Skip to main content

Ta stråling og helse på alvor!

Vi har spurt lederen i Foreningen for eloverfølsomme (FELO), Solveig Glomsrød, om forskning, politikk og hva FELO jobber med i øyeblikket.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Er det publisert noen viktige studier de siste par år du vil framheve resulatene til?

– En tysk studie varsler ny giv i forskning om stråling og helse.1 Den viser at radiofrekvent stråling, selv om den ligger langt under grenseverdiene, stimulerer svulstdannelse hos mus. De laveste stråleverdiene hadde størst virkning, svarer Glomsrød. Hun mener at dette er oppsiktsvekkende fordi studien bekrefter funn i en helt annen, tilsvarende tysk studie2 og gir dermed resultatene atskillig mer tyngde. – Dette er viktige studier for eloverfølsomme, fordi erkjennelse av at stråling fra mobiltelefoni og WiFi er skadelig for alle, gir utsikter til at strålebelastningen i samfunnet kan dempes, mener Glomsrød.

– Nyere studier på stråling og dyrs atferd er interessante fordi mange dyr orienterer seg etter jordas magnetfelt og må kunne føle dette feltet, sier hun. – At dette gjelder fugler, er godt kjent, men EMF spiller også en rolle hos andre levende vesener. Ny kunnskap viser hvordan elektrisk ål fjernstyrer nervesystemet til fisk og paralyserer dem før de setter inn drepende, elektrisk støt. Her er det altså påvist at EMF påvirker byttet via en biologisk mekanisme.3

LES OGSÅ  Brystkreft og karbohydrater

Glomsrød synes at det er særlig interessant når en studie viser at ville dyr skyr elektriske felt. – En forskergruppe ved San Jose statsuniversitet i California dokumenterte nettopp dette i forbindelse med et kraftig jordskjelv i Peru i 2011. En nasjonalpark i området registrerte for andre formål bevegelsene til dyra i månedene før jordskjelvet. Filmopptak viste et livlig dyreliv om natt, men som avtok dramatisk ettersom skjelvet nærmet seg. Dyra gikk simpelthen i skjul, forteller hun. – Hypotesen til forskerne var at stress og gnisninger nede i jordskorpa skaper elektriske ladninger som når opp til overflaten og lader partikler i lufta. Forskerne fant faktisk store forstyrrelser i tida før jordskjelvet når de sjekket målinger fra to målestasjoner for svært lavfrekvente elektriske felt.4

– Ulike mekanismer er diskutert: Kinesiske forskere har nå identifisert et protein som kan sanse magnetfelt, og som finnes hos dyr så vel som hos mennesker.5 Tyske forskere har tidligere vist at radiobølger forstyrrer orienteringsevnen til trekkfugler.6,7 Dessverre forskes det mindre på menneskers elfølsomhet enn på dyrs, sier Glomsrød.

Politiske forhold

Hva har vært de viktigste politiske hendelsene omkring eloverfølsomhet i Norge og eventuelt andre land?

– Et nytt EU-direktiv pålegger Norge strammere stråleregler. Arbeidstilsynet har sendt forslaget på høring, og Statnett reagerer spesielt på at forslaget ser ut til å forutsette at negative helsevirkninger forekommer ved stråling under grenseverdiene, noe Statnett (som Statens strålevern) sier at det ikke er faglig grunnlag for. EU stiller nå Statnett og andre overfor strengere regulering enn den Strålevernet står for, svarer Glomsrød. Hun mener det er en god nyhet for eloverfølsomme at Strålevernet mister sitt monopol på stråleforvaltning og presses fra EU. Direktivet fra EU kan tyde på at det termiske paradigmet – at bare stråling som er sterk nok til å varme opp kroppsvev, kan gi helseskade – er i ferd med å tape terreng, også for radiofrekvente felt. Glomsrød trekker fram at 200 forskere internasjonalt nå krever at kreftforskerpanelet til Verdens helseorganisasjon (WHO) skal samles igjen for å ta stilling til kreftfaren ved blant annet mobilstråling.

LES OGSÅ  Alene i kampen mot kreft

Gjennombrudd

Har FELO de siste åra hatt noen fagpolitiske gjennombrudd som du vil trekke fram?

– Folkehelseinstituttets rapport om svake, høyfrekvente elektromagnetiske felt fra 20128 avskrev eksistensen av eloverfølsomhet og frarådet tilpasninger i hjem og på arbeidsplasser. Dette ga lite rom for gjennombrudd på kort sikt. Men vi vil aktivt fremme retningslinjer for diagnose, forebygging og behandling for strålingsrelaterte helseproblemer. I fjor lanserte Det europeiske akademiet for miljømedisin (EAEM) nye retningslinjer som ble publisert i et vitenskapelig tidsskrift.9

Viktige saker

Hva er det viktigste FELO arbeider med i øyeblikket?

– Vi jobber hovedsakelig med å spre informasjon til medlemmene og eksternt, svarer Glomsrød. – Nye medlemmer har behov for å høre om andres erfaringer, skjerme seg fra stråling og komme tilbake til jobb og hverdag. For barn og unge er det skolen det gjelder, fortsetter hun.

– Rett til trygd har vært og er en viktig sak for oss. Blant viktige enkeltsaker er også innføring av automatiske strømmålere (AMS), siden eloverfølsomme flest ikke kan leve med en aktiv mobiltelefon som stadig sender måledata. AMS er verken bærekraftig når det gjelder helse eller sikkerhet, avslutter FELO-leder Solveig Glomsrød.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om intervjuobjektet»]Solveig Glomsrød (f. 1950) er sosialøkonom (cand.oecon. 1978) og arbeider til daglig som forsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Hun leder Foreningen for eloverfølsomme (FELO), www.felo.no.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Lerchl A, Klose M, Grote K mfl. Tumor promotion by exposure to radiofrequency electromagnetic fields below exposure limits for humans. Biochemical and Biophysical Research Communications 2015; 459: 585–90. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0006291X15003988

2.  Tillmann T, Ernst H, Streckert J mfl. Indication of cocarcinogenic potential of chronic UMTS-modulated radiofrequency exposure in an ethylnitrosourea mouse model. International Journal of Radiation Biology 2010; 86: 529–41. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20545575

LES OGSÅ  Kreftfri med komplementær behandling

3.  Catania K. The shocking predatory strike of the electric eel. Science 2014; 346: 1231–4. http://science.sciencemag.org/content/346/6214/1231

4.  Grant RA, Raulin JP, Freund FT. Changes in animal activity prior to a major (M = 7) earthquake in the Peruvian Andes. Physics and Chemistry of the Earth, Parts A/B/C 2015; 85–6: 69–77. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1474706515000236

5. Qin S, Yin H, Yang C mfl. A magnetic protein biocompass. Nature Materials 2015; 15: 217–26. http://www.nature.com/nmat/journal/vaop/ncurrent/full/nmat4484.html

6.  Engels S, Schneider N-L, Lefeldt N mfl. Anthropogenic electromagnetic noise disruptsmagnetic compass orientation in a migratory bird. Nature 2014; 509: 353–6. http://www.nature.com/nature/journal/v509/n7500/full/nature13290.html

7.  Kirschvink JL. Radio waves zap the biomagnetic compass. Nature 2014; 509: 296–7. http://www.nature.com/nature/journal/v509/n7500/full/nature13334.html

8.  Folkehelseinstituttet. Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis. Rapport 2012:3. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6503&Main_6157=6246:0:25,5498&MainContent_6246=6503:0:25,5508&Content_ 6503=6259:100903:25,5508:0:6250:110:::0:0

9.  Belyaev I, Dean A, Eger H mfl. EUROPAEM EMF Guideline 2015 for the prevention, diagnosis and treatment of EMF-related health problems and illnesses. Reviews on Environmental Health 2015; 30: 337–71. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26613329


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner