Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.
Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar
I forbindelse med lansering av ”nye”, nasjonale retningslinjer for kostholdet har myndighetene vedtatt å merke matvarer med nøkkelhull for å gjøre det enklere for folk flest å velge sunnere alternativer innen ulike grupper matvarer. Vårt råd er å ligge unna varer merket med nøkkelhull.
Vi mangler tradisjon for en åpen, kritisk akademisk debatt om teoretiske spørsmål innen legevitenskapen, og kunnskapen om vitenskapsteori er ofte mangelvare. Å utfordre moderne medisin har i mange tilfeller ført til rene heksejakten.
Pattedyr trenger seks mineraler og ni sporstoffer for å overleve, og men-nesker trenger daglig fra noen mikrogram til omkring et gram av hver. Seks mineraler har en nøkkelstilling i oppbygningen av skjelett og tenner. De kreves også som kofaktorer i tusenvis av enzymreaksjoner og er nød-vendige for å opprettholde kroppens pH-balanse.
Advarsel: Etter å ha lest denne boka kommer du kanskje aldri mer til å ha lyst til å spise en eneste, liten drue.
Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.
Werbachs interesse for vitenskapen ernæringsmedisin begynte på slutten av 1970-tallet mens han arbeidet for helsepsykolog og akupunktør David Bresler (PhD) ved den framtidsrettede Smerteklinikken ved Universitetet i California Los Angeles (UCLA). Som leder for Psykologiske tjenester og klinisk biofeedback lærte han mye om ernæringens betydning for smertelindring.1
Feilernæring kan være en underliggende årsak til volds- og problematferd og kriminalitet. Dette blir stadig bedre dokumentert, senest av en ny studie i 2010.
Vitaminforskningen startet for alvor etter at Christiaan Eijkman i 1897 (se egen sak) i forsøk med duer oppdaget et livsviktig næringsstoff i risskall. De fleste forskere og myndigheter var siden mest opptatt av å finne ”normalbehovet” av næringsstoffer til befolkningen som helhet.
Den kanadiske psykiateren Abram Hoffer (1918 – 2009) og kolleger rapporterte i 1957 at cirka 75 % av alle med schizofreni kunne bli klinisk friske av store tilskudd vitaminer, særlig niacin (vitamin B3) og vitamin C.1 Vitaminterapi mot psykiatriske lidelser brukes i hvert fall ikke i det offisielle Helse-Norge. De som er frustrerte over at det går lang tid før nye oppdagelser blir allmennkunnskap, kan trøste seg med at det gikk mye langsommere før i tida.
Begrepet «vitamin» ble definert i 1912 av den polskfødte biokjemikeren Casimir Funk (1884-1967).1 Navnet ble valgt fordi denne stoffgruppa inneholdt en kjemisk gruppe kalt «aminer». Funk påviste også andre livsnødvendige stoffer som senere ble kalt vitamin B1, B2, C og D. Det finnes 14 vitaminer med ulike oppgaver i kroppen.
Den 31. januar presenterte Helsedirektoratet de nye kostrådene for å fremme folkehelsa og forebygge kroniske sykdommer. Som ventet ble seansen en demonstrasjon på manglende nytenkning, selektiv kildebruk og resyklerte argumenter som for lengst er gått ut på dato. Rapportens 13 råd er delvis dårlige, delvis trivielle, og sjelden gjennomtenkte.
Vil ikke barnet delta i fysisk aktivitet? Pass opp, det kan være noe i veien.
Jernmangelanemi er en tilstand som særlig rammer kvinner i fruktbar alder fordi de mister blod hver gang de har mens. Graviditet og amming krever også mer jern. De mest utsatte gruppene finnes i fattige land, og ifølge Verdens helseorganisasjon er forekomsten av anemi blant barn i Asia og Afrika 30-60 %.
