Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

ernæring

Gir fett kreft? Nei, men det gjør sukker…

Nasjonalt råd for ernæring (NRE) har presentert sine forebyggende kostråd for friske personer, og et av rådene dreier seg om hvordan man skal unngå kreft. De tror at rødt kjøtt og fedme er viktigste årsaker, men bommer stygt (også) her. Det kunne vært unngått om de hadde kombinert sunn fornuft med kunnskaper om hvordan kreftceller vokser.

Matintoleranse og individuelle behov

Individuelle reaksjoner har gitt opphav til en rekke dietter for å unngå eller redusere inntaket av problematiske matvarer. Noen trenger spesielle dietter for å oppnå god vektregulering og best mulig helse. Et klassisk eksempel er gluten- og kaseinfri diett ved cøliaki eller proteinintoleranse. 

Årsaksrettet medisin bedre enn symptombehandling

I dagens samfunn venter mange til de blir syke før de oppsøker lege. På sykehusene tilbys operasjoner, antibiotikabehandling, bestråling eller medikamenter, ikke ernæringsmedisin. Pasienter utsettes for livstruende sykehusbakterier og menneskelige feil. Alternativet er å leve i pakt med våre gener og få årsaksrettet hjelp etter behov.

Ting tar tid…

Erfaring viser at endring av gamle vaner og oppfatninger tar lang tid. Dette gjelder også på helsefronten. Fra noen roper varsko om en mulig helsefare til en majoritet er overbevist om realiteten av denne, har mye vann rent ut i havet.

Bør vi ta kosttilskudd?

Norske myndigheter har i årtier vært skeptiske til bruk av kosttilskudd og hevder for tiden at ”dersom man har et variert og sunt kosthold, er kosttilskudd unødvendig for de fleste”. Vi har funnet gode argumenter for det motsatte.

Hvor mye kostfiber er optimalt?

Kostfiber er en gruppe karbohydrater som inkluderer cellulose, hemicellulose og pektin. Bare drøvtyggere kan bryte ned cellulose og hemicellulose i korn, gress, bark og blader og bruke det til energi. Likevel anbefaler myndighetene og næringsmiddelindustrien forbrukerne å spise brød, kjeks og annet bakverk tilsatt hvete- og havrekli. Hva kan det komme av?

Trenger vi karbohydrater?

Pattedyr bruker makronæringsstoffer i maten til energiformål og byggesteiner i alle kroppens celler. Protein inngår i musklene og fett i energilagre på mage, rumpe og lår. Karbohydrater inkluderer sukkerarter som kan brukes til energiformål og lagres som glykogen i leveren og musklene.

1 30 31 32 33 34 35