Skip to main content

– Skal du ta antibiotika, ta også probiotika

 

Dette er budskapet fra Michael Torp og Vegard Holum i Holum Consulting AS, som har et nytt produkt i sitt sortiment kalt San Biota AAD – WithAntibiotics.

Tekst Kenn Hallstensen Foto Produsent

Bakgrunnen er at bakterieinfeksjoner ofte blir behandlet med antibiotika, noe som har reddet millioner av mennesker fra alvorlig sykdom. Nå er det imidlertid allment kjent at antibiotika påvirker vår bakterielle normalflora ettersom de ikke bare angriper de ”slemme” bakteriene vi ønsker å bli kvitt, men også ”de snille” bakteriene i tarmen. Dette kan føre til overvekst av sykdomsframkallende organismer som for eksempel Candida albicans, som blant annet kan føre til diaré (AAD). Det kan også utløse en mer alvorlig infeksjon med Clostridium difficile, som kan føre til en spesiell infeksjonssykdom i tykktarmen (pseudomemranøs kolitt).1,2,3,4

Etter mange tiår med utstrakt bruk av antibiotika opplever mange land at pasienter får bivirkninger som inflammatoriske tarmsykdommer, fedme, irritabel tarmsyndrom (IBS) og allergier. Spanske forskere har for eksempel vist at langtidsbruk av antibiotika kan føre til vektøkning på grunn av endringer i bakteriesammensetningen i tarmen,5 mens en annen studie viste at babyer som hadde fått antibiotika de første fem månedene av livet, hadde større risiko for fedme.6 I en tredje studie fant de at barn som hadde fått sju eller flere antibiotikabehandlinger før 18-års alderen, hadde tredoblet risiko for inflammatoriske tarmsykdommer, slik som ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom.7

LES OGSÅ  ”Kvisebakterie” gir ryggsmerter

Bakteriekoloniseringen av tarmen og den tilhørende programmering av immunsystemet starter allerede ved fødselen. I denne tidligste fasen av livet opprettes spesifisiteten og minnet til både det medfødte og det adaptive immunsystemet, og grunnlaget for immunsystemets funksjon blir lagt.8,9 Forstyrrelse av sammensettinga og artsvariasjonen av tarmbakteriene synes derfor å ha mest negative effekter hos små barn. Dette er en utfordring, da det er barn som får mest antibiotika.5

En viktig del av kampen mot antibiotikaresistens går ut på å styrke tarmens motstand mot å bli kolonisert av sykdomsframkallende mikroorganismer, noe som kan gjøres ved å ta probiotika sammen med antibiotika.9 Et bestemt probiotikum, Ecologic AAD, ble testet i en randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie med friske personer som tok antibiotikumet amoxcillin.4 Studien viste at probiotika signifikant reduserte diaré samt at personene som hadde tatt probiotika, raskere oppnådde normal tarmflora enn de som ikke hadde tatt det. En annen studie i Østerrike viste at hos sykehuspasienter som mottok probiotika, fikk mindre enn én prosent antibiotikaassosiert diaré. Dette er en dramatisk bedring med tanke på at normalt 5–39 prosent av alle sykehusinnlagte får diaré.10,11

– Skal du ta antibiotika, ta også probiotika / 2017 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Kilder:

1. Lang FC. Use of a multi-species probiotics. Nutrafoods 2010; 9: 27–31. https://link.springer.com/article/10.1007%2FBF03223333?LI=true

2. Pillai A, Nelson R. Probiotics for treatment of clostridium difficile-assosiated colitis in adults. Cochrane Database of Systemic Reviews 2008. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18254055

3. Hell M, Bernhofer C, Stalzer P mfl. Probiotics in Clostridium difficile infection: reviewing the need for multistrain probiotic. Beneficial Microbes 2013; 4: 39–51. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23434948

4. Engelbrektson A, Korzenik JR, mfl. Probiotics to minimize the disruption of faecal microbiota in healthy subjects undergoing antibiotic therapy. Journal of Medical Microbiology 2009; 58: 663–70. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19369530

LES OGSÅ  Cannabis og antibiotikaresistens

5. Koning CJ, Jonkers DM, Stobberingh

EE mfl. The effect of a

multispecies probiotic on the intestinal

microbiota and bowel movements

in healthy volunteers taking

the antibiotic amoxycillin. American

Journal of Gastroenterology 2008:

103: 178–89. https://www.ncbi.nlm.

nih.gov/pubmed/17900321

6. Trasande L, Blustein J, Liu M mfl. Infant antibiotic exposures and early-life body mass. International Journal of Obesity 2013; 37: 16–23. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22907693

7. Blaser M. Antibiotic overuse: Stop the killing of beneficial bacteria. Nature 2011; 476: 393-4. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21866137

8. Greenwood C, Morrow AL, Lagomarcino AJ mfl. Early empiric antibiotic use in preterm infants is associated with lower bacterial diversity and higher relative abundance of enterobacter. Journal of Pediatrics 2014; 165: 23–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24529620

9. Vrieze A, Out C, Fuentes S mfl. Impact of oral vancomycin on gut microbiota, bile acid metabolism, and insulin sensitivity. Journal of Hepatology 2014; 60: 824–31. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24316517

10. McFarland LV. Epidemiology, risk factors and treatments for antibiotics-associated diarrhea. Digestive Diseases 1998: 16: 292–307. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9892789

11. Videlock EJ, Cremonini F. Meta-analysis: probiotics in antibiotic-associated diarrhoea. Alimentary Pharmacology and Therapeutics 2012; 35: 1355–69. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22531096


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner