Skip to main content

Synsing og fakta i ernæringsdebatten

Den 8. februar 2012 publiserte Aftenposten et innlegg1 med tittelen ”Mangler kunnskap om eget fag” av overlege, professor og spesialist i indremedisin og blodsykdommer Carl-Fredrik Bassøe. Den ”kunnskapsløse” var professor emeritus i ernæringsvitenskap Kaare Norum, som i en replikk utnevnte Bassøe til ”lavkarbobevegelsens akademiske leder”.2

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Bassøe kommenterte en kronikk3 av ernæringsprofessor Kaare Norum4 (f. 1932), hvor han hevdet at det er ”uanstendig” å spise lite karbohydrater: ”Lavkarbo for en befolkning er nemlig økologisk galt og direkte uanstendig i en verden med over en milliard underernærte mennesker. Dessuten er det dyrt og skadelig på sikt”.

Norum mente at lavkarbokosthold ikke er bærekraftig fordi det ikke er nok ressurser til at alle kan spise slik, at samme areal kan fø 20-25 flere mennesker om de spiser korn og rotfrukter enn om de spiser kjøtt og melk, og at lavkarbomat er for dyrt for fattige. Dessuten hevdet han at lavkarbokosthold gir store klimautslipp ved siden av å inneholde fett og kjøtt, som ifølge ham øker utbredelsen av hjerteinfarkt og kreft.

VOF har vist at norsk kjøttproduksjon kan være klimavennlig og ikke behøver å gå på bekostning av verdens fattige. Vi kan lage kjøtt fra utmarksressurser i stedet for å bruke importert kraftfôr.5,6 Vilt og annet kjøtt er i seg selv heller ikke kreftframkallende, selv om bearbeiding med tilsetningsstoffer som nitritt mistenkes for å bidra (se egen sak).

Kunnskapsmangler?

Disse temaene skal vi her la ligge til fordel for en utdypning av Bassøes påstander om at Norum mangler kunnskaper om ernæringsvitenskap. Dette er jo en ganske drøy påstand, kan du forklare hva du mener med det?

– Norum har selv dokumentert påstanden. Han ”husker ikke” den fettrike avmagringskosten som ble mye omtalt i Norge på 1970- og -80 tallet og ble mye brukt i allmennpraksis Norge i over 10 år.1,7 Norum har åpenbart ikke tatt inn over seg de enorme kunnskapene om regulering av stoffskiftet som er tilkommet etter den franske fysiologen Claude Bernards8 (1813-78) banebrytende publikasjon så tidlig som i 1849. Vi vet også at hormoner har avgjørende effekt på sult og metthet og dermed både i regulering av matinntaket og stoffskiftet.

Norum omgjør kompliserte fysiologiske prosesser til et overfladisk spørsmål om termodynamikk. Mennesket er imidlertid ikke et lukket termodynamisk system. Systemet er åpent og omsetter energi i næringsstoffer til bevegelse og varme og sender en betydelig del til lagring som fett. Noen hormoner øker varmeproduksjonen, mens andre regulerer fettavleiring og -mobilisering fra fettvev. Fettlagrene påvirkes av matinntak og fysisk aktivitet, men det er bare en liten del av forklaringen. Problemet er at Norum gjør matinntak og fysisk aktivitet til hele ernæringsfysiologien. Han levner således liten tvil om sin manglende kunnskap innen vide og sentrale områder av ernæringsfysiologien.

VOF: Ernæringsmiljøet i Oslo var kritiske til din fars forskning på 1970- og 1980-tallet, og i debattene fra 2002-04 og de siste årene har ingen av forskerne eller professorene i det toneangivende ernæringsmiljøet villet diskutere fysiologi, evolusjon eller matens hormonelle virkninger. Statlige rådgivere har i tiår hevdet at vektreduksjon bare er mulig ved å trene eller mosjonere mer og spise mindre. Samtidig anbefales inntil 60 energiprosent karbohydrater i maten og lite fett, noe som øker blodsukkeret og blodets insulinnivå. Dette blir ikke problematisert, tvert imot hevdes at slike virkninger ikke finner sted om man følger offentlige ernæringsråd.

Kan du fortelle hvilke problemer som er forbundet med slike råd?

– Alle leger råder pasienter til et variert kosthold som dekker daglig inntak av sporstoffer og vitaminer. Normalvektige personer som mosjonerer og har et slikt kosthold, bør fortsette som de stevner.

Medisinsk rådgivning er basert på diagnose som for eksempel normal-, over- eller undervekt. Jeg råder overvektige og sedate folk til å spise mindre og mosjonere mer og diabetikere til å bruke diabeteskost. Anorektikere bør spise mer, og anorektikere som er alt for fysisk aktive, bør redusere aktiviteten og/eller kompensere med økt matinntak.

Anbefalingene fra det nevnte ernæringsmiljøet er så uheldig fordi det er årsak til en epidemi av overvektige som ikke begrenser sitt sukkerinntak fra brød, ris og poteter, kaker, hamburgerbrød, kjeks, knekkebrød, melk og brus inkludert Cola. Overvekt som skyldes for høyt sukkerinntak, er et betydelig samfunnsproblem.

Vitenskapssosiologi

Hvorfor er ikke professorene og forskerne tilknyttet Universitetet i Oslo villige til å ha en faglig diskusjon om betydning av blodsukkerets betydning, problemene forbundet med forhøyet insulin og andre hormonelle virkninger av det vi spiser? 

– Jeg forstår ikke årsaken fordi biokjemi nå er en så sentral del av utdanning i medisin og ernæringsfysiologi. For mange år siden, da vi publiserte artikler om et effektivt kosthold for slanking, var faget biokjemi ganske nytt. Min kjemilærer på videregående var den første med hovedfag i biokjemi i Bergen. Min far, som var lege, kunne mye om hormoner, men svært lite biokjemi. Norum har skrevet om fettstoffer i internasjonale tidsskrifter, men begge var utdannet før biokjemi ble et stort og bredt skolemedisinsk fag. For å overleve i sin vitenskap var nok begge nødt til å spesialisere seg. Norum forble i sitt smale spor. Hans senere skadelige atferd har mer med vitenskapssosiologi å gjøre, enn med hans forskning å gjøre.

I sin verdenskjente bok om strukturen i vitenskapelige revolusjoner9 fra 1962 viste den kjente filosofen Thomas S. Kuhn10 (1922-96) at sosiologiske forhold er et viktig aspekt ved vitenskap. I kampen om vitenskapelig dominans spiller sosial manøvrering en minst like stor rolle som vitenskapelig dybde og produktivitet. Her har Norum vært dyktig.

 Kuhn skriver også at foreldete paradigmer ikke dør før dets sentrale forkjemperne er borte. Norums krasse utfall karakteriserer lavkarbo som uanstendig. Det er et effektivt vitenskapssosiologisk knep rettet mot en sosial elite som også holder kollegene i ørene. Men miniparadigmet til Norum forsvinner med stor sannsynlighet med ham selv.

LES OGSÅ  Pionerer som anbefalte lavkarbo mot kreft

VOF: Mange har møtt manglende akademisk åpenhet innen ernæringsmiljøet. Selv mistet jeg et professorat i ernæringsmedisin ved Høgskolen i Harstad fordi jeg underviste i alt fra steinalderdiett til lavkarbo. Jeg er ikke den eneste med slike erfaringer. I en debatt for 10 år siden uttalte for eksempel Kaare Norum at ”dersom Fedon Lindberg hadde vært min student, ville han ha strøket til eksamen”. Lindberg er som kjent lege med spesialitet i indremedisin og kan mye om ernæringsfysiologi.

 Hva synes du om en slik uttalelse?

– Studentene og pasientene skal være glade for at Norum verken er eksaminator eller sensor.

Leser vi ikke de samme lærebøkene og forskningsartiklene? Har leger, fysiologer og evolusjonsbiologer som hevder at Homo sapiens evolusjonært er best tilpasset et kosthold med lite karbohydrater, helt misforstått grunnleggende fysiologi og biokjemi?

– Forskere må begrense seg: det gjelder å publisere eller dø vitenskapelig. Litteraturen er så omfattende at ingen lengre kan holde seg faglig oppdatert utenom sitt eget, smale område. Men i dag forventer vi at ernæringsfysiologer kan mer om regulering av matinntak og stoffskifte enn Norum.

VOF: Norum og kolleger insisterer på at særlig mettet fett er helsefarlig fordi det fører til økt kolesterolinnhold i blodet, og at kolesterol er den viktigste årsaken til hjerte- og karsykdom.

Hvordan er det mulig å hevde dette så lenge en rekke studier ikke finner noen slike sammenhenger? Har de ikke hørt om Karl Poppers11 (1902-94) vitenskapelige metode, hvor falsifisering av hypoteser står sentralt?  

– Jeg er ikke vitenskapsteoretiker og er på gyngende grunn når jeg nå uttaler meg om dette. Jeg har stor beundring for Popper, men mange medisinske problemstillinger er for kompliserte til ja/nei-svar som debatten om verifisering og falsifisering fører til. Resultatene fra ulike publikasjoner slår hverandre noen ganger i hjel. I andre tilfelle oppstår tilsynelatende fornuftige teorier som senere endres fordi kunnskapene – forutsetningene – endret seg.

Min erfaring fra moderne forskning er at vi ikke lengre studerer hypoteser som enten er sanne eller usanne. I stedet stiller vi opp mange alternative hypoteser, studerer dem og avveier resultatene mot en kolossal bakgrunnskunnskap. Tolkninger krever ofte skjønn. Jeg leser mange forskningsresultater om fett i kosten slik: enten senker mange naturlige fettstoffer i næringen vår kolesterol, eller de har ingen effekt. Nyere eksperimentelle studier tyder på at kolesterol fra egg kan ha meget positive effekter.12 Dessuten kan andre grupper fettstoffer være giftige og påvirke kolesterolnivået.

Müller og Harbitz argumenterte i 193613 overbevisende for at svært høyt kolesterol i blodet hos pasienter fra familier med arvelig åreforkalkning er meget skadelig. Tallrike studier støtter deres funn, som ikke er noe mindre enn et miniparadigme. Men kolesterol fra blod avleires også i blodkarveggen dersom karet skades av røyking, betennelse eller stoffskifteforstyrrelser. Arv er følgelig ikke den eneste årsaken til åreforkalkning.

Mange er ikke klar over at kolesterol har viktige funksjoner i alle cellene våre og at  kolesterolmangel kan føre til alvorlig sykdom. Ensidige fokus på mulige skadelige virkninger av kolesterol hos personer med normalt kolesterol er helt feil. Se bare her:

Kolesterol er et ustabilt molekyl. Ved produksjon av matvarer kan det oppstå skadelige varianter av kolesterol kalt oksysteroler. Kaniner ser ut til å tåle høyt inntak av rent kolesterol, men tilsettes kosten en liten dose ”giftige” oksysteroler, får dyrene åreforkalkning. I blodet finnes oksysteroler hovedsakelig i det ”skadelige kolesterolet” (LDL), de gjenfinnes i fettavleiring i blodårer14,15 og antas å være årsak til de skadelige virkningene av kolesterol i kosten.16

Det er en gåte for meg at norske ernæringsfysiologer ikke har undersøkt om oksysteroler og andre giftige stoffer i tillegg til røyking er ansvarlig for mye av den ikke-familiære åreforkalkningen vi har i Norge. En slik hypotese passer imidlertid ikke med miniparadigmet Norum bygger sin autoritet på. Derfor skyr han det. Giftstoffers bidrag til åreforkalkning, spesielt oksysteroler, kan representere et nytt miniparadigme, og bør vies betydelig oppmerksomhet.

Kaare Norum bidro for noen tiår siden til forståelsen av kroppens kolesterolsyntese og har etter dette vært overbevist om at kolesterol er sykdomsframkallende. Det gjør ham vel til en anerkjent forsker?

– Vel, ingen av de 96 artiklene om kolesterol som registrert på Norum i PubMed, omhandler syntese av selve kolesterolmolekylet. Han har hovedsakelig studert binding av visse fettstoffer (lecitin) til kolesterol og transport av kolesterol og fett i blod og celler. Diettartiklene hans er i hovedsak oversiktsartikler uten vitenskapelig bidrag fra ham selv. Han har dessuten deltatt på epidemiologiske studier hvor forfatterne trekker for sterke konklusjoner om samvariasjoner som kan være tilfeldige.

Utradisjonelle bergensere

Både ved Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen har flere leger de siste årene tatt til motmæle mot den ernæringsenigheten som har hersket ved Universitetet i Oslo i årtier. Hva er det med bergensere som gjør at de tør å tenke utradisjonelt?

– Dette har med vitenskapssosiologi å gjøre. I Bergen har vi hatt sterke foregangsmenn som min far, som turde å tale paven imot. I sin ungdom var Albert Einstein17 (1879-1955) en sterk motstander av autoriteter. I sin alderdom var han bekymret over å ha blitt en. Vi trenger forskere av slikt kaliber. Dessverre er for mange forskere mest opptatt av sin karriere og frykter autoriter som Norum, som stikker kjepper i hjulene for dem.

VOF: Mange tror at vi nå står overfor et paradigmeskifte i ernæringsdebatten av flere årsaker: Stadig flere forskere, klinikere, pasienter og andre har erfart at ulike varianter av lavkarbokosthold virker helbredende mot en rekke sykdommer, inkludert vanlige forkjølelser, motvirker overvekt og barnløshet og til og med kan bedre mange idrettsprestasjoner.

Hvor lang tid tror du det vil ta før høykarbotilhengerne vil innrømme at de har tatt feil? Vil det skje i vår levetid?

– At en person blir frisk av en diett, betyr ikke nødvendigvis at dietten er årsak til helbredelsen. Skolemedisin er ikke tuftet på vandrehistorier. Vi må skille en vitenskapelig forståelse av lavkarbo fra en nærmest religiøs tro som finnes i enkelte miljøer og den kulørte pressen.

Medisinsk forskning kan ha mangler og feil, men hegner om en vitenskapelig metode som krever at teorier skal ha forutsigbare resultater. For eksempel har barn med insulinmangel (type 1 diabetes) som behandles tilfredsstillende med insulin, nærmest normal livslengde. Hvis barnet ikke får insulin, kan livet forkortes med over 60 år. Før medisinen kom så langt, fantes en solid fysiologisk forklaring på at det kunne være slik, og tusenvis av studier på mange pasienter viser den gode effekten av insulinbehandling.

LES OGSÅ  Toppsyklist på høyfettkosthold

En annen sak er at pasienter med diabetes type 1 kan ha nytte av å redusere inntaket av karbohydrat fordi det samtidig reduserer behovet for tilført insulin. En slik strategi gjør det lettere å kontrollere blodsukkeret. En oppfatning om at alle karbohydrater er farlige også for friske, har jeg imidlertid ingen forståelse for.

Et balansert kosthold med begrenset næringsinntak og lavt karbohydratinnhold er imidlertid en livsstil som er kommet for å bli. Hvor mye karbohydrater man tåler, viser betydelig individuell variasjon avhengig av de faktorene jeg har nevnt ovenfor (kostholdets sammensetning, hormoner, regulatorstoffer inni cellene, fysisk aktivitet, osv.). Jeg kjenner dem som ikke overlever uten 14 skiver til formiddags og andre som sier at de legger på seg ved synet av en kake.

”Normal” vekt gir større velvære enn svær over- og undervekt, og et kosthold med mindre karbohydrat kan være et godt redskap for å oppnå dette. Høykarbotilhengerne har allerede tapt den debatten.

Den medisinske utviklingen kommer trolig til å gå i en annen retning enn mange tror. Man må ta inn over seg alvoret i at arvestoffet har ca. 1 milliard koder (tripletter) og at vi er omgitt av titusener av potensielt skadelige kjemiske stoffer og et høyt antall sykdomsfremkallende mikroorganismer. Den enorme kompleksiteten er et alvorlig problem for dagens medisin.

Ikke alle forstår den virkeligheten klinikere må forholde seg til. Det er menneskelig å søke enkle svar. Fortidens taoister og alkymister rådet for eksempel den kinesiske keiseren Qin Shihuang (259-210 f.Kr.) til å lete etter livsplanten. Han la ut på lange reiser for å finne den og døde på reisefot bare 49 år gammel.18 Årsakene til funksjonsforstyrrelse og strukturelle endringer i celler, vev og organer er så mange at de ikke kan forebygges med ett og samme virkemiddel.

Spesifikke sykdommer krever spesifikk terapi med forutsigbart resultat. Min doktoravhandling fra 2007 viser at det finnes om lag 1017 (1- en med 17 nuller etter) ulike sykdommer, og selv dette enorme tallet skjuler en forenkling.19 Påvisning av en spesiell sykdom krever nøyaktig diagnostikk. Da blir det ikke mulig å lete etter ferdig formete diagnoser. Jeg har lagd en formel som tar hensyn til forstyrrelsen i et organ (o) og mellom organene (p = prosess), for eksempel hormonforstyrrelser, og sykdommens årsak (e = etiologi), slik som kosthold, giftstoffer, arv og sosiale forhold. Fra disse parametrene kan man så konstruere diagnosen (d) og iverksette målrettet behandling og oppfølging.19 Formelen blir dermed slik: d = e + o + p.

Kostholdet er ikke noe sesam-sesam for verken hjerte- og karsykdom, nervelidelser, blodsykdommer, betennelser eller kreft. Behandling av spesifikke sykdommer og syndromer må skreddersys etter en systematisk diagnostikk som fører til en differensiert behandling.

Svar på tiltale

Du har kalt Norum ”ernæringspave” fordi han ifølge deg ”ikke tåler å bli motsagt, og svarer med propaganda og knyttet neve”. Selv om du med slike uttrykk forbrøt deg mot reglene for en saklig, akademisk debatt, forstår vi fristelsen til å ta slike uttrykk i bruk.  Vi regner med at du gjorde dette helt bevisst. 

– Det er viktig å skille mellom forskning og forskningens sosiologi. Saklighet er selvsagt avgjørende i forskning. Jeg bryter ingen forskningsregler på det området. Denne debatten foregår i et offentlige rom og krever et forståelig forskningssosiologisk språk. Norum valgte selv våpen – uanstendig. Jeg svarte ham med samme mynt.

Norums retorikk inspirerte min bevisste bruk av uttrykk som slett ikke er så uvanlige i vitenskapens sosiologi. Professor Olav Hilmar Iversen skrev en gang at den som vil fram i vitenskapens verden, må lære å ”svømme blant haier”. Kuhn viste at sosiologiske forhold er meget viktige i det vitenskapelige liv. Norums bruk av ordet uanstendig må ses i lys av kampen om hegemoni og ressurser.

I vitenskapelige kretser brukes ordet pave om personer som forfekter dogmer og misbruker sin makt. Hensikten er både å rydde vitenskapen fra tro og overtro og å sette bjelle på katten. I denne betydning er Norum en pave innen sitt eget fag.

Min karakteristikk av Norum er ikke del av en vitenskapelig diskusjon, men hans retoriske grep faller innenfor vitenskapens sosiologi og må imøtegås med midler derfra. Når jeg tar mannen, er det fordi Norum med sitt uanstendig bruker alle vitenskapens sosiale knep for å skade dem som ikke deler hans syn. Han må selv ta konsekvensene av sitt valg.

 Kan du gi noen eksempler på faglig uholdbare påstander han har kommet med i årenes løp?

– Dokumentasjonen ovenfor er etter mitt skjønn mer enn tilstrekkelig, men jeg vi likevel benytte anledningen til å kommentere en av hans profesjonelle artikler som danner grunnlag for hans demagogi.

Norum og medarbeidere ga høye doser kolesterol til forsøksdyr. Et problem med deres forsøk var imidlertid kolesterolets kvalitet.20 Artikkelen dokumenterer ikke at kolesterolet var rent. Hvis det inneholdt oksysteroler, påvirket de produksjonen av kolesterol. De høye kolesterolverdiene som ble  målt i blodet, kan følgelig ha skyldtes oksysteroler. Slike unøyaktigheter kan være et gjennomgående problem i Norums vitenskapelige artikler som omhandler kolesterol og diett. I rettferdighetens navn tar jeg forbehold om at selv om jeg etter omfattende litteratursøk ikke fant noen studier av renhetsgraden av kolesterolet i kosten han brukte, kan kolesterolet ha vært rent.

Pioneren Hans H. Bassøe

VOF: La oss vende tilbake til din far, Hans H. I en artikkel i Tidsskrift for Den Norske Lægeforening fra 197821 skrev han blant annet følgende: ”I første rekke utelukkes … lett absorberbare karbohydrater. Disse øker insulinsekresjonen, som igjen øker lipogenesen, nedsetter lipolysen og øker natrium- og væskeretensjon. Ved ellers generelt å redusere karbohydrattilførselen oppnår man en større metthetsfølelse”.

For oss i VOF er dette kjent, men blant statlige ernæringsrådgivere virker det som om det er fullstendig ukjent at insulin spiller en nøkkelrolle i deponering av fett på kroppen. Professor Christian Drevon er for eksempel mye mer opptatt av hvordan hjernens appetittsenter reguleres av andre hormoner og peptider. 

Er det en reell faglig uenighet på dette punkt, eller dreier det seg om manglende forståelse for de viktigste faktorene i regulering av kroppsvekt?

LES OGSÅ  Viktig bok om lavkarbo og trening

– Overvekt kan skyldes inntak av for mye karbohydrater, feil regulering av stoffskiftet og/eller nedsatt metthetskontroll pluss faktorer vi enda ikke kjenner. Ditt spørsmål understreker kompleksitetens betydning. Formelen d = e + o + p viser nettopp dette. Medisinsk diagnostikk og behandling må ta kompleksiteten inn over seg. Det er ingen vits i å begrense matinntaket hos en overvektig person med nedsatt stoffskifte (hypotyreose). Slike pasienter trenger tyroksin.

Den moderne sykdomsmodellen i allmennpraksis er biopsykososial. Modellen tar hensyn til at sykdommer er forårsaket både av arv og miljø. Den erkjenner de mange meget kompliserte faktorene som er i og styrer det interne miljøet i kroppen, og vurderer psykiske og sosiale aspekter av sykdom. Andre medisinske spesialiteter fokuserer på en mindre del av helheten. Et eksempel er utredning og behandling av blodsykdommer (hematologi).

Det er viktig at fagmiljøene informerer og debatterer offentlig, men spesialister setter sjelden sitt område inn i en mer omfattende biopsykososial modell. Karbohydrater og fett er viktige næringskilder. Det er klart riktig som Drevon framholder, at fysiske og psykiske prosesser krever drivstoff. Spiser man ekstra sukker før man løper langt, brukes det opp under veis. Men de som ikke ser farene ved langvarig høyt sukkerinntak uten mosjon, mister det store bildet.

VOF: Det kunne vært interessant å høre hvordan du opplevde din fars engasjement og den motstanden han må ha møtt fra ”Oslo-miljøet”.

I hvilken grad har det preget dine akademiske veivalg, og hva har du lært av din far på dette området? 

– Begge mine foreldre var leger. De snakket masse medisin hjemme – langt over hodet for oss barn. Far var glad og vellykket, men ergret seg mye over Norums sneversyn og maktmisbruk. Han var en uvanlig dyktig kliniker og lærte meg mye. Allerede i ungdomsskolen hadde jeg tilegnet meg Einsteins mistro til autoriteter og hans råd: les originalene selv! Jeg gjorde det og fant mine egne veier i vitenskapen.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Carl-Fredrik Bassøe«]Carl-Fredrik Bassøe er født i Sauda (1947). Faren, professor dr.med. Hans H. Bassøe (1922-2004), var på 1970-tallet den første norske legen som forsket på fettrik kost med lite karbohydrat.7 Dette var i tråd med det andre indremedisinere ved Haukeland Sykehus brukte.
Carl-Fredrik Bassøe studerte medisin i Wien, Oslo, Kiel og Bergen og ble cand.med. i Kiel 1974 og dr.med. i 1984. Etter en variert praksis i laboratorium og klinisk medisin ble han spesialist i indremedisin og blodsykdommer. I 1993 ble han cand.polit. og senere dr.polit. i informasjonsvitenskap (UiB 2007).
Carl-Fredrik har blant annet arbeidet som overlege i blodsykdommer ved Haukeland Universitetssykehus, professor i indremedisin ved UiB og professor i helseinformatikk ved NTNU. Han og kona bor på Eidsvågneset utenfor Bergen. Deres tre barn har flyttet til Østlandet. Carl-Fredrik er en ivrig amatørspiller i bridge og tennis.[/gdlr_box_icon]

 Eget kosthold – liv og lære

Et lite spørsmål til slutt: I hvilken grad og eventuelt hvordan praktiserer du høyfett-/ lavkarbokosthold privat og i jobbsammenheng?

– Til frokost spiser jeg gjerne egg med vann og kaffe til. Egg inneholder alle næringsstoffene som skal til for å lage en kylling – det sier mye. Kolesterolet i egg er så rent som det kan bli. Joseph L. Goldstein mottok Nobelprisen i medisin eller fysiologi i 1985 for å ha vist at kolesterolmengden i blodet er regulert som en termostat: spiser du mye, lager du mindre og omvendt. Normale blodkonsentrasjon av rent kolesterol er ikke farlig med mindre blodårene (arteriene) allerede er skadet. Egg ser dessuten ut til å være sunt.22

Formiddagsmaten består av 2 skiver brød med variert pålegg, og til middag bruker jeg en liten eller ½ stor potet eller tilsvarende ris/pasta, grønnsaker og ca. 200 g kjøtt eller fisk. Aftens spiser jeg som regel ikke, eventuelt bare litt frukt.

Ellers sørger jeg for rikelig daglig fysisk og mental mosjon. Så vi skeier nok ut oftere enn vi burde! Normal- og overvektige mennesker vil ha nytte av et tilsvarende kosthold. Undervektige og de med høy fysisk aktivitet må spise mer, avslutter den frittalende bergenseren. VOF takker for hans åpenhet og mot i en debatt som neppe er over på en god stund!

Kilder:

1.  Bassøe CF. Mangler kunnskap om eget fag. Kronikk & meninger, Aftenposten 8.2.2012: 6.

2.  Norum KR. Trenger ikke å ta til motmæle. Kronikk & meninger, Aftenposten 11.02.2012: 5.

3.  Norum KR. Lavkarbo er uanstendig. Kronikk. Kronikk & meninger, Aftenposten 1.2.2012: 4-5.

4.  http://snl.no/.nbl_biografi/Kaare_R_Norum/utdypning.

5.  Poleszynski DVP. Ødelegger vi jordas klima ved å spise kjøtt? VOF 2012 (3); 2: 52-60.

6.  Hammarskjöld B. Reduser metanutslippene – spis mer lokalprodusert kjøtt. VOF 2012 (3): 2: 62-3.

7.  Helland AØ. Han var den første som oppdaget lavkarbo. http://sprek.bt.no/sprek/Han-var-den-forste-som-oppdaget-lavkarbo-13465.html.

8.  http://en.wikipedia.org/wiki/Claude_Bernard.

9.  Kuhn TS. The structure of scientific revolutions. 2. utgave (utvidet). Chicago, USA: The University of Chicago Press, 1970.

10.  http://en.wikipedia.org/wiki/Thomas_Kuhn.

11.  http://en.wikipedia.org/wiki/Karl_Popper.

12.  Yang F, Ma M, Xu J mfl. An egg-enriched diet attenuates plasma lipids and mediates cholesterol metabolism of high-cholesterol fed rats. Lipids. 2012; 47: 269-77.

www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22234516.

13.  Ose L. Müller-Harbitz´sykdom – familiær hyperkolesterolemi. Tidsskrift for Den Norske legeforening 122: 924-5. http://tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2002/924-5.pdf.

14.  Vine DF, Mamo CL, Beilin LJ mfl. Dietary oxysterols are incorporated in plasma triglyceride-rich lipoproteins, increase their susceptibility to oxidation and increase aortic cholesterol concentration of rabbits. Journal of Lipid Research 1998; 39: 1995-2004. www.jlr.org/content/39/10/1995.long.

15.  Peng SK, Phillips GA, Xia GZ mfl. Transport of cholesterol autoxidation products in rabbit lipoproteins. Atherosclerosis 1987; 64: 1-6. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3593458.

16.  www.crcnetbase.com/doi/abs/10.1201/9781420037531.ch5?prevSearch=%255B Fulltext%253A%2Boxysterol%255D&searchHistoryKey=.

17.  http://en.wikipedia.org/wiki/Albert_Einstein.

18.  Færøvik T. Midtens rike. Oslo: Cappelen Forlag AS, Oslo 2009: s. 42 ff.

19.  Bassøe CF. Combinatorial clinical decision-making. Dr.polit.-avhandling. Institutt for Medie- og informasjonsvitenskap, Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet. Universitetet i Bergen, 2007.

20.  Nenseter MS, Blomhoff R, Drevon CA mfl. Uptake of LDL in parenchymal and non-parenchymal rabbit liver cells in vivo. LDL uptake is increased in endothelial cells in cholesterol-fed rabbits. Biochemical Journal 254: 443-8.

21.  Bassøe HH, Seim SAH. Behandlingstrengende overvekt anno 1978. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2003; 123: 3334-5.

22.  http://www.nutritionandeggs.co.uk/page/nutritional_val.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner