Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Suveren bok om Alzheimers sykdom

Suveren bok om Alzheimers sykdom

 

Den amerikanske legen og forskeren Dale E. Bredesens bok The end of Alzheimer’s er sannsynligvis det viktigste som er oppsummert om denne sykdommen. Den viser at det er berettiget håp om full tilfriskning ved forstadier til Alzheimers sykdom. For de som allerede har utviklet sykdommen, er det håp om vesentlig bedring. Boka er en godt skrevet, populærvitenskapelig oversikt over den viktige tilnærminga Bredesen og hans forskningsgruppe har stått for de siste årene. Den bør leses av alle helsebevisste, særlig av dem som har passert 40 år.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Få fagartikler har gjort større inntrykk på meg enn Dale E. Bredesens artikkel om resultater med sine ti første pasienter på hans helhetlige behandlingsprotokoll.1 Disse resultatene var ikke mindre enn sensasjonelle for personer med mild grad av Alzheimers sykdom. Studien omtalte behandling av ti pasienter, og den viste at symptomene på kognitiv svekkelse i stor grad ble reversert. Siden har jeg lest flere viktige fagartikler av Bredesen, og hans tilnærming ble oppsummert i Helsemagasinet nr. 7/2017.2 Under skriving av denne artikkelen var jeg i kontakt med Bredesen og fikk vite han kom med bok i august. Den har jeg sett fram til å lese i hele sommer, og The end of Alzheimer’s skuffer ikke.

Bredesens utgangspunkt er dette: Til tross for forskning som har kostet milliarder av dollar for å utvikle medikamenter mot Alzheimers sykdom, har 99,6 prosent av medikamentene ikke ført til noe som helst. Når det gjelder de 0,4 prosentene som faktisk har nådd markedet, er de ineffektive i å stoppe eller sinke sykdomsutviklingen. Medikamenter som har en viss symptomdempende effekt, fungerer bare i begrenset tid. Her må det med andre ord en helt annen tilnærming til enn medikamenter rettet mot det plakket som dannes i hjernen og er typisk for Alzheimers sykdom. Hadde ”plakkhypotesen” (amyloidhypotesen) vært riktig, ville man for lengst ha vært i mål, siden en rekke medikamenter motvirker dannelse av plakk. De har imidlertid ingen betydning for sykdomsutviklingen, de rammede blir bare dårligere til tross for mindre plakk.

Siden medikamentsporet har vært og er et blindspor, er framtidsutsiktene dårlige for dem som rammes av kognitiv svikt og etterfølgende Alzheimers sykdom. Like fullt påpeker Bredesen entydig at sykdommen kan forebygges og at kognitiv svikt ofte kan reverseres. Dette har han ved hjelp av forskning og behandling vist er mulig. For å komme i mål kreves imidlertid at man tar i bruk en omfattende protokoll tilpasset hver enkelt.

Annonse:

Bredesens forskning har vist at Alzheimers sykdom ikke er én sykdom, men tre hovedkategorier. Det vi kaller Alzheimers sykdom, er i virkeligheten et resultat av beskyttelsesmekanismer i hjernen, og hver av de tre typene kjennetegnes ved tre ulike biokjemiske prosesser. Alzheimers sykdom er et resultat av at hjernen forsøker å beskytte seg mot tre typer trusler. Den første handler om inflammasjon grunnet infeksjon, feil kosthold eller andre årsaker. Den andre kategorien skyldes for liten tilgang til eller mangel på viktige næringsstoffer, hormoner og andre hjernestøttende molekyler. Tredje kategori handler om beskyttelse mot giftige stoffer som metaller eller giftstoffer produsert av mikroorganismer, for eksempel muggsopp.

Bredesens tilnærming fjerner først de tre hovedtypene trusler mot hjernen. Deretter må selve plakket fjernes før man bygger opp igjen de synapsene som sykdommen har ødelagt. Når dette settes i system, skjer det underverker i pasientenes kognitive prosesser. The end of Alzheimer’s beskriver protokollen i detalj, en tilnærming Bredesen har kalt ReCODE (Reversal of COgnitive DEcline), altså reversering av kognitiv svikt.

Som bilde på Alzheimers sykdom bruker Bredesen analogien hvor et hus har minst 36 hull i taket, der lekkasje gjennom hvert hull gjør det vått inne i huset når det regner. For å motvirke sykdomsutviklingen må man tette alle de 36 hullene. Dette er essensen i ReCODE, en meget omfattende behandlingsmodell rettet mot samtlige variable som kan være involvert. Imidlertid er det ikke sikkert at hver pasient har så mange som 36 hull. Hvor mange hull en pasient har, avgjøres først etter omfattende testing før behandlinga starter. Takmetaforen viser også hvorfor behandling med bare ett medikament aldri kan fungere.

Oppbygning

Boka består av 12 kapitler fordelt på fire deler. I tillegg har den en rekke vedlegg om mat man bør spise og sentrale nettadresser av relevans for temaer som er tatt opp i boka (vedlegg A), detaljer om bruk av ketonmålere (B), genetisk testing (C) og en kort oversikt over hvordan ulike detaljer i behandlingsprotokollen er underbygget vitenskapelig (D). Boka har kapittelvis ordnet sluttnoteliste og stikkordregister. The end of Alzheimer’s inneholder enkelte oversiktlige svart-hvitt-figurer, noen tabeller og tekstrammer. Gjennom boka presenterer Bredesen korte pasienthistorier for å illustrere faglige poeng.

Kapittel 1–6

Kapittel 1 gir en oversikt over temaene og boka. I kapittel 2–6 oppsummeres den vitenskapelige reisen som førte fram til ReCODE, det vil si om de oppdagelsene som danner det vitenskapelige grunnlaget for behandlingsprotokollen – hva Alzheimers sykdom faktisk er, hvor den kommer fra og hvorfor den er så vanlig. Kapittel 2 beskriver Bredesens første pasient på behandlingsprotokollen, mens kapittel 3 tar opp hvordan det oppleves å ha vært dement, men å få tilbake en frisk hjerne, basert på én pasients nøyaktige nedtegnelser. I kapittel 4 gir Bredesen oppskriften på hvordan man må leve for å få Alzheimers sykdom – en tragikomisk, men bevisstgjørende innføring.

Kapittel 5 presenterer det vitenskapelige grunnlaget for forståelsen av Alzheimers sykdom. Bredesen og kolleger har gjennom tre tiår utviklet en modell basert på omfattende forskning på grunnleggende mekanismer, og dette utgjør det biologiske grunnlaget for ReCODE. Her oppsummeres også litt av den motstanden Bredesen har opplevd fra etiske forskningskomiteer og bevilgende myndigheter og personer for sin forskning.

I kapittel 6 gir forfatteren en oversikt over den viktigste genetiske risikomarkøren for Alzheimers sykdom, nemlig genet ApoE4. Personer som har arvet ett slikt gen fra både mor og far, har størst risiko for å utvikle sykdommen, mens de som har arvet det fra enten mor eller far, bare har en økt risiko sammenliknet med dem som ikke har noen slike gener. Bredesen forklarer mekanismene for hvordan dette genet bidrar til sykdomsutviklingen. I dette kapitlet presenterer han også de tre hovedtypene av Alzheimers sykdom.

Omfattende testing

Kapittel 7 beskriver alle testene man kan ta for å avklare hva som kan være årsaken til kognitiv svikt eller at man er i risikosonen for å få det. Resultatet av testene gir en personlig risikoprofil som danner bakgrunn for hvilke faktorer den enkelte bør sette inn tiltak mot. Kapitlet gir ikke bare en oversikt over testene, men forklarer også bakgrunnen for dem. Enkelt sagt handler dette om genetiske faktorer, graden av inflammasjon (lavgradig betennelse), tilstedeværelse av infeksjoner og blodnivået av aminosyra homocystein og B-vitaminer. Videre omfatter det måling av fastende insulinnivå i blodet og andre hormoner, kolesterol og andre fettstoffer, vitamin D, E og B1. Skulle du være i tvil, er det lavt kolesterolnivå som er koblet med kognitiv svikt. Videre handler testene om å måle immunsystemets forfatning og påvirkning av giftstoffer og uønskede bakterier og andre mikroorganismer som lever i tarmen, munnen, nesa og bihuler. I tillegg testes tilstanden til blod-hjerne-barrieren og tarmveggen. Blod-hjerne-barrieren skal beskytte hjernen mot fremmedstoffer, mens tarmslimhinna skal hindre at uønskede stoffer fra fordøyelseskanalen går over i blodet. Videre undersøkes hvorvidt det foreligger overfølsomhet for gluten og tilsvarende stoffer, antistoffer mot egne vev, mitokondrienes funksjon, kroppsmasseindeks og volumet av ulike deler av hjernen. Ved Alzheimers sykdom blir volumet av visse deler av hjernen gradvis mindre etter hvert som sykdommen skrider fram. Videre testes om personen lider av søvnapné. I tillegg omfatter denne gjennomgangen en rekke livsstilsfaktorer, eksponeringer gjennom livet, sykdomshistorikk og medikamentbruk.

Praktisk oppfølging

Kapittel 8 og 9 fokuserer på hva man kan gjøre etter at man har gått gjennom denne omfattende testingen. Første prioritet er å gjøre noe med de faktorene som må reverseres for å motvirke eller redusere risikoen for kognitiv svikt. Det vil si å motvirke foreliggende inflammasjon/infeksjon, insulinresistens, mangel på hormoner og næringsstoffer som støtter hjernens funksjon, eksponering for giftstoffer og erstatning for og beskyttelse av tapte eller dysfunksjonelle forbindelser i hjernen (synapser). Kapittel 8 gir en detaljert oversikt over hva man skal gjøre for hver av faktorene man må forholde seg til, og i kapittel 9 presenteres daglige rutiner og detaljer om hvordan to spesifikke pasienter har løst dette. Den ene fulgte protokollen 100 prosent, mens den andre bare tok tak i det viktigste. Begge hadde suksess ved å følge ReCODE. Bredesen vektlegger at det er viktig å ta tak i så mange av faktorene som mulig, men at litt er bedre enn intet. I tillegg går det an å starte med en del faktorer og legge til flere etter hvert som man klarer å innarbeide dem i sine daglige rutiner. Bredesen gjør det like fullt klart at det er størst sannsynlighet for å lykkes dersom man kommer inn tidlig i sykdomsprosessen og forsøker å tette så mange av hullene i taket som mulig.

Gjennomføring, innvendinger og kritikk

I kapitlene 10–12 forklarer Bredesen nøklene til å oppnå best resultater over tid. Her tar han også tak i og svarer på spørsmål og kritikk som er blitt rettet mot ReCODE. I kapittel 10 oppsummeres ReCODE, og Bredesen gir råd om hvordan man kan gjennomføre et slikt omfattende behandlingsopplegg. Kapittel 11 presenterer og imøtegår alle slags innvendinger pasienter har hatt for å unngå å gå i gang med ReCODE. I kapittel 12 oppsummeres og imøtegås kritikk fagfolk har reist mot Bredesens omfattende tilnærming.

Vurdering

At The end of Alzheimer’s gikk rett inn på bestselgerlistene til New York Times og Wall Street Journal, er ikke overraskende. I tillegg til at temaet er superviktig, inneholder den alt en populærvitenskapelig fagbok bør inneholde. Her har forfatter i samarbeid med forlaget gjort en forbilledlig jobb. Teksten er lettlest, og Bredesen bruker hele veien ”bilder” for å forklare komplisert fysiologi og biokjemi. At han krydrer teksten med korte pasienthistorier, gjør stoffet levende og interessant. Også bokas layout er oversiktlig.

Bredesen har meget god oversikt over faglitteraturen etter 30 år som forsker, og etter å ha arbeidet med over 200 pasienter på ReCODE-protokollen, vet han hva han snakker om. I tillegg har over 800 personer med den genetiske risikomarkøren ApoE4 begynt å følge protokollen, med utgangspunkt i en nettside (www.apoe4.info). Også disse har opplevd det samme som Bredesens 200 pasienter. Her er det altså begynt å bli mye dokumentasjon på at protokollen fungerer. Husk at Bredesens første fagartikkel om resultater med pasienter ikke kom på trykk før i 2014, så protokollen er relativt ny.

Bredesen mener det er et åpent spørsmål om hvorvidt aluminium er en årsaksfaktor til Alzheimers sykdom, selv om andre forskere mener at publiserte studier entydig viser at aluminium er en årsaksfaktor.3,4 Her er jeg ikke overbevist om at Bredesen har rett, men det er uansett en detalj.

Det er nedslående å få innblikk i all motstanden Bredesen har fått fra ulike hold mot sin forskning. Dette er imidlertid ikke uventet: Historien viser at mange av de viktigste medisinske gjennombruddene har vært sterkt motarbeidet og kritisert i sin samtid. Basert på hans vitenskapelige publikasjoner og The end of Alzheimer’s virker det som om ”gåten” om hva som forårsaker Alzheimers sykdom, nå er løst. Dette er store ord, men Helsemagasinet står for dem. Framtidig forskning vil garantert nyansere modellen, og klinikerne vil finne ut mer om hvordan protokollen best kan gjennomføres. I det store og hele ser den ut til å være troverdig og holdbar – og den fungerer i praksis. Vi vil ikke bli overrasket om Dale E. Bredesen om 10–20 år blir tildelt nobelprisen i medisin eller fysiologi. Dette vil imidlertid først skje etter at majoriteten av leger og forskere i praksis er blitt overbevist om at ReCODE faktisk fungerer. I mellomtida kan man lese The end of Alzheimer’s for snarest mulig å få tips om hvordan man best kan forebygge eller motvirke kognitiv svikt og utvikling av Alzheimers sykdom.

Forfatter: Dale Bredesen

Tittel: The end of Alzheimer’s: The first programme to prevent and reverse the cognitive decline of dementia

Utgiver: Vermillion

Utgivelsesår: 2017 (308 sider)

ISBN: 978-1-78504-122-8

Pris: £10,49 (paperback), £25,37 (innbundet) (www.amazon.co.uk)

Kilder:

1. Bredesen DE. Reversal of cognitive decline: a novel therapeutic program. Aging 2014; 6: 707–17. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25324467

2. Mysterud I. Helhetlig terapi mot kognitiv svekkelse og Alzheimers sykdom. VOF 2017; 8 (7): 22–7.

3. Tomljenovic L. Aluminum and Alzheimer’s disease: after a century of controversy, is there a plausible link? Journal of Alzheimer’s Disease 2011; 23: 567–98. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21157018

4. Walton JR. Chronic aluminum intake causes Alzheimer’s disease: applying Sir Austin Bradford Hill’s causality criteria. Journal of Alzheimer’s Disease 2014; 40: 765–838. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24577474

5. Johnson L. New Alzheimer’s treatment prevention shows impressive results. CBN News 28.8.2017. http://www1.cbn.com/cbnnews/health/2017/august/new-alzheimers-treatment-prevention-shows-impressive-results

6. http://www.eastonad.ucla.edu/about-us/faculty-and-staff/item/bredesen-dale-e-md (3.7.2017).

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar

Bitnami