Skip to main content

Syke hus-syndromet (SBS)

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra allmennpraksis»]Lege/naturlege Stig Bruset er spes. allmennmedisin. Lierskogen Legekontor har egne treningslokaler.[/gdlr_box_icon]

Morten er 14 år og går på en ungdomsskole like ved hjemmet. Han kommer sammen med sin far på grunn av stort fravær fra skolen på grunn av sykdom.

Morten har hatt mange luftveisinfeksjoner i vinter og er ofte plaget med irritasjon i øyne, nese og hals. Dessuten har han tørre slimhinner og tørr hud. Mot slutten av skoledagene har han ofte vondt i hodet og er trett. Han kan også oppleve svimmelhet og kvalme. Dette har gjort at han har vært mye borte, og karakterene er blitt dårligere.

Basert på hans historie kan plagene minne om allergi, og vi starter med å ta en hudprikketest og blodprøve for å undersøke om han kan reagere på stoffer i innemiljøet. Prøvene viser ikke reaksjon mot noen spesifikke stoffer som støv, mugg og så videre. Han har likevel et forhøyet nivå av immunglobulinet IgE i blodet, noe som indikerer at kroppens allergiberedskap er forhøyet. 

Vi diskuterer også trivselen på skolen, og han forteller at han trives bra og ikke gruer seg for å gå på skolen. Hodepine, magesmerter og svimmelhet kan ofte være symptomer på mistrivsel eller mobbing hos barn og unge. Han kan fortelle om en viss lindring etter å ha forsøkt allergimedisiner en kort periode, men har likevel mye plager. 

Jeg spør om det er flere i klassen som har det på samme måte, og det kan han bekrefte. Etter å ha tatt en telefon til rektor, som også forteller om en økning i sykefraværet, virker det mer sannsynlig at det er skolen som er syk og ikke Morten. I litteraturen er syke hus-syndromet (SBS), eller sjukahus-syndromet som det kalles på svensk, et problem som har fått oppmerksomhet fra forskere i det siste.

LES OGSÅ  Røntgen og skjoldkjertelkreft

Noen ganger skyldes SBS enkeltfaktorer som for eksempel sopp i bygningen, mens det andre ganger kan være forårsaket av flere faktorer i innemiljøet samtidig. Vi blir enige om at det skal gjennomføres en undersøkelse av innemiljøet på skolen, som ble bygd på 1970-tallet.

Undersøkelsen viser at luftkvaliteten på skolen er dårlig og at det er soppvekst i ventilasjonssystemet. Skolen har også heldekkende nålefilt som er fuktig store deler av vinterhalvåret. Kommunen bestemmer derfor at skolens ventilasjonssystem skal byttes ut og at det skal legges nytt, miljøvennlig gulvbelegg. Arbeidet starter ved skoleslutt og varer ut over høsten. Elevene blir flyttet til midlertidige undervisningslokaler til renoveringen er ferdig. 

Etter noen måneder kommer Morten tilbake, og hans symptomer er blitt redusert med 90 prosent. Det samme er tilfellet med en rekke andre elever på skolen, og flere lærere kan også fortelle om bedret helsetilstand.

Mortens far ønsker å vite hvorfor ikke alle ble syke, og jeg forklarer at Morten sannsynligvis har følsomme slimhinner og dermed lettere reagerer på kjemikalier og andre miljøfaktorer. Han er med andre ord en ”menneskelig kanarifugl”.

Som kjent ble kanarifugler brukt av gruvearbeidere fordi de hadde økt følsomhet for dårlig luftkvalitet. Når fuglene viste mistrivsel eller sykdomstegn i gruva, var det et varsel om at arbeiderne måtte komme seg opp i frisk luft. På samme måte er en viss andel av befolkningen ekstra følsomme, men hvis inneklimaet er dårlig nok, vil stadig flere bli syke. I dette var det altså selve skolebygningen som var syk, ikke Morten.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner