forholdene til rette for gunstige jordorganismer. 4 Disse er nødvendige for nedbryting av organisk materiale, oppbygging av humus, effektiv omsetning av næringsstoffer og nedbryting eller binding av giftstoffer, og de bidrar til en god vannhusholdning og struktur i jorda.

Gunstige tiltak kan være grøfting, pløying eller jordløsning med lette maskiner og veltilpasset gjødsling. Ved å gi åkeren kompostert husdyrgjødsel, planterester og steinmel fra fjellgrunn får jorda en bredspektret næringstilførsel som stimulerer mikrolivet og forbedrer jordkvaliteten.

I en del undersøkelser hvor man har sammenliknet innholdet i økologiske og konvensjonelle jordbruksprodukter, har man ikke undersøkt jordkvaliteten i tilstrekkelig grad. I slike tilfeller har man sett bort fra noe helt vesentlig, og det kan muligens forklare at man i flere studier har funnet liten eller ingen forskjeller i nivået av undersøkte næringsstoffer.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Et lite utvalg studier»]Flere studier viser at økologisk mat ofte inneholder mer vitaminer, antioksidanter, essensielle fettsyrer og andre helsefremmende stoffer enn konvensjonelle produkter. Her er noen smakebiter på hva forskerne har funnet.

Mer vitamin E og betakaroten i økologisk melk
En dansk undersøkelse viste at økologisk melk inneholdt mer vitaminer og aromastoffer enn konvensjonell melk.18 Danmarks JordbrugsForskning undersøkte innholdet av vitaminer og antioksidanter i økologisk og konvensjonell melk fra mai 2003 til februar 2004. Hver måned analyserte de innholdet i melkeprøver fra Arla Foods meieri i Hobro, som daglig tok imot store mengder melk fra begge driftsformer. Undersøkelsene omfattet en rekke fettløselige vitaminer og fettsyresammensetningen. De første resultatene forelå i 2004. Analysene viste at økologisk melk i sju av ti tilfeller inneholdt betydelig mer vitamin E (alfatokoferol) enn konvensjonell melk. Denne livsviktige, fettløselige antioksidanten kan forlenge holdbarheten av melka.
I den økologiske melka var konsentrasjonen høyere av karotenoider, en stor gruppe fargestoffer som inkluderer viktige antioksidanter og som er med på å danne en rekke aromastoffer. Blant annet inneholdt økomelka to til tre ganger så mye betakaroten (forstadium til vitamin A) som konvensjonelle prøver.
Årsaken til at det var mer vitamin E og karotenoider i økomelk, forklarte forskerne med at økologiske og konvensjonelle besetninger fôres forskjellig. Sammenliknet med konvensjonelle dyr spiser danske økokyr normalt mindre mais, men mer gras og belgvekster, og de beiter mer ute. Slik er også forholdene i Norge. I flere andre europeiske land blir økologiske kyr fôret primært med mais, slik at forskjellen der kan være mindre.
Forsøket viste ingen forskjell i fettsyresammensetninga. Blant annet var konsentrasjonen av CLA (konjugert linolsyre) like høy. Andre studier har vist høyere innhold av omega-3-fettsyrer og CLA i økologisk melk.
Mer antioksidanter i økologisk mat
Danske forskere publiserte i 2003 en studie hvor man for første gang sammenliknet innholdet av viktige antioksidanter i konvensjonelt og økologisk dyrket mat og samtidig undersøkte hvordan et kosthold med slike matvarer kan påvirke antioksidantforsvaret til en gruppe forsøkspersoner.19 Forskerne var spesielt interesserte i matens innhold av fem utvalgte flavonoider, som tilhører polyfenolene. En rekke polyfenoler er sterke antioksidanter og kan styrke immunapparatet.
Resultatene viste at den økologiske maten totalt sett inneholdt mer av de undersøkte flavonoidene enn matvarer dyrket konvensjonelt. I økomaten var det betydelig mer av quercetin og kamferol, mens den konvensjonelle dietten hadde noe mer isorhamnetin. For de to andre stoffene var det små forskjeller. Blant økologiske bønder er det vanlig å bruke andre plantesorter og dyreraser enn i konvensjonelt landbruk. Variasjonene i flavonoidinnholdet kunne delvis skyldes dette forholdet. Derfor var ikke forskerne i stand til å anslå hvor mye selve produksjonsmetoden hadde betydd.
I forsøksperioden samlet forskerne inn blod- og urinprøver. I blodprøvene målte de aktiviteten til enzymer som er viktige i kroppens antioksidantforsvar, mens innholdet av de fem flavonoidene ble målt i urinprøvene. Forsøkspersonene skilte ut betydelig mer av quercetin og kamferol i urinen etter at de hadde spist økologisk mat, mens det var ingen forskjeller hos de andre stoffene. Bare en liten del av matens flavonoidinnhold ble målt i urinen (opptil 4 prosent), og den prosentvise andelen var lik for begge dietter. Det betyr at forsøkspersonene både spiste og tok opp mer antioksidanter fra den økologiske maten. Blodprøvene viste likevel ingen markante forskjeller i aktiviteten til de undersøkte enzymene som deltar i kroppens antioksidantforsvar.
Her må det bemerkes at middagsmaten ble oppvarmet i mikrobølgeovn, noe som kan påvirke innholdet av antioksidanter mer negativt enn andre oppvarmingsmetoder. I The Journal of the Science of Food and Agriculture ble det i 2003 publisert en studie som viste at brokkoli kokt i litt vann i mikrobølgeovn mistet opp til 97 prosent av sitt innhold av undersøkte flavonoider.20 Til sammenlikning ble det registrert et tap på 11 prosent eller mindre hvis brokkoli ble dampkokt.
Slankere og roligere av økologisk mat
Et dansk forsøk med rotter viste at de som fikk økologisk dyrkete grønnsaker, hadde endret immunrespons, slankere kropp og mer vitamin E i blodet enn rotter som spiste konvensjonelt dyrket fôr.21 Danmarks Jordbrugsforskning gjennomførte forsøket med 36 rotter som spiste en blanding av poteter, gulrøtter, erter, rapsolje, grønnkål og epler hver dag fram til de ble avlivet 44 uker gamle.
Rottene ble delt i tre grupper. I den ene gruppa fikk rottene grønnsaker som var dyrket økologisk, det vil si uten sprøytemidler og med moderat gjødsling. En annen gruppe fikk grønnsaker som var gjødslet lite og sprøytet, mens den siste ble fôret med konvensjonelt dyrkede grønnsaker der man hadde brukt sprøytemidler og mye gjødsel.
Forsøksdyrene som spiste økologisk fôr eller lite, gjødslete grønnsaker, hadde mer immunglobulin G (IgG) i blodet enn de som fikk konvensjonell plantekost. Immunglobuliner er antistoffer som bidrar til å uskadeliggjøre mikroorganismer og annet kroppsfremmed materiale. IgG utgjør ca. 75 prosent av immunglobulinene hos voksne. Forskerne undersøkte også innholdet av IgA og IgM, to andre hovedklasser av antistoffer, men her ble det ikke påvist noen forskjell.
Etter 25 uker målte man dyrenes vekt og andelen kroppsfett. Det viste seg at rotter på økologisk dyrket fôr veide mindre og var slankere enn de andre gruppene. Forskerne studerte også dyrenes aktivitetsnivå om dagen når man forventer at de skal hvile seg, og fant at økorottene var roligere enn artsfellene.
Da blodet ble analysert etter 44 uker, viste resultatene at nivået av vitamin E var tre ganger høyere hos rottene som ble tildelt økofôr, enn de konvensjonelt fôrete rottene.
EU-prosjekt fant mer næring i økologisk mat
Et stort EU-finansiert forskningsprosjekt, som kalles Quality Low Input Food (QLIF) Project, startet i mars 2004 og varte til 2009.22 Studien ble ledet av professor Carlo Leifer og hans medarbeidere ved Universitetet i Newcastle (UK). I et sammendrag av prosjektets resultater skriver Leifer og medarbeiderne at eksperimentene som ble gjennomført på ulike steder i EU, viste betydelige forskjeller mellom økologiske og konvensjonelle plante- og husdyrproduker.23
Sammenliknet med konvensjonelle produkter resulterte økologiske driftsformer i høyere innhold av gunstige næringsstoffer, slik som enkelte vitaminer, antioksidanter, omega-3-fettsyrer og CLA (konjugert linolsyre), og lavere nivåer av skadelige stoffer, blant annet tungmetaller, soppgifter og sprøytemiddelrester. Forskerne fant at økologiske frukt og grønnsaker inneholdt opp til 40 prosent mer antioksidanter enn konvensjonelle produkter,24 mens det var opp til 70 prosent mer antioksidanter og flerumettete fettsyrer i den økologiske melka.
EU bevilget 18 millioner euro til prosjektet, som involverte 31 universiteter, forskningssenter og selskaper i og utenfor Europa.
Mer antioksidanter i økologisk bær
En studie fra 2003 viste at bjørnebær, jordbær og mais hadde et betydelig høyere innhold av vitamin C og fenolforbindelser når de ble dyrket med økologiske eller integrerte metoder enn de som ble drevet fram konvensjonelt.25 Alle kulturer ble dyrket under kontrollerte forhold på samme sted.
Krefthemmende
En svensk studie fra 2006 viste at ekstrakter av økologisk dyrkete jordbær i større grad hemmet veksten av kreftceller enn ekstrakter fra konvensjonelle jordbær.26
Mer omega-3-fettsyrer i økologisk melk
En britisk studie fra 2006 påviste at økologisk melk inneholdt betydelig mer omega-3-fettsyrer enn melk fra konvensjonelle gårder.27 Tilsvarende resultater er funnet i flere tidligere undersøkelser fra blant annet Tyskland, Italia, Wales og Sverige.
Hver måned i ett år samlet de britiske forskerne inn prøver av tankmelk fra 17 økologiske og 19 konvensjonelle melkebruk lokalisert i Wales og nordvestlige deler av England. Disse prøvene ble analysert for ulike fettsyrer. Samtidig registrerte man en rekke forhold på gårdene som kunne virke inn på fettsyreprofilen, blant annet dyrkingssystem (økologisk, konvensjonell), produksjonsnivå (dyrenes melkeytelse), bruk av ulike typer silo og tilgang på beite. Forskerne regnet ut melkas prosentvise innhold av mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer, CLA og transvaksensyre (TVA), samt innholdet av omega-3- og omega-6-fettsyrer og forholdet mellom disse.
Resultatene viste at melka fra de konvensjonelle gårdene innholdt mer enumettede fettsyrer, mens den økologiske melka inneholdt mer flerumettede fettsyrer. Det var ingen signifikante forskjeller i den gjennomsnittlige konsentrasjonen av mettet fett, omega-6-fettsyrer, CLA og TVA, men de økologiske melkeprøvene innholdt i snitt 70 prosent mer omega-3-fettsyrer, noe som gir et gunstigere forhold mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer. I den økologiske melka varierte forholdstallet (n-6:n-3) mellom 1,3 og 1,9. Melka fra de konvensjonelle gårdene hadde langt høyere forholdstall, fra 2 til 3,7.
Forskjellene kunne delvis skyldes at kyr på økologiske bruk spiste mer kløverrikt gras og mindre kraftfôr enn konvensjonelle dyr. Studien tydet også på at andre, men hittil ukjente faktorer ved en økologisk driftsform kan spille inn.
Flere sunne fettsyrer i morsmelk
Flere studier har vist at melka til ammende mødre som spiser en stor andel økologiske matvarer, inneholder mer konjugert linolsyre (CLA), transvaksensyre (TVA) og andre gunstige fettsyrer enn melka til kvinner som spiser hovedsakelig konvensjonelt dyrket mat. En undersøkelse publisert i British Journal of Nutrition i 2007 av 312 ammende mødre fra Nederland, bekreftet dette.28 Her fant forskerne at jo mer kvinnene spiste av økologiske melkeprodukter og kjøttvarer, desto høyere var innholdet av fettsyrene CLA og TVA i morsmelka. Andelen melkeprodukter hadde størst betydning.
Ennå vet man lite om hvilke helseeffekter CLA og TVA kan ha for nyfødte og småbarn. Imidlertid antyder dyreforsøk og andre studier at CLA har en gunstig effekt på immunsystemet og kan motvirke blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, betennelsestilstander, allergi og astma samt bidra til en gunstig fordeling mellom fettvev og muskelmasse. De viktigste kildene til CLA og TVA i kosten er kjøtt og feite melkeprodukter.
CLA finnes i ulike varianter, og av disse er rumensyre (cis-9,trans-11-oktadekadiensyre) den vanligste og den som normalt knyttes til de positive helseeffektene. TVA er en viktig forløper til CLA (rumensyre). Denne omdannelsen skjer i vomma hos drøvtyggere ved hjelp av spesielle bakterier, og i senere år har man påvist at TVA kan omdannes til CLA også hos mennesket.
Beskytter mot eksem
En annen nederlandsk studie viste at økologisk melk ga lavere risiko for å utvikle eksem hos barn i løpet av sine første to leveår sammenliknet med dem som brukte konvensjonelle melkeprodukter.29 Studien skulle undersøke om inntak av økologisk mat hos mødre og spedbarn påvirket forekomsten av blant annet atopisk eksem inntil barna fylte to år. Forskerne fant at et kosthold med en stor andel økologiske matvarer hadde tendens til å redusere barnas risiko for å utvikle eksem, men sammenhengen var bare statistisk signifikant for økologiske melkeprodukter, ikke for frukt, grønnsaker, kjøtt og egg. Forskerne er ikke sikre på hvorfor økologisk melk kan virke beskyttende, men det skyldes muligens at den sammenliknet med konvensjonell melk inneholder mer omega-3-fettsyrer, CLA, TVA og såkalte lipopolysakkarider, som påvirker immunforsvaret.
Mindre sprøytemidler i barns urin
En nordamerikansk studie fra 2005 viste at urinprøver fra barn inneholdt langt mindre sprøytemiddelrester hvis de la om kosten fra konvensjonelle til økologiske matvarer.30 23 amerikanske skoleelever i alderen tre til elleve år fra Seattle deltok i undersøkelsen, som varte i 15 dager. De første fem dagene spiste barna sin vanlige kost med konvensjonelle matvarer. Deretter spiste de økologiske produkter i fem dager uten å legge om kosten ellers. Forsøket ble avsluttet med fem dager på vanlig, konvensjonell diett. Gjennom hele perioden ble det tatt urinprøver to ganger daglig.
Det ble bare publisert resultater som gjaldt organfosfater, en gruppe organiske, fosforholdige sprøytemidler som kan forårsake nevrologiske skader hos både mennesker og dyr. Slike kjemikalier brukes i jord- og hagebruk i USA, Europa og andre steder, og det er vanlig å finne rester av disse i blant annet frukt, grønnsaker, juice og kornmat. Senere vil forskerne komme med tall for andre sprøytemidler.
Urinen til samtlige barn inneholdt rester av vanlige organfosfater da studien startet. Konsentrasjonen varierte mye, og hos flere ble det funnet betydelige mengder. I perioden med økologisk mat på menyen sank umiddelbart konsentrasjonen av flere organfosfater til et nivå som ikke var målbart lenger i urinen. Dette var særlig markant for nedbrytningsproduktene til stoffene malation og klorpyrifos. Da skoleelevene begynte å spise konvensjonelle matvarer igjen, økte sprøytemiddelmengden raskt til samme nivå som før.
Andre studier har vist at barn først og fremst blir utsatt for sprøytemiddelrester fra maten de spiser, og at dette kan utsette dem for større helserisiko enn for voksne.31 Dette var bakgrunnen for den nye undersøkelsen, som var den første i sitt slag. Forskerne konkluderte at hvis barn hovedsakelig spiser økologisk mat, reduseres raskt og effektivt inntaket av giftige sprøytemidler og dermed risikoen for nevrologiske effekter og andre helseskader.
Sprøytemidler øker risikoen for Parkinsons sykdom
Personer som utsettes for ulike typer kjemiske plantevernmidler, ser ut til å ha større risiko for å utvikle Parkinsons sykdom enn de som ikke blir eksponert for slike giftstoffer. Det viser blant annet en undersøkelse publisert i 2006 fra Harvard School of Public Health i USA.32
Studien tok utgangspunkt i en stor gruppe nordamerikanske kvinner og menn som deltok i den såkalte Cancer Prevention Study II Nutrition Cohort. Denne studien ble iverksatt av USAs kreftforening (The American Cancer Society) i 1992, og deltakerne ble fulgt opp med spørreskjemaer i 1997, 1999 og 2001. Blant annet svarte de på hvilke potensielt farlige stoffer de hadde vært utsatt for, og ved siste oppfølging undersøkte man forekomsten av Parkinsons sykdom. De 143 325 som returnerte spørreskjemaet i 2001 og ikke hadde påvist sykdommen ved begynnelsen i 1992, utgjorde materialet for de nye analysene.
Resultatene viste at 7864 deltakere (5,7 prosent), blant annet 1956 bønder og fiskere, hadde vært utsatt for kjemiske plantevernmidler, og disse personene hadde 70 prosent høyere risiko for å utvikle Parkinsons sykdom enn resten av studiepopulasjonen. I analysene hadde man tatt hensyn til alder, kjønn, røykeatferd og andre forhold som kunne påvirke resultatene. Eksponering for en rekke andre miljøgifter viste ikke en slik sammenheng. Amerikansk forskning har tidligere vist at bønder kan ha tre ganger så høy risiko for å utvikle Parkinsons sykdom enn gjennomsnittsbefolkningen, men ennå vet man for lite om hvilke typer plantevernmidler som er mest skadelige og hvordan de påvirker hjernefunksjonen.
Forskning viser at hjernen er ekstremt følsom for små konsentrasjoner av miljøgifter, og man ser raskere avvik i atferd enn synlige organendringer som redusert hjernestørrelse. Dyreforsøk tyder på at flere miljøgifter, blant annet plantevernmidler, selv i små doser kan forårsake psykiske lidelser fordi de skader eller dreper nerveceller som produserer og frigjør signalstoffet dopamin. Det er grunn til å tro at tilsvarende skjer hos mennesker. Cellene dør av energimangel fordi stoffene hemmer mitokondriene, cellenes ”kraftverk”. Skadde dopaminceller kan igjen påvirke andre hormon- og signalsystemer i hjernen. Nedsatt funksjon av dopamin i hjernen kan være involvert i sykdommer som AD/HD, Tourettes syndrom, Parkinsons sykdom, autisme (ASD) og andre tilstander som er forbundet med biokjemiske ubalanser i hjernen. Eventuelle skadevirkninger avhenger av hvordan man blir utsatt for slike miljøgifter og hvor gammel man er når dette skjer. Foster og småbarn er spesielt følsomme.[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Industrilandbruket medfører sult og store miljø- og helseproblemer

Reelle forskjeller

Skal man kunne vise det fulle kvalitetspotensialet til økologiske driftsformer, må man vurdere dette i forhold til jordas fysiske, kjemiske og mikrobiologiske tilstand. Hvis man for eksempel legger om et jordstykke til økologisk drift etter mange år med intensiv korn- eller grønnsaksproduksjon, tar det som regel flere sesonger med målrettete tiltak før man oppnår en mikrobiologisk aktivitet, næringstilstand og struktur i jorda som kjennetegner et økosystem i balanse.

 Jord som har blitt utarmet og degradert etter mange år med intensiv drift, trenger ofte flere år med målrettet jordforbedring før man oppnår god kvalitet. Først da kan man se reelle forskjeller mellom konvensjonell og økologisk drift.

Regelverket i økologisk landbruk er et kompromiss mellom økologi og økonomi, og hvis man bare følger forskriftenes minstekrav, er dette ingen garanti for god nok matkvalitet. En dyktig, konvensjonell bonde kan produsere matvarer av høyere kvalitet enn en bonde som driver økologisk etter minstekravene på en måte som ikke forbedrer jordsmonnet i nevneverdig grad, og hvor det brukes for lite eller for mye husdyrgjødsel av dårlig kvalitet.

Det er ikke nok å kutte ut kunstgjødsel og sprøytemidler for å skape fruktbar jord med et mangfoldig og dynamisk samspill mellom mange forskjellige bakterier, sopper, alger, marker og andre smådyr. Målrettet jordforbedring innebærer flere tiltak og må styres og kontrolleres aktivt fra gårdbrukerens side over flere år hvis man virkelig vil oppnå en bedre kvalitet på jorda og maten.

Langtidsforsøk

I Sveits har man i mer enn 30 år drevet sammenhengene dyrkingsforsøk for å sammenlikne virkningen av økologiske og konvensjonelle dyrkingssystemer.5 Ikke noe annet sted i verden har man gjort tilsvarende i vitenskapelige forsøk over så lang tid. Dette viktige forskningsarbeidet, som kalles DOK-forsøket, viser til gunstige effekter av økologiske driftsformer på blant annet jordfruktbarheten,6,7 noe som er helt avgjørende for matkvaliteten.

LES OGSÅ  Velg en økologisk julekalkun i år!

Studier gjennomført ved Louis Bolk Instituttet i Nederland viser også at økologiske driftsformer, særlig biodynamisk jordbruk, virker positivt inn på sammensetninga av næringsstoffer i både melke- og planteprodukter, sammenliknet med konvensjonell drift.8

En interessant studie ble publisert 2007 i tidsskriftet Journal of Agricultural and Food Chemistry.9 Her hadde forskere ved Universitetet i California–Davis sammenliknet over en tiårsperiode innholdet av enkelte plantekjemikalier i tomater som ble dyrket økologisk og konvensjonelt. De hadde i denne studien målt innholdet av to sekundære plantekjemikalier eller flavonoider som kalles quercetin og kamferol, og som regnes for å ha flere gunstige effekter i kroppen. Dette var første gangen man hadde målt nøyaktig konsentrasjonen av flavonoider i tomat over et så langt tidsrom. Forskerne fant betydelig mer av disse stoffene i økologisk dyrkete tomater enn i de konvensjonelle – i gjennomsnitt 79 og 97 prosent mer for henholdsvis quercetin og kamferol.

Det mest interessante var at forskjellen økte i løpet av tiårsperioden. Tomatene fra de økologisk drevne jordstykkene inneholdt stadig mer flavonoider etter hvert som årene gikk, mens det var ingen betydelig endring å spore i de konvensjonelle prøvene. Forskerne forklarte dette med ulik gjødslingspraksis. Jorda som ble dyrket økologisk, fikk kompostert husdyrgjødsel, noe som økte gradvis innholdet av organisk materiale og humus og dermed jordas fruktbarhet. Det konvensjonelle dyrkingssystemet fikk bare tilført kunstgjødsel. Det bidrar ikke til mer humus – tvert imot.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Høyere næringsinnhold i økologisk mat«]Flere rapporter som har sammenliknet kvaliteten på økologisk og konvensjonell mat, konkluderer at økologisk mat blant annet har:10,11
– Høyere innhold av tørrstoff (dvs. mindre vann)
– Lavere proteininnhold
– Bedre proteinkvalitet (gunstigere sammensetning av aminosyrer – proteinenes byggesteiner)
– Høyere sukkerinnhold
– Høyere innhold av enkelte vitaminer, slik som vitamin C og E
– Høyere mineralinnhold
– Mindre nitrat (nitrat kan være helseskadelig i større konsentrasjoner; noe omdannes til nitritt og eventuelt kreftfremkallende nitrosaminer/-amider)
– Høyere innhold av sekundære stoffer eller plantekjemikalier (hvorav flere er viktige antioksidanter og gir maten farge og smak), for eksempel quercetin, kamferol og salisylsyre (kan virke positivt på blodomløpet)
– Mer omega-3-fettsyrer i blant annet økologisk melk (omega-3-fettsyrer er gunstig for immunapparatet, hjertet og hjernens utvikling)
– Høyere innhold av konjugert linolsyre (CLA kan bidra til bedre kroppssammensetning og bl.a. virke krefthemmende)
– Langt færre tilsetningsstoffer (f.eks. er nitritt ikke tillatt)
– Betydelig mindre rester av plantevernmidler (litt forekommer pga. forurensing fra bl.a. nedbør)
– Som regel lavere nivå av soppgifter (mykotoksiner) i blant annet korn
– Ikke genmodifiserte ingredienser (tilfeller har forekommet pga. forurensing)[/gdlr_box_icon]

Mer næring

Forskningen som eksisterer i dag, gir samlet sett grunn til å hevde at økologisk produsert mat som regel inneholder mer av blant annet enkelte vitaminer, mineraler, fettsyrer og sekundære stoffer eller plantekjemikalier enn konvensjonelle varer.10,11 For eksempel har en rekke studier påvist høyere nivå av omega-3-fettsyrer og CLA (konjugert linolsyre) i økologisk kjøtt og melk, og det er vanlig å finne mer av flere antioksidanter i den økologiske maten.

Planter danner såkalte sekundære stoffer for å beskytte seg mot skadelig solstråling, bakterieinfeksjoner, soppangrep, insekter og andre skadedyr. Et økende antall studier indikerer at disse plantekjemikaliene også kan beskytte oss mot sykdom når vi får dem gjennom maten. Forskere har vært spesielt interesserte i salisylater, flavonoider og andre fenolforbindelser. Flere av disse er sterke antioksidanter og har et bredt spekter av medisinske egenskaper. Blant annet er noen krefthemmende, mens andre motvirker blodpropp. Salisylsyre, som vi finner i smertestillende midler, er en kjent fenolforbindelse.

Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler i konvensjonelt landbruk kan hemme plantenes produksjon av beskyttende sekundære stoffer, mens fravær av sprøytemidler i økologisk matproduksjon kan gi økt konsentrasjon av disse forbindelsene fordi plantene i større grad må beskytte seg selv mot skadedyr.12,13

De aller fleste studier som er gjennomført for å vise ernæringsmessige forskjeller mellom økologisk og konvensjonell mat, har vanligvis sett på makronæringsstoffer, vitaminer og mineraler. Få har hittil sammenliknet produktene med hensyn til sekundære plantestoffer. Flere forskere hevder imidlertid at det sannsynligvis er her vi vil se de største forskjellene mellom økologiske og konvensjonelle matvarer.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kvalitet billedlig talt«]Det er utviklet flere metoder som beskriver kvalitet med bilder i stedet for tall for å beskrive et så komplekst fenomen som kvalitet.34 Eksempler på slike billedskapende metoder er rundbildekromatografi, kopperkloridkrystallisasjon og stigebilder, som først og fremst har vært anvendt innen biodynamisk jordbruk siden 1920-årene. I nyere tid har imidlertid interessen for slike metoder økt i andre miljøer, og de er blitt utforsket med hensyn til bruk innen moderne datateknologi. Bildene avslører ikke nøyaktig hvilke forbindelser som finnes i matvarene, men de kan vise typen, mengden og mangfoldet av innholdsstoffer på en helt annen måte enn ordinære tester. Slike metoder vil derfor være et nyttig supplement til kjemiske analyser.
Ulike matvarer danner spesifikke mønster. Et bilde av gulrot er således forskjellig fra et bilde av rødbete. Bildene kan også avsløre kvalitetsforskjeller mellom matvarer produsert under ulike forhold og vise endringer i kvalitet ved forskjellige oppbevarings- og bearbeidingsmetoder. Dessuten kan de være et uttrykk for ”vitaliteten” i de livsprosessene som har foregått i plantene eller dyrene, og hvordan det har preget sammensetningen av ulike stoffer i maten.
Det er ikke alltid mulig å finne tydelige forskjeller mellom konvensjonelle og økologiske matvarer når man bare ser på vitamin- og mineralinnholdet. Imidlertid kan det være lettere å påvise kvalitetsforskjeller når man også bruker billedskapende metoder. Det kan skyldes at de fanger opp andre stoffer som vanligvis ikke blir analysert, i tillegg til at de gir et uttrykk for matvarenes energetiske kvaliteter. Undersøkelsene som er gjort med disse metodene, viser at økologiske matvarer har bedre billeddannende egenskaper,34 det vil si bedre kvalitet.[/gdlr_box_icon]

Mindre gift

I økologisk produksjon er det forbudt å bruke giftige, syntetiske plantevernmidler (sprøytemidler), og flere undersøkelser har dokumentert at økologiske matvarer inneholder lite eller intet av slike giftstoffer. Noe kan forekomme på grunn av forurensing fra nedbør eller konvensjonelle nabogårder.

Økologisk mat inneholder som regel også mindre soppgifter (mykotoksiner). Noen av disse er betydelig giftigere enn mange av plantevernmidlene. Tidligere har norske undersøkelser ved Veterinærinstituttet vist at det har vært betydelig lavere innhold av sopper fra slekten Fusarium og deres giftstoffer i prøver av økologisk dyrket korn enn i konvensjonelt dyrkede. Det finnes ikke egnede soppmidler mot Fusarium. Bruk av sprøytemidler mot andre sopper kan således føre til at Fusarium blomstrer opp på grunn av mindre konkurranse fra de andre.

Også i Tyskland har man tidligere undersøkt innholdet av mykotoksiner i hvete og rug fra både økologiske og konvensjonelle kornbruk. Resultatet var det samme: Det ble funnet betydelig mindre giftstoffer i de økologiske prøvene enn i de konvensjonelle.

LES OGSÅ  Gir økologisk mat bedre idrettsprestasjoner enn vanlig mat?

Økologisk jord som er rik på humus og mikroorganismer, er også i stand til å bryte ned giftstoffer og binde tungmetaller og radioaktive forbindelser. Det reduserer plantenes opptak av uønskede stoffer.4

I økologisk mat brukes dessuten langt færre konserveringsmidler og andre tilsetningsstoffer. For eksempel er det giftige stoffet nitritt ikke tillatt. Natriumnitritt brukes som konserveringsmiddel i diverse innmats- og kjøttprodukter. Nitritt kan under spesielle omstendigheter reagere med aminer eller amider og danne såkalte nitrosaminer eller -amider. Aminer og amider finnes naturlig både i maten og kroppen. Nitrosaminer og -amider er en stor gruppe stoffer, og mange av dem er blant de mest kreftframkallende vi kjenner.

Bedre smak?

Flere kokker kan skrive under på at smaken ikke utvikler seg tilfredsstillende i matvekster som får kunstgjødsel og vokser raskt, mens det er mer smak i økologiske råvarer. Kokk Svein Aasen og Jan-Sverre Syvertsen framhever i boka Slipp råvarene løs14 at økologiske råvarer stort sett smaker bedre, og tilskriver dette dyrkingsmåten. Imidlertid har de registrert at ikke all økologisk mat smaker ekstra godt. Det kan noen ganger skyldes det naturlige innholdet av bitre smaksstoffer.

Noen sekundære stoffer smaker nemlig bittert. De kan være giftige i store mengder, mens de beskytter mot sykdom i små konsentrasjoner. På grunn av deres potensielle giftighet er vi fra naturens side programmert til å unngå bitterstoffer ved å mislike smaken. Det har næringsmiddelindustrien tatt konsekvensen av.

En del matvekster blir derfor kultivert eller bearbeidet slik at de inneholder minst mulig bitre stoffer.15 I en del tilfeller blir konsekvensen at maten gir oss mindre av ”helbredende gifter”. Ett eksempel er stoffet falkarinol, som blant annet finnes i gulrøtter, ginseng, selleri og persillerot. Det smaker bittert, og forsøk indikerer at det kan hemme kreft i små doser. Ville gulrøtter inneholder mest av stoffet, mens de nye, søte gulrotsortene som dyrkes i dag, inneholder minst. Dette paradokset er en utfordring for både matvareprodusenter og forbrukere. Vi bør åpenbart tåle noe bittert for helsas skyld.

Økologisk mat inneholder generelt mer av sekundære stoffer hvor noen av dem smaker bittert. Det kan være årsaken til at økologiske matvarer ikke alltid kommer best ut i smakstester, men kanskje er de sunnere nettopp av den grunn.

Bedre klima

Flere undersøkelser viser at økologisk landbruk gir 15–30 prosent mindre utslipp av klimagassen karbondioksid (CO2) enn konvensjonell drift fordi energibruken er lavere.16 Årsaken er blant annet fravær av kunstgjødsel og sprøytemidler samt mindre bruk av langtransportert fôr.

Dessuten inneholder økologisk drevet jord mer organisk materiale, humus og mikrober, som binder og lagrer karbon. Jordas mikroorganismer fordøyer plantemateriale som har bundet klimagassen karbondioksid, og bygger karbonet inn i humus. Uberørt jord har gjerne 2–3 prosent humus, mens det kan være mer i økologisk dyrket jord. Industrielt drevet jord kan derimot inneholde mindre enn én prosent humus.17 Det betyr at en større utbredelse av økologisk landbruk ikke bare er viktig for å gi oss sunnere mat og et renere miljø, men også for å motvirke klimaendringer.

Langvarige forsøk i USA viser at karboninnholdet i jorda har økt med opp til 28 prosent på økologiske arealer.16 Det tilsvarer en binding av 75 kg CO2 per dekar i året. Ut fra dette har forskere regnet ut at hvis all åkerjord i USA ble lagt om til økologisk drift, ville det binde en mengde karbon i jorda tilsvarende dagens CO2-utslipp fra halvparten av USAs bilpark. Langvarige forsøk i Sveits har også vist at det blir lagret mer organisk materiale i jorda ved økologisk drift enn ved konvensjonell drift.

Kilder:

1.  Holmboe-Ottesen G. Bedre helse med økologisk mat? Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2004; 124: 1529-31.

2.  Se også: Holmboe-Ottesen G. Hvordan kan økologisk mat påvirke helsen? Norsk Tidsskrift for Ernæring 2006: 4-9.

3.  Dette er viktig fordi næringsinnholdet kan varierer en del mellom ulike plantesorter, og det har innen økologisk jordbruk vært vanlig å bruke andre sorter enn i det konvensjonelle.

4.  Laupsa-Borge J. Jordsmonnet – grunnlaget for alt liv. Helsemagasinet VOF 2011; nr. 6: 27-31.

5.  www.fibl.org/de/schweiz/standort-ch.html

6.  www.agropub.no/id/2289.0

7.  Mäder P, Fliesbach A, Dubois D mfl. Soil fertility and biodiversity in organic farming. Science 2002; 296: 1694–7.

8.  Nathaniel Mead 2007, pers. medd.

9.  Mitchell AE, Hong YJ, Barrett DM mfl. Ten-year comparison of the influence of organic and conventional crop management practices on the content of flavonoids in tomatoes. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2007; 55: 6154-9.

10.  Astrup A, Marckmann P, Jensen KO mfl. Økologiske fødevarer og menneskets sundhed. Rapport fra vidensyntese udført i regi av Forskningsinstitut for Human Ernæring, KVL. Tjele: Forskningscenter for Økologisk Jordbrug (FØJO), 2001.

11.  Brandt K, Leifert C. Which aspects of health are likely to be affected by our choice of food quality, such as organic food, and how can we investigate this question? I: Ekologiskt lantbruk konferens 22-23 november 2005. Ultuna, Uppsala. Sammanfattningar av föredrag och postrar. SLU. Centrum för uthålligt lantbruk, Federativ tryckeri AB, pp. 240-243. (Se også http://orgprints.org/8427/1/brandt240_243.pdf.)

12.  Søgaard AB. Økologi og sekundære stoffer. Danmark: Erhvervskolernes forlag, 1997.

13.  Søgaard AB. Udvikling af kvalitetsmetode i økologisk jordbrug ved hjelp af sekundære indholdsstoffer. København: Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole, 2000.

14.  Syvertsen JS, Aasen S, Myhre K. Slipp råvarene løs. Oslo: Sirene Forlag, 2002.

15.  Drewnowski A, Gomez-Carneos C. 2000. Bitter taste, phytonutrients and the consumer: a review. American Journal of Clinical Nutrition 72: 1424-35.

16.  Serikstad GL. Økologisk mat – bra for klimaet. Bioforsk Tema. Ås: Bioforsk, 2007.

17.  Nathaniel Mead 2007, pers. medd.

18.  Nielsen J, Lund-Nielsen T. Higher antioxidant content in organic milk than in conventional milk due to feeding strategy. Newsletter from Danish Research Centre for Organic Farming september 2004; nr. 3. darcof.dk/enews/sep04/milk.html. [29.10.11]

19.  Grinder-Pedersen L, Rasmussen SE, Bügel S mfl. Effects of diets based on foods from conventional versus organic production on intake and excretion of flavonoids and markers of antioxidative defense in humans. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2003; 51: 5671-6.

20.  Vallejo F, Garcia-Viguera C, Tomas-Barberan FA. Changes in broccoli (Brassica oleracea L. Var. italica) health-promoting compounds with inflorescence development. Journal of Agricultural & Food Chemistry 2003; 51: 3776-82.

21.  Lauridsen C, Jørgensen H, Halekoh U mfl. Økologisk kost gavnede rotters sundhed. Nyhetsbrev fra Forskningscenter for Økologisk Landbruk 2005. foejo.dk/enyt2/enyt/feb05/sundhed.html. [30.10.11]

22.  www.qlif.org.

23.  Leifert C. Improving quality and safety and reduction of costs in the

European organic and low-input supply chains. qlif.org/Library/leaflets/folder_0_small.pdf. [30.10.11]

24.  www.medicalnewstoday.com/articles/86972.php

25.  Asami DK, Hong Y-J, Barrett DM mfl. Comparison of the total phenolic and ascorbic acid content of freeze-dried and air-dried marionberry, strawberry, and corn grown using conventional, organic, and sustainable agricultural practices. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2003; 51: 1237-41.

26.  Olsson ME, Andersson CS, Oredsson S mfl. Antioxidant levels and inhibition of cancer cell proliferation in vitro by extracts from organically and conventionally cultivated strawberries. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2006; 54: 1248-55.

27.  Ellis KA, Innocent G, Grove-White D mfl. Comparing the fatty acid composition of organic and conventional milk. Journal of Dairy Science 2006; 89: 1938-50.

28.  Rist L, Mueller A, Barthel C mfl. Influence of organic diet on the amount of conjugated linoleic acids in breast milk of lactating women in the Netherlands. British Journal of Nutrition 2007; 97: 735-43.

29.  Kummeling I, Thijs C, Huber M mfl. Consumption of organic foods and risk of atopic disease during the first 2 years of life in the Nederland. British Journal of Nutrition 2008; 99: 598–605.

30.  Lu C, Topel K, Irish R mfl. 2005. Organic diets significantly lowers children’s dietary exposure to organophosporus pesticides, The National Institute of Environmental Health Sciences, National Institutes of Health, U.S. Department of Health and Human Services.

31.  Curl CL, Fenske RA, Egelthun K. Organophosphorus pesticide exposure of urban and suburban pre-school children with organic and conventional diets, The National Institute of Environmental Health Sciences, National Institutes of Health, U.S. Department of Health and Human Services, 2002.

32.  Ascherio A, Chen H, Weisskopf MG mfl. Pesticide exposure and risk for Parkinson’s disease. Annals of Neurology 2006; 2006: 197-203.

33.  www.debio.no.

34.  Tingstad A. 2001. Kvalitet og metode. Stigbilleder til kvalitetsvurdering af fødevarer. København: Gads Forlag.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner