Forside > Arkiv > 2014 > Supermat, helse og et langt liv

Supermat, helse og et langt liv

Kai Dramers viktigste argument for å kalle visse matvarer ”supermat” er at begrepet har vært brukt siden 1998 og at man får mange treff på Google på ordene ”superfoods” og ”supermat”. Vårt argument er at dersom man skalle kalle noen matvarer ”supermat”, må man stille krav om at man kan leve med god helse av slike matvarer alene over lengre tid.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Det er ikke åpenbart at betegnelsen ”supermat” er egnet til å karakterisere mat. En annen tilnærming er å gjøre som den verdenskjent forskeren Roger J. Williams (1893-1988), som i boka The wonderful world within you fra 19771 anbefaler ”gode, helsebringende matvarer”. For å finne ut hvilke matvarer som er best, sammenlikner han innholdet av 39 næringsstoffer i en rekke animalske og vegetabilske matvarer ved hjelp av en sirkel som viser hvor stor andel av hvert næringsstoff (av antatt behov) man dekker om man inntar 2500 kcal av hver matvare. I tillegg regner han ut hva hver matvare koster, altså en meget god forbrukerveiledning.

Et blikk på diagrammene viser umiddelbart hvilke matvarer som gir mest av de nevnte næringsstoffene (vekt i parentes for 2500 kcal). Blant de mest næringsgivende animalske matvarene finner vi egg (1,7 kg), svinekjøtt (1,5 kg), lammekjøtt (1,5 kg), kylling (2,9 kg), fisk (1,9 kg), østers (3,8 kg) og lever (1,8 kg). Blant de mest næringsrike plantene finner vi bønner (950 g), søtpoteter (2,7 kg), gulrøtter (10 kg), grønne erter (2,5 kg), kål (11 kg), spinat (9,6 kg) og bladsalat (23 kg).

Skulle man velge plantekost, er nøtter og bønner å foretrekke fordi de er relativt energirike og inneholder mye protein. Noen frukter er også energirike, men inneholder mest sukker (dadler, fikener). Tomater og agurker inneholder nesten bare vann, spinat og bladsalat likeså.

Annonse:

Man kan leve mange år kun på egg. En 88 år gammel mann spiste i over 15 år 25 egg per dag uten antydning til hjerteproblemer (som leserne vet, er ikke kolesterol årsak til hjerte- og karsykdom).2 Det samme gjelder for eksempel innmat, som man kan leve på i årevis uten andre tilskudd og fortsatt ha god helse.

Ingen planter har tilnærmet så mange næringsstoffer som animalske produkter. Det nærmeste man kommer er bønner og nøtter, som gir mye energi fra fett og inneholder mye protein. Imidlertid mangler slike planter vitamin A, vitamin D3, vitamin K2, vitamin C og B12 og lange fettsyrer som DHA og EPA. Man kan leve relativt lenge på poteter, men siden poteter med unntak av vitamin C har de samme manglene som nøtter og nesten totalt mangler fett (bare 0,1 %), må man spise store mengder (3-4 kg) bare for å dekke energibehovet.

Plantekost og levealder

Dramer trekker fram folkegrupper med høy levealder og bruker deres alder som argument for å kalle noen matvarer ”supermat” fordi noen av disse gruppene spiser relativt lite animalske produkter til fordel for bønner, nøtter, fisk, sjømat osv. Det er fullt mulig å sette sammen et kosthold av slike matvarer og leve lenge, men argumentet er irrelevant for diskusjonen om hva man eventuelt bør regne som ”supermat”. Ingen av disse gruppene lever på et ensidig kosthold av kun planter eller én ”supermatvare”. Dessuten lever mange andre folkegrupper like lenge selv om de spiser helt andre matvarer.

I 2007 intervjuet jeg Steven Coles, som ledet Gerontology Research Group med hovedsete i Los Angeles og avdelinger i San Francisco, New York, Washington, D. C., og Atlanta.3 Hans gruppe har et stort nettverk som forsøker å verifisere alderen til personer som hevdes å være mer enn 110 år gamle. Grundige undersøkelser viser som regel at oppgitt alder ikke stemmer. Til nå har de validert 68 ”supergamle”, det vil si personer eldre enn 110 år.4 Forskerne antar at det i hele verden kan finnes totalt 300-450 personer som er 111 år eller eldre.

Blant de 10 i verden som har levd lengst, er to født i Japan, seks i USA (hvorav fire afroafrikanere) og to i Europa (Italia, England). Selv om mange japanere blir gamle, har verken Okinawa eller andre steder i Japan monopol på gamle mennesker.

Som et apropos til kostholdets betydning kan nevnes at 112 år gamle George Johnson, som i 2006 døde av lungebetennelse i Richmond, California, hadde ”svært dårlige matvaner”. Han spiste stort sett ”varme pølser og vafler”…

Dramer mener at ”forskning viser … at de som lever lengst med best helse, er de som har et  kosthold med hovedsakelig vegetabilske matvarer”. Denne påstanden har verken Coles eller andre aldringsforskere som har lett etter ”nøkkelen til et langt liv”, kunnet bekrefte. Det finnes eldgamle mennesker som har levd på animalske produkter alene, andre har hatt et ensidig kosthold, og noen har til og med (etter vår målestokk) levd svært usunt.

Hvorfor lever enkelte så lenge?

Maksimal levealder bestemmes av en rekke faktorer, hvorav våre gener ser ut til å spille overlegent størst rolle. De sikreste holdepunktene for å leve lenge er å ha gamle besteforeldre og foreldre. I tillegg kan man øke sannsynligheten for lang overlevelse noen år ved optimal livsstil. Motsatt kan mange uvaner forkorte livet betraktelig, enten det dreier seg om risikosport, at man spiser mat som både er næringsfattig og kaloririk, røyker eller arbeider i et yrke hvor man utsettes for store doser giftstoffer.

Det er korrekt at overspising neppe fremmer et langt liv og at måtehold er lurt, men det finnes meg bekjent ingen humanstudier som viser at livslengden øker om man er litt sulten hele livet. Derimot viser forskning at gnagere, rundormer, bananfluer og sopp, lever lengre på en kaloribegrenset diett.5 Som livslang strategi er imidlertid dette både urealistisk og heller ikke det beste alternativet. En langt bedre strategi er gjentatte, kortere fasteperioder, som utført med mus viser at de lever lengre enn på kronisk redusert energiinntak med bedre helse, får større muskelmasse og mindre kreft.

Forsøk med mennesker viser at periodisk faste har positive helsevirkninger tilsvarende dem som er funnet i musestudier. Periodisk faste stimulerer ”antialdringsgenet” Sirt1 og antas å være en evolusjonært utviklet mekanisme for å sikre overlevelse i et miljø med variabel mattilgang.5,6,7

Argumentene for å bruke betegnelsen ”supermat” på utvalgte matvarer er etter vår oppfatning ikke overbevisende. Det er heller ikke et argument at noen har skrevet om dette noen tiår. Leger brukte årelating mot en rekke sykdommer i 2 000 år, og andre medisinske dogmer har  rådd grunnen i hundrevis av år, for så å bli erstattet av bedre kunnskaper.

Skal man gi god forbrukerinformasjon om hvilke matvarer som er best egnet til å oppfylle alle våre ernæringsbehov, holder jeg en knapp på metoden til Roger J. Williams, kombinert med periodisk faste og en fettrik diett.

Kilder:

1.  Williams RJ. The wonderful world within you: Your inner nutritional environment. Wichita, KA: Bio-communications Press, 1987 (Copyright © 1977 Roger J. Williams).

2.  Kern F. Normal plasma cholesterol in an 88-year-old man who eats 25 eggs a day. The New England Journal of Medicine 1991; 324: 896-9. http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJM199103283241306

3.  Poleszynski DV. Hvordan leve mer enn 110 år? Mat&Helse 2007; 6-7 :86-7

4.  Current validated living supercentenarians as of december 6, 2013. http://www.grg.org/Adams/E.HTM.

5.  Johnson JB, Laub DR. The alternate-day diet. New York: A Perigee Book, 2000.

6.  Hofmekler O. Maximum muscle minimum fat. Berkeley, CA: North Atlantic Books, 2008.

7.  Hofmekler O. Unlock your muscle gene. Berkeley, CA: North Atlantic Books, 2011.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar