Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

blodsukker

Ernæringsmedisin først, men hvordan?

Mange kunne ha klart seg uten syntetiske legemidler (farmasøytika) ved å legge om til et optimalt kosthold. Dette gjelder for eksempel de fleste med diabetes type 2 og metabolsk syndrom (bukfedme, høyt blodtrykk, insulinresistens, høyt fastende blodsukker, høyt nivå av fett i blodet), hvor legene stort sett anbefaler medikamenter som bare demper symptomer. 

Herskerteknikker mot fakta om lavkarbokosthold

Dokumentasjonen på at mennesket etter flere millioner års evolusjon er optimalt tilpasset et kosthold med lite karbohydrater, særlig av den typen som finnes i korn og søtsaker, er blitt så massiv at tilhengerne av høykarbokosthold må ty til herskerteknikker for å opprettholde folks tro på at de har rett.

Reflekser som kan hindre

Feil øyemotorikk, dårlig utviklet balanse eller problemer med auditiv persepsjon er ikke nødvendigvis i seg selv årsaker til lærevansker. Disse kan igjen være forårsaket av en annen ubalanse ”lavere” ned i systemet. 

God læring krever riktig næring

De fleste foreldre regner trolig med at deres barn er velernærte. Mange spiser et ”vanlig” norsk kosthold, og barna ser sunne og friske ut. Dermed tenker de ikke på at maten barna spiser, er avgjørende for hvordan kroppene og hjernene deres fungerer: Det de putter i munnen, kan være en viktig årsak til at barna sliter på skolen.

Mikronæringsstoffer – smått, men godt

De viktigste byggesteinene i kroppen er protein og fett, som også fungerer som energikilder. Vi trenger dessuten vel 30 mineraler, vitaminer og sporstoffer hvor virkningsmekanismene er velkjente. I tillegg trengs et ukjent antall stoffer i ørsmå mengder for best mulig helse.

Kostreform for bedre folkehelse

Debatten om lavkarbokosthold har gått i bølger siden 1970 og skjøt ny fart for 9-10 år siden. I 2006 var tiden moden for å lansere en ideell forening av terapeuter og legfolk for å hjelpe dem som ønsker å finne et kosthold mer i pakt med menneskets genetiske arv.

Nøkkelhull – bare tull?

I forbindelse med lansering av ”nye”, nasjonale retningslinjer for kostholdet har myndighetene vedtatt å merke matvarer med nøkkelhull for å gjøre det enklere for folk flest å velge sunnere alternativer innen ulike grupper matvarer. Vårt råd er å ligge unna varer merket med nøkkelhull.

Mineraler – mer enn kroppens byggesteiner

Pattedyr trenger seks mineraler og ni sporstoffer for å overleve, og men-nesker trenger daglig fra noen mikrogram til omkring et gram av hver. Seks mineraler har en nøkkelstilling i oppbygningen av skjelett og tenner. De kreves også som kofaktorer i tusenvis av enzymreaksjoner og er nød-vendige for å opprettholde kroppens pH-balanse.

Diabetes: Sykdommen mange ikke vet de har

Sharma er fra India og er 57 år gammel. Han har bodd i Norge i snart 20 år og spiser en blanding av tradisjonell indisk og norsk mat. I de siste 10 årene har han gått betydelig opp i vekt og særlig lagt på seg rundt midjen. Han driver ingen form for fysisk aktivitet. Den siste tida har han merket litt økt tørste, men føler seg ellers frisk. 

1 13 14 15 16 17
Bitnami