Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Svensk toppforsker om stråling og helse

Svensk toppforsker om stråling og helse

Olle Johansson (f. 1953) er en av verdens mest produktive forskere på temaet helse og stråling fra trådløs kommunikasjon. Han har engasjert seg sterkt for å få til politiske endringer.1 Her utdyper Johansson hva forskningen har vist. Han er kritisk til myndighetenes rolle i strålingsspørsmål og hvordan de vurderer slik forskning.

Tekst Iver Mysterud   Foto Shutterstock

 

Kort fortalt

Dette er første del av et todelt intervju med svensken Olle Johansson, en av verdens mest produktive forskere på temaet helse og stråling fra trådløs kommunikasjon. Her forklarer han hva forskningen har påvist om effekter av stråling fra trådløs kommunikasjon og tar opp forhold som er faglig uavklart og som trenger vitenskapelig testing. Johansson er kritisk til myndighetenes rolle i strålingsspørsmål og til måten de vurderer forskning på.

I andre del av intervjuet utdyper han blant annet hvorfor han mistet jobben ved Karolinska Institutet og hvorfor han mener det er på tide at myndighetene tar konsekvensene av foreliggende forskning om stråling og helse (se nr. 5/2018)

Annonse:

 

Du har publisert et stort antall artikler om mobilstråling og helse og kjenner faglitteraturen. Kan du sammenfatte hovedresultatene fra forskningen som har vurdert hvordan slik stråling påvirker oss?

– Bestråling med vedvarende høye nivåer av ulike typer kunstige elektromagnetiske felt alvorlig skader og/eller endrer alle typer levende organismer, inkludert andre dyrearter enn mennesker, planter og bakterier. Debatten gjelder stråling som er fra 100 millioner til 1.000.000.000 milliarder (en milliard milliarder eller 1018) ganger den naturlige bakgrunnsstrålingen, poengterer Johanson.

– Blant observerte effekter finnes hodepine, endret EEG, redusert læringsevne og konsentrasjonsvansker, dårligere korttidshukommelse, nervecelleskader og -død, fortsetter han, og legger til: – Det er også påvist forstyrrelser av stadium IV i søvnsyklusen og skader på DNA med negative virkninger på visse proteiner. I tillegg har forskning påvist kreftvekst, svekket immunforsvar, redusert fruktbarhet hos forsøksmus, dårligere sædkvalitet hos menn og økt celledeling i induserte svulster hos forsøksmus. Stråling kan forårsake ugunstige hormonforandringer og økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Videre øker antallet mastceller i det øverste hudlaget (epidermis), og gener som lager proteiner involvert i stressresponsen, oppreguleres slik at cellene slipper ut mer histamin i det som minner om en klassisk allergisk reaksjon. Mastcellene er involvert i astma, allergi og annen intoleranse. Stråling kan også forverre eksem og øke fostres og nyfødtes hjertefrekvens, utdyper han.

Hvilke konsekvenser kan dette ha for vår framtidige helse?

Vi risikerer nå å endre livet på jorda på grunn av et leketøy, ikke fordi det er nødvendig for å dekke grunnbehov som sollys, rent vann, ren luft, helsebringende mat, hudkontakt, kjærlighet og beskyttelse mot naturkreftene. Barn som ikke får trådløse nettbrett og mobiltelefoner, kan vokse opp til ansvarlige og kjærlige borgere, og uten de kolossale eksponeringene kan livet på jorda klare seg bedre. Dessverre sitter grådighet og profitt i høysetet, ikke våre grunnbehov, mener Johansson.

Er fortsatt mye faglig uavklart?

– Det finnes alltid nye problemstillinger som krever forskning, svarer Johansson. Han påpeker imidlertid at vi allerede vet mer enn nok til å endre kurs. Johansson og hans kollega, juristen Mats Dämvik, har i ulike artikler diskutert EUs lovgivning og det såkalte føre-var-prinsippet. – Vi har i mange år visst nok til å handle, men styresmaktene har hardnakket valgt å gjøre lite. Snart kan vi ha nok et eksempel å vise til på at vi for seint har tatt lærdom av tidlige advarsler, sier Johansson. Han mener at politikerne og byråkratene lures av et karrieredrevet forskersamfunn som noen ganger står i ledtog med produksjons- og finansinstitusjoner, til å tro at det ikke er grunn til bekymring. – Det som er uklart, er hvorfor ikke myndighetene har reagert, selv om bevisene ligger på bordet, fortsetter Johansson.

– Når det gjelder det vitenskapelige arbeidet om negative (eller antatt ”positive”) helseeffekter av kunstige elektromagnetiske felt, ønsker jeg å se uavhengige gjentakelser av noen av de publiserte studiene, sier Johansson. – Det finnes spørsmål jeg ønsker svar på for å unngå at det blir satt i gang virkningsløse handlingsprogrammer. I flere tiår som ansatt ved Karolinska Institutet prøvde jeg å få i gang slike studier, men ble møtt med en kald skulder. Jeg fikk alltid følelsen av at ledelsen hadde bestemt seg for å kjøre videre som vanlig uansett konsekvenser. Dessverre indikerer det store antallet meget alvorlige, dyre og moralsk-etisk helt forkastelige skandaler som Karolinska Institutet er blitt en del av, at min magefølelse var riktig, mener han.

– Tenk om de hundrevis av millionene som er misbrukt i disse skandalene, hadde vært brukt til nødvendig forskning og utredning! Da ville dette intervjuet blitt helt annerledes, påpeker Johansson. – Tradisjonell, akademisk forskning basert på karrierehensyn, konkurranse og et lotteribetont finansieringssystem virker ikke. Det er på tide å erstatte dette systemet med en modell basert på samfunnets behov. Ellers risikerer vi stadig oftere at forskning kommer i strid med virkeligheten og at vi for seint lærer av tidlige advarsler, fortsetter han. – Medborgere stiller legitime spørsmål om helseskader av stråling fra mobiltelefoner og trådløst internett, men blir holdt for narr. Skattepengene har havnet feil sted, noe de utallige skandalene ved Karolinska Institutet/Karolinska Sjukhuset – den nyeste fra april 2018 – klart og tydelig viser, mener Johansson.

Behov for mer forskning

Ifølge Johansson må nye forskningsprosjekter igangsettes umiddelbart. Disse må være uavhengige av kommersielle interesser. Folkehelsa kan ikke ha en prislapp! sier Johansson bestemt. Det er også viktig at forskere som er involvert i slike prosjekter, er frie for alle karrierehensyn og at finansieringa er dekket 100 prosent. Dette er det soleklare ansvaret for demokratisk valgte riksdager og regjeringer i ethvert land, mener Johansson.

Johansson ønsker å se uavhengige gjentakelser av publiserte studier med metodiske svakheter, for eksempel i utvalget av pasienter, personer eller forsøksdyr. Det er nødvendig å undersøke hvordan forskerne har eksponert deltakerne i studiene, hvordan blindkoding har foregått og hvilke statistiske metoder som er brukt. Dette gjelder blant annet noen studier av spermiekvalitet og hvordan planter, immunceller og bakteriers antibiotikaresistens påvirkes av eksponering for mobilstråling.

Befolkningas helseproblemer

– Vi leser i økende grad i media om for eksempel søvnproblemer, migrene, hodepine, depresjoner, utbrenthet og stress, problemer som når stadig lengre ned i aldersklassene sammen med demens og diabetes. Utbrenthet skyldes ikke bare psykisk stress, det kan også være et signal om faren ved å bo i miljøer med høy stråling, mener Johansson. Han poengterer at nervesystemet stresses av elektromagnetisk stråling, noe flere studier har vist. Søvnmedikamenter og antidepressiva skrives stadig ut til yngre personer. Permanent tilkobling og tilgjengelighet døgnet rundt via mobiltelefon og datamaskin er ifølge den svenske forskeren trolig en viktig årsak til dårlig helse.

– Vi har til og med kunnet lese om brannskader på lår etter å ha hatt datamaskinen på kneet, utslitte tomler på grunn av sms-bruk og nærsynthet som følge av at mange stirrer på skjermer som befinner seg bare 40 cm fra øynene. Også antallet personer med symptomer på eloverfølsomhet øker, opplyser Johansson. – I en rekke land pågår intensiv forskning om risikoen for stråling fra trådløs teknologi. Det snakkes om ”vår tids største biologiske eksperiment”, et uttrykk jeg tok i bruk i begynnelsen av 1980-tallet, og som mange siden har brukt i forskjellige sammenhenger, fortsetter han.

– Reklamen har lullet oss inn i troen på at gratis surfing i hver busk og hule tilhører allemannsretten, like selvsagt som å plukke blåbær hvor vi vil. Men ikke bare vil jeg ikke at folk skal plukke blåbær i hagen min, jeg vil heller ikke bli bestrålt av trådløs teknologi uansett hvor jeg befinner meg. I dag finnes ingen mulighet til å komme unna, verken på byens gater og torg eller blant skogens busker og trær. Vil vi ha det slik? Hvis du spør folk i en medisinsk krise om hva de mest lengter etter, får du svaret: ”min helse” – ikke ”mitt nettbrett” eller ”min mobiltelefon”. Det gir grunn til ettertanke, mener Johansson.

– Våre menneskerettigheter, muligheten til fritt å velge sitt liv og hvordan man kan fremme sin helse, blir forkludret av den trådløse tåka vi bor i døgnet rundt. Ingen kan si ”nei takk” til å bli bestrålt. Hvordan samsvarer dette med Nürnberg-kodeksen fra 1947? spør Johansson. Han forteller at den blant annet slo fast at informert samtykke skal kreves i ethvert eksperiment, at forskning skal ha positive konsekvenser for samfunnet og at skaderisikoen for forsøkspersoner skal minimaliseres. Alle har rett til å avbryte sin deltakelse i et eksperiment når som helst, og den som leder et slikt eksperiment, skal avbryte det dersom det er sannsynlig at en deltaker kan skades.

– Hvordan tror vi helsekonsekvensene av stråling vil være om ti eller tjue år? spør Johansson. – Som forsøkskanin i dette biologiske eksperimentet tør jeg ikke engang å tenke på framtidens helsekonsekvenser og den manglende respekten for våre menneskerettigheter som de moderne IT-systemene innebærer. Jeg har alltid vært overrasket over at så få protesterer. Vi har tross alt fått fakta på bordet av dyktige journalister som har beskrevet allerede utført forskning, sier den svenske vitenskapsmannen.

Myndighetenes rolle

Strålevernmyndighetene i Sverige, Norge og andre vestlige land mener at dagens strålingsnivå i hovedtrekk er ufarlig. Hvordan kan de innta et slikt standpunkt når så mye forskning viser det motsatte?

Dersom man ikke hadde lest vitens-
kapens historie, ville man kanskje tro at man drømte, svarer Johansson. Historien vrimler av eksempler på at myndigheter har gått industriens og storfinansenes ærend i stedet for folkets. Derfor har ildsjeler i Norge startet grasrotstyrte Folkets Strålevern som en motvekt til Statens strålevern. I Sverige ble Statens Strålskyddsinstitut (SSI) oppfattet effektivt å beskytte strålene i stedet for medborgerne. Da SSI byttet navn til Strålsäkerhetsmyndigheten, fikk det raskt kallenavnet “Stålsäkerhetsmyndigheten”. ”Stål” er slang for penger i Sverige, opplyser Johansson. Han påpeker at tilliten til disse statlige myndighetene allerede er alvorlig frynset i kanten. Svenska Strålsäkerhetsmyndigheten (SSM), som altså burde være til for å beskytte befolkninga mot stråleskader og ikke omvendt, har dessuten en ”rådgivende gruppe” med sterke bånd til industrien. Ifølge Johansson støtter denne gruppa seg i hovedsak på informasjon fra den private stiftelsen International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP), som også består av utvalgte eksperter med kobling til industrien.

Johansson forteller at ICNIRP følger en spesiell prosedyre ved vurdering av alle rapporter: De som påviser skade av strålinga (ca. 65 %), legges påfallende ofte i en haug merket ”ikke troverdig”, mens de rapportene som er industrifinansiert og ikke finner noen helserisiko (ca. 14 %), oftest ender opp i den lille haugen av ”troverdige rapporter”. SSM tar ikke hensyn til at sistnevnte rapporter 34 ganger oftere finansieres helt eller delvis av telekommunikasjonsindustrien enn førstnevnte! De kan derfor år etter år påstå at ”det finnes ingen rapporter på helserisiko med strålingen”. Ifølge Johansson tenker få over at de kan ha blitt ført bak lyset.

– I tillegg er tilnærminga som følges for å vurdere mulige stråleskader, meningsløs, jeg vil til og med si idiotisk. De som tror at funn av ”risikofaktorer kan måles i form av antall studier, kvaliteten på studiene og risikoenes størrelse”, har mye å lære, sier Johansson. Poenget er at en risikofaktor er like viktig uavhengig av antallet studier. Risikoen er ifølge SSMs resonnement ensbetydende med å vende ryggen til en dødelig kobra bare fordi det finnes en million ufarlige slanger i rommet. Analysen kan beskrives ut ifra antall studier og studienes kvalitet, men ikke ut fra størrelsen på risikoen. Johanssons poeng er at den dødelige kobraen er like farlig hele tiden, noe vi kan vise i godt utformede studier. Derfor er det ifølge forskeren ikke bare livsfarlig å utelukke ”i litteraturen forekommende spekulative risikofaktorer”, det er også direkte idiotisk. Like grunnløs blir tanken om at man kan se bort fra studier med påviste effekter fordi andre studier ikke viser tilsvarende. Bare nøyaktige gjentakelser kan settes mot hverandre, men dette gjøres sjeldent eller aldri. Johansson påpeker at det er vanskelig å få penger til gjentakelser, og resultatene er ofte vanskelige å få publisert. Grunnen er at tidsskriftredaktører først og fremst ønsker å se nye, spennende funn, ikke en rekke funn som allerede er publisert. – Jeg håper at statlige myndigheter og deres private samarbeidspartnere får rett i sine amatørmessige resonnementer, ellers
vil historiens dom over dem bli svært hard, mener Johansson.

– Allmennheten er ikke mindre engasjert enn myndighetene. Mange kan lese og forstå kompliserte tekster og ser at det publiseres flere og flere studier, noe som gjør det helt umulig å hevde at ”dagens strålingsnivåer i hovedsak er ufarlige”, sier Johansson. – Blant allmennheten finnes mange med omfattende utdanning, erfaring og innsikt. Intet klokt menneske skulle noensinne komme på tanken å vende ryggen til allmennheten for å trumfe gjennom en konklusjon om ”at alt er ufarlig”, avslutter den frittalende forskeren første del av dette intervjuet.

I andre del utdyper Johansson blant annet hvorfor han mistet jobben ved Karolinska Institutet og hvorfor han nå mener det er på tide at samfunnet handler basert på allerede publisert forskning om stråling og helse (Helsemagasinet nr. 5/2018).

Kilde:

1. Artikkel av Olle Johansson i Helsemagasinet

Johansson O. Barn er sårbare for mobilstråling. VOF 2012; 3 (5): 14–6.

2. Nuremberg code. https://en.wikipedia.org/wiki/Nuremberg_Code (23.3.2018).

Legg igjen et svar