Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Syk av melk og brød?

Tenk deg å bli syk og dårlig av det ”sunneste av det sunne” av norsk og vesteuropeisk mat – hovedingrediensene i Vest-Europas kokkekunst.

Tekst Geir Flatabø, nestleder i NPIF     Foto Shutterstock


Mine hjertesaker

Norsk Proteinintoleranseforening (NPIF) er en sammenslutning av fem lokallag bestående av personer som har funnet ut at de får problemer hvis de spiser mat som inneholder gluten eller kumelk.

Mange har hørt at dersom du har cøliaki,1 må du unngå et protein som kalles gluten i hvete, bygg, rug og spelt. De som ikke har cøliaki, kan trygt spise slike kornvarer uten å (med mindre du er overvektig). Skulle du likevel blir syk, kan årsaken enten være psykisk, eller kanskje har du en allergi. Allergi mot hvete er sjelden, så sannsynligvis er det psykisk, og det betyr en «over-snippen-sykdom».

Over-snippen-sykdom

Det verste er at det er sant: Proteinintoleranse er psykisk, dvs. at noen protein er en årsaksfaktor i enkelte psykiske sykdommer. Egentlig vet de fleste, både fagfolk og legfolk, at såvel infeksjoner, mangeltilstander og forgiftinger kan arte seg som psykiske symptomer/psykisk sykdom, enten vi kaller det depresjon, angst, tvang eller psykose. For eksempel kan både B-vitaminmangler (Korsakows psykose), kvikksølvforgifting (Mad Hatters disease), mjøldrøye (Antonius ild) og viruset som forårsaker hundegalskap, være årsaker til hallusinasjoner, eller etter gammel språkbruk: galskap. 

Fordi årsakene er så mangslungne og at man i Norge har som tradisjon å tenke at den østerrikske psykiateren Sigmund Freud2 (1856-1939) var en fornuftig mann, er det liten aksept for at «over-snippen-sykdommer» ikke bare av og til, men kanskje som oftest, har en «fysisk» forklaring og årsak. At stress i tillegg forverrer og forsterker psykisk sykdom, er også anerkjent, men det er jo ikke det samme som «årsaken».

Annonse:

Forskning

Den nordamerikanske legen Curtis Dohan3 lanserte i 19664 en hypotese om at schizofreni skyldtes genetiske særegenheter som gjorde at peptider fra gluten og kasein som ble tatt opp i blodet, førte til forstyrrelser i hjernen.6

 Han observerte folk på øyer i Stillehavet og fant ut at schizofreni var ukjent hos dem inntil de begynte med vestlig kosthold. For mer enn 40 år siden publiserte han resultater fra forsøk som viste at pasienter med schizofreni og som fikk glutenfritt kosthold, ble utskrevet fra sykehuset med langt færre medikamenter, og langt raskere, enn pasienter som fikk «vanlig mat».

Dohans funn vakte liten interesse. Det var langt større interesse for symptomdempende medikamenter, siden ”en pille for alt som er ille” er langt enklere å forskrive enn et kosthold som mangler grunnpilarene gluten (hvete) og kasein (kumelk).

Dr.med. Karl Ludvig Reichelt6 (f. 1933) fant på 1970-tallet at urinen til pasienter med adferdsforstyrrelser og psykiske diagnoser inneholdt større mengder peptider (deler av protein) enn «friske kontrollpersoner». Jo sykere pasientene var, desto mer peptider i urinen, på samme måte som ved diabetes: jo mer sukker i urinen, desto sykere pasient... eller som ved Føllings sykdom,7 som vises som fenylketonuri eller opphopning av aminosyra fenylalanin i blodet og økt konsentrasjon i urinen. Føllings sykdom er en ”modellsykdom” for hyperpeptiduri, dvs. at man får økte mengder peptider i urinen. Disse stammer fra tarmen, hvor proteiner er ufullstendig nedbrutt og restene blitt tatt opp i blodet.

Reichelt fant også forskjeller i type peptider ved ulike diagnoser, det vil si undersøkelser han gjorde med «kromatografi»8 – og kromatografimønstrene kunne til en viss grad fortelle hvilken diagnose pasienten skulle få. Hovedhypotesen var i starten var at dette var stoff lagd av pasienten, mens det etterhvert ble klart at dette var feil: Det dreide seg om molekyler som kom fra maten.

Den nå avdøde pedagogen Johnny Ekrem var den første til å teste den nye kunnskapen med strålende og overbevisende resultat. Det ble etterhvert klart at gluten og kasein, og også soyaprotein, hadde en del fellestrekk som gjorde at de for enkelte var vanskelige for kroppen å bryte fullstendig ned. Ved ufullstendig nedbryting av protein fra slike matvarer får man peptider med farmakologiske/biologiske effekter som dels likner morfin og kan utløse psykoser, hyperaktivitet og mye mer. 


NPIF

Norsk Proteinintoleranseforening ble stiftet i Oslo 25. mars 2000 og hadde ved utgangen av januar 2011 ca. 1300 medlemmer fordelt på alle landets fylker. Enkeltmedlemskap koster kr. 300 pr år og familiemedlemskap kr. 350 per år. Medlemsbladet PIF-nytt kommer ut fire ganger i året. NPIF arrangerer også lokale matkurs, der nye medlemmer kan få kunnskap og inspirasjon til å lage mat uten melk og gluten. Dessuten avholdes årlige likemannskurs, der nye likemenn blir skolert i støtte og hjelp for andre i samme situasjon. Se npif.no for informasjon og innmeldingsskjema.  

Danner forening

Kunnskapen spredte seg langsomt, men sikkert – først til fortvilte, men kunnskapsrike foreldre, som var interessert i å forsøke diett på sine barn. Proteinintoleranseforeninger oppsto i Oslo som resultat av funnene til Reichelt og Ekrem. I Stavanger ble det organisert flere studier med barn med autismediagnoser med samme, overbevisende funn og behandlingsresultater, og foreldrene dannet sin egen Proteinintoleranseforening.

Mer enn innbilning

Anerkjennelsen av proteinintoleranse har tatt lang tid. Reichelts kunnskaper er mer enn 30 år gamle, og verken han eller kunnskapene er langt fra stuerene eller akseptert innen medisinske miljøer i Norge. Det er mange grunner til det, og han har måttet tåle alt fra manglende finansiering av forskning til å bli hindret i å publisere resultater av forskning.

Sett fra NPIFs ståsted har det skjedd fire vesentlige hendelser som har gjort det lettere å argumentere for og stå for at ”Ja, proteinintoleranse og hyperpeptiduri er noe mer enn innbilning”:

1. Norsk Proteinintoleranseforening (NPIF) er akseptert av staten som en støtteberettiget pasientorganisasjon. Likevel nekter FFO – Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon9 å «slippe osss inn» som medlem.

2. Helsedirektoratet har gitt ut en brosjyre der de anbefaler en diett kalt GFCF (gluten- og kaseinfri) til barn med autisme, men likevel fornekter Autismeforeningen i Norge10 at dette kan være en effektiv terapi. Folketrygden vil heller ikke gi grunnstønad til barn med autismediagnose og som må bruke diett for å holde seg «friske».

3. Reichelt og kolleger har publisert en større studie, «Scand Brit Study», som med randomisert opplegg på nytt dokumenterer positiv effekt av GFCF-diett for barn med autismediagnose eller autistiske trekk.11 Fra før har Cochrane-databasen støttet at foreliggende forskning tyder på at så er tilfelle.12 

4. Lege Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, har gitt utvetydig støtte for at pasienter med proteinintoleranse problematikk har rett/krav på grunnstønad for fordyra kosthold. Dette vedtok Trygderetten i 2001.13

Om verden går fram- eller bakover, er vel et filosofisk spørsmål, men det står i alle fall ikke stille når det gjelder proteinintoleranse – hyperpeptiduri... 

 

Kilder:

1.  http://www.ncf.no/

2.  http://no.wikipedia.org/wiki/Sigmund_Freud

3.  http://www.gluten-free.org/hoggan/schiz.txt

4.  Dohan CF. Genetic hypothesis of idiopathic schizophrenia: It’s exorphin connection. Schizophrenia Bulletin 1988; 11: 489-94.

5.  http://no.wikipedia.org/wiki/Proteinintoleranse

6.  http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Ludvig_Reichelt_(1933)

7.  http://no.wikipedia.org/wiki/Føllings_sykdom

8.  For en forklaring av teknikken, se http://no.wikipedia.org/wiki/Kromatografi

9.  http://ffo.no/no/

10.  http://www.autismeforeningen.no/

11.  Whiteley P, Demetrious H, Knivsberg AM mfl. The ScanBrit randomised, controlled, single-blind study of a gluten- and casein-free dietary intervention for children with autism spectrum disorders. Nutritional Neuroscience 2010; 13: 87-100.

12.  Millward C, Ferriter M, Calver SJ, Connell-Jones GG. Gluten- and casein-free diets for autistic spectrum disorder (Rview). John Wiley & Sons, Ltd., The Cochrane Library 2009; 1: 1-28. http://onlinelibrary.wiley.com/o/cochrane/clsysrev/articles/CD003498/pdf_fs.html

13.  Holst K. Grunnstønad ved glutenintoleranse uten cøliaki. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2001; 28: 3322.

 

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar