Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Sykdomsframkallende mat

Sykdomsframkallende mat

 

Jeg lurer på om det finnes biologiske markører for mat som er uegnet som menneskeføde. Dette gjelder for eksempel hvite blodlegemer i magesekken, IgG ved allergi osv. Jeg kommer ikke på flere her, men det gjør kanskje dere?

Tom Christian

VOF: Mat som er uegnet som menneskeføde, er velkjent. Tusenvis av planter er giftige for mennesker, og på nett har vi funnet en lenke til 32 sider som befinner seg i denne kategorien (https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Giftige_planter). Noen matvarer kan spises dersom de bearbeides på bestemte måter, mens andre forårsaker allergiske reaksjoner hos noen og ikke hos andre. Slike reaksjoner er målbare, og man kan få indikasjoner ved hjelp av måling av immunglobuliner som IgA, IgG osv. Noen ganger trengs fysiologiske undersøkelser for eksempel av tarmen (cøliaki) og/eller en detaljert sykehistorie for å finne ut hva man ikke tåler. Planter beskytter seg ved hjelp av bitterstoffer osv., men vanlige matvarer er som regel ugiftige selv om inntak av noen av dem (som sukker, melvarer) kan gi dårligere helse over tid. Her er en interessant artikkel om giftige matvarer mange liker, men hvor det finnes metoder for å gjøre dem mer spiselige:

Top 10 Toxic Foods We Love To Eat

Sukker er trolig noe av det mest sykdomsframkallende i vår kultur, og man kan måle insulinresistens, forhøyet nivå av glykosylert hemoglobin i blodet, HbA1c (bør være godt under

Annonse:

6,5 %), forhøyet nivå av triglyserider, forhøyet blodtrykk, osv., for å vurdere om sukkerinntaket er for høyt.

Forgiftninger over lang tid gir seg gradvis utslag i dårligere helse, men er ikke alltid lett å måle. Gentester kan fortelle noe om individuell toleranse, slik som muligheten til å tåle laktose i voksen alder (men diaré er en god markør), motstandsdyktighet mot malaria, osv. Ernæringsstatus kan eventuelt måles ved hjelp av blodprøver og andre teknikker. Ellers er nok det største problemet med kostholdet til mange at det er høyglykemisk og næringsfattig. DVP

You may also like
Myseprotein
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
UR kraft + kolonial – Norges første ”kraftbar”
Alene i kampen mot kreft

Legg igjen et svar

Bitnami