Forside > Arkiv > 2014 > Supermat for et langt og sykdomsfritt liv

Supermat for et langt og sykdomsfritt liv

“Supermat” har vært brukt om særskilt næringsrike og helsebringende matvarer fra plante- og dyreriket. Nylig er det blitt tatt til orde for å bruke betegnelsen kun for animalske matvarer fordi bare slike matvarer kan tilfredsstille alle våre ernæringsbehov over lang tid. Kan en slik definisjon forsvares?

Tekst Kai Dramer     Foto Shutterstock

Ordet “supermat” (“superfoods”) skal ifølge Wikipedia og Collins Dictionary først ha vært brukt i en fagtidsskriftartikkel i 1998, hvor forfatteren hevdet at noen matvarer er så næringsrike at de kan kalles “supermat”. Etter dette har bruken av betegnelsen “supermat” tatt helt av, slik at Google nå gir nærmere 3,5 millioner treff for “superfoods” og 775 000 treff for “supermat”. Her finner vi alt fra prestisjetunge akademiske miljøer via mer eller mindre opplyste lekfolk til profitthungrige kremmere. Det er naturligvis bruken blant forskere og forskningsformidlere som gjør det vanskelig å unngå å forholde seg til begrepet i helsefaglig sammenheng.

Veganere, vegansympatisører og “råkostfanatikere” har dominert informasjonen og debatten om supermat og underkjent, eller i hvert fall oversett, animalske produkter. I de aller fleste bøker, artikler, blogginnlegg, fjernsynsprogrammer, kurs og seminarer dominerer grønnsaker, urter, røtter, krydder, frukter, bær, alger og vegetabilske oljer.

I VOF 2/2013 går Dag Viljen Poleszynski (DVP) til den motsatte ytterlighet og frakjenner alle vegetabilske matvarer supermatstatus.1 Han fremsetter et helt nytt krav, nemlig at en supermatvare må dekke behovet for energi, protein, fettsyrer, vitaminer, mineraler og sporstoffer, og må kunne inntas alene i lang tid (mange måneder) og samtidig opprettholde god helse. Dette er det kun animalske produkter som innmat (lever, nyre, binyre) og fettrike deler som marg og hjerne som kan gjøre, og ikke planter, selv om disse kan inneholde verdifulle næringsstoffer. Som jeg påpekte i et leserbrev i VOF 3/2013,2 er dette i strid med all etablert språkbruk på området.

DVP er imidlertid ikke den eneste som opererer med animalske produkter som supermat. Den første og banebrytende boka om supermat, en bestselger fra 2004,3 inkluderte vill laks og kalkun i tillegg til en lang rekke vegetabilske produkter. Joseph Mercola (osteopat og forkjemper for alternativ medisin), som driver et av verdens største helsenettsteder (mercola.com), inkluderer i sin supermatliste vill laks og margsuppe kokt på beinrester. TV-legen Mehmet Oz (The Doctor Oz Show) har egg på sin supermatliste. Men disse og mange andre supermattilhengere opererer også med lange lister vegetabilske matvarer. De befinner seg altså et sted mellom veganekstremisme og karnivorekstremisme. Denne mellomposisjonen er etter mitt syn mest fornuftig.

Overlevelse kontra langt og sykdomsfritt liv

Når vi skal definere “supermat”, er spørsmålet hva vi skal bruke begrepet til. DVP vil bruke det til å klassifisere matvarer som inneholder nok næringsstoffer til at vi for hver enkelt av dem skal kunne overleve en viss tid. Siden det ikke er noen enkelt matvare man kan overleve svært lenge på, har han en begrenset tidshorisont. Dette kunne ha gitt mening om supermatdiskusjonen hadde dreid seg om mennesker med en så begrenset matforsyning at de må kunne overleve nærmest fra dag til dag på det lille de kan få tak i. For disse vil imidlertid supermatdiskusjonen være en unødvendig luksus.

De som er opptatt av supermat, har som mål å leve svært lenge og dertil så sykdomsfritt som mulig. De vet at forskningen viser at noen matvarer har næringsmessige, medisinske og antialdrende egenskaper som i langt større grad enn andre matvarer bidrar til dette. De vet også at dette ikke kan oppnås ved å spise kun én matvare. Man må kombinere en rekke matvarer som til sammen gir ønsket resultat. De fleste supermattilhengere setter forøvrig dette inn i en større livsstilsammenheng hvor også kaloribegrensning og/eller faste, trening og avstressing inngår.

Hvis vi kunne enes om at et lengst mulig sykdomsfritt liv er målet for valg av kosthold (og livsstil mer generelt), ville vi ha et godt utgangspunkt for å diskutere hvilke matvarer som sannsynligvis vil bidra til dette og dermed regnes som supermat. DVP mener jo at mange vegetabilske matvarer er næringsrike, og supermattilhengere med solid helsefaglig kompetanse mener at flere animalske matvarer er så næringsrike at de bør gis supermatstatus.

Plantebasert kosthold for et langt og sykdomsfritt liv

Hvis det er et langt og sykdomsfritt liv vi er opptatt av, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i befolkningsstudier som viser hva slags kosthold som dominerer i befolkninger med høyest levealder og best helse. Ifølge slike studier er det: Okinawa (Japan), Sardinia (Italia, særlig Nuoro), Nicoya (Costa Rica), Ikaria (Hellas) og adventistbefolkningen i Loma Linda i California. Dan Buettner har kommet til dette etter å ha reist verden rundt, sponset av National Geographic og National Institute on Aging (under det amerikanske National Institutes of Health) og studert livsstil og miljø hos dem som lever lengst med god helse. De nevnte områdene kaller han “Blue Zones”, som også er tittelen på bestselgerbøkene hans4 og diverse artikler og presentasjoner om temaet.

Fellesnevneren for kostholdet i disse områdene er et relativt beskjedent matinntak, som består av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, bønner, nøtter, sunt fett, noe fisk og annen sjømat, og lite kjøtt, samt moderat alkoholkonsum (unntatt adventistene). Buettner har forøvrig med oppsiktsvekkende gode resultater arbeidet for myndighetene flere steder i USA med å forbedre helsetilstanden blant amerikanere på grunnlag av Blue Zones-funnene.5

Når det gjelder Okinawa, som har verdens høyeste levealder og flest mennesker over 100 i forhold til folketallet, og som har god helse både fysisk og kognitivt, støtter et eget forskningsprogram, Okinawa Centenarian Study (www.okicent.org), Blue Zones-funnene. I tillegg til verdens høyeste levealder viser forskningen redusert oksidativt stress og redusert risiko for hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes, betennelser og andre kroniske sykdommer. Dette tilskrives kostholdet, som kjennetegnes ved å være kalorifattig, svært næringstett, antioksidantrikt og lavglykemisk.

Mer spesifikt består kostholdet av massevis av ulike frukter, grønnsaker, belgfrukter, urter og krydder, samt grønt fra havet som sjøgress, tang og alger. Av animalske produkter spises litt fisk, særlig i kyststrøkene, og enda mindre kjøtt (særlig svinekjøtt). Kostholdet har endret seg noe i senere tid, slik at av totalt energiinntak er det moderne Okinawa-kostholdet beregnet å inneholde 58 prosent karbohydrater (mot 85 prosent i det tradisjonelle), 15 prosent protein (mot 9 % i det tradisjonelle) og 27 prosent fett (mot 6 % i det tradisjonelle). Helsetilstanden var best med det tradisjonelle kostholdet. Selv om hovedinnholdet er karbohydrater, dreier det seg om lavglykemiske høykvalitetskarbohydrater i matvarer som er fullpakket med vitaminer, mineraler, omega-3-fettsyrer, antioksidanter, flavonoider, polyfenoler og karotenoider.6

Forskningen viser altså at de som lever lengst med best helse, er de som har et kosthold med hovedsakelig vegetabilske matvarer. Jeg har ikke sett befolkningsstudier som viser at et kosthold med hovedsakelig kjøtt gir et lengre og mer sykdomsfritt liv. Okinawere som har utvandret til Brasil, hvor man spiser mye kjøtt og lite fisk og grønt, lever betraktelig kortere, med mer kardiovaskulær sykdom7 og mer demens8 enn okinawere i Okinawa, noe som forøvrig synes å utelukke genetiske forklaringer.

Hvis vi kan bli enige om at målet med valg av kosthold er å leve så lenge som mulig sykdomsfritt, og ikke bare overleve en stund, og at de viktigste ingrediensene i et slikt kosthold må betegnes som supermat, synes det fornuftig at vi baserer oss på ovennevnte forskning, og særlig Okinawa-forskningen. I denne sammenheng må vi også ta i betraktning betydningen av kaloribegrensning for et langt og sykdomsfritt liv.9,10

Definisjon av supermatbegrepet

Supermat er et relativt begrep: Det sier at noen matvarer er betydelig sunnere enn andre. Det vi må ta stilling til, er hvor mye sunnere de må være, nærmere bestemt hvor høy eller bredspektret næringsverdi og/eller medisinske egenskaper de må ha. Her trenger vi så eksakte kriterier som mulig. Ikke alle sunne matvarer kan være supermat. Var de det, ville supermatbegrepet bli utvannet.

Et utgangspunkt for diskusjonen kunne være en ny bok om supermat på norsk, skrevet av en pioner på området: John Opsahl.11 Boka tar for seg over 70 ulike supermatvarer (dog ingen fra dyreriket) med en grundig og veldokumentert omtale av hver enkelt samt omfattende og eksakte næringstabeller. Her har vi et godt utgangspunkt når vi skal ta stilling til hvor høykonsentrerte eller bredspektrete næringsverdier eller medisinske egenskaper som må kreves for at en matvare skal kunne tilkjennes supermatstatus.

Hvis da DVP vil åpne for vegetabilske matvarer...

Om forfatteren

Kai Dramer (f. 1945) er magister i filosofi med etikk som spesialfelt. Han han har drevet etikkforskning og Japan-forskning og ellers arbeidet med blant annet praktisk etikk på en rekke områder. Han har de senere år vært spesielt interessert i helsefilosofi og antialdringsmedisin og -kosthold.

Kilder:

1.  Poleszynski DV. Finnes ”supermat”? VOF 2013; 4 (2): 18-23.

2.  Dramer K. Begrepsforvirring om “supermat”. VOF 2013; 4 (4): 6-7.

3.  Steven G Pratt, Kathy Matthews. Superfoods Rx: Fourteen foods that will change your life. New York: William Morrow & Company, 2004.

4.  Buettner D. The Blue Zones: Lessons for living longer from people who’ve lived the longest. Washington, D.C.: National Geographic Books, 2008.

5.  Buettner D. Thrive: Finding happiness the Blue Zones way. Washington, D.C.: National Geographic Books, 2011.

6.  Willcox DC, Willcox BJ, Todoriki H mfl. The Okinawan diet: health implications of a low-calorie, nutrient-dense, anti-oxidant-rich dietary pattern low in glycemic load. Journal of the American College of Nutrition 2009; 28 (Suppl): 500S-6S. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20234038

7.  Moriguchi EH, Moriguchi Y, Yamori Y. Impact of diet on the cardiovascular risk profile of Japanese immigrants living in Brazil: contributions of World Health Organization CARDIAC and MONALISA studies. Clinical and experimental pharmacology & physiology 2004; 31 (Suppl 2): S5-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18254187

8.  Yamada T, Kadekaru H, Matsumoto S mfl. Prevalence of dementia in older Japanese-Brazilian population. Psychiatry and clinical neurosciences 2002; 56: 71-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11929573

9.  Willcox BJ, Willcox DC, Todoriki H mfl. Caloric restriction, the traditional Okinawan diet, and healthy aging: the diet of the world´s longest-lived people and its potential impact on morbidity and life span. Annals of the New York Academy of Sciences 2007; 1114: 434-55. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17986602

10.  Willcox DC, Willcox BJ, Todoriki H mfl. Caloric restriction and human longevity: what can we learn from the Okinawans? Biogerontology 2006; 7: 173-7.  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16810568

11.  Opsahl J. Supermat. Oslo: Publicom forlag, 2013.

Legg igjen et svar

Bitnami