Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

insulin

Vi trenger mye mer vitamin D enn anbefalt

Fra norsk seinhøst til tidlig vår gir ikke sola nok UV-stråling til at huden danner vitamin D. Derfor er det ekstra viktig å sørge for rikelig inntak av dette livgivende vitaminet, som også fungerer som et hormon. Vi anbefaler en kombinasjon av feit fisk, solarium, solferie i Syden og kosttilskudd med vitamin D.

Livets salt

Salt kan bidra til økt blodtrykk, og myndighetene anbefaler derfor at vi reduserer saltinntaket. De skiller imidlertid ikke mellom salt som skader – raffinert, hvitt salt – og naturlig, uraffinert salt som inneholder en rekke helsebringende mineraler. 

Alkohol – Skal, skal ikke?

Selv om litt alkohol kan tenkes å ha noen positive helsevirkninger, er alkoholvanene klart skadelige for mange i vårt samfunn. Det er følgelig ikke tilrådelig for avholdsfolk å begynne med alkohol som ledd i å bedre sin helse.

Ernæringsmedisin først, men hvordan?

Mange kunne ha klart seg uten syntetiske legemidler (farmasøytika) ved å legge om til et optimalt kosthold. Dette gjelder for eksempel de fleste med diabetes type 2 og metabolsk syndrom (bukfedme, høyt blodtrykk, insulinresistens, høyt fastende blodsukker, høyt nivå av fett i blodet), hvor legene stort sett anbefaler medikamenter som bare demper symptomer. 

Herskerteknikker mot fakta om lavkarbokosthold

Dokumentasjonen på at mennesket etter flere millioner års evolusjon er optimalt tilpasset et kosthold med lite karbohydrater, særlig av den typen som finnes i korn og søtsaker, er blitt så massiv at tilhengerne av høykarbokosthold må ty til herskerteknikker for å opprettholde folks tro på at de har rett.

Synet – den siste sansen som utvikles

At lesevansker kan henge sammen med øyne og syn, er kanskje lett å forestille seg. For optometrist Pål Kolsrud er dette helt opplagt, og han forklarer det evolusjonært: – Vi er ikke skrudd sammen for å lese! Vi er skrudd sammen for å se på avstand. Kolsrud minner om at vi som art har brukt noen millioner år på å utvikle et avstandssyn, mens det moderne mennesket nesten ikke bruker øynene på avstand. 

God læring krever riktig næring

De fleste foreldre regner trolig med at deres barn er velernærte. Mange spiser et ”vanlig” norsk kosthold, og barna ser sunne og friske ut. Dermed tenker de ikke på at maten barna spiser, er avgjørende for hvordan kroppene og hjernene deres fungerer: Det de putter i munnen, kan være en viktig årsak til at barna sliter på skolen.

Mikronæringsstoffer – smått, men godt

De viktigste byggesteinene i kroppen er protein og fett, som også fungerer som energikilder. Vi trenger dessuten vel 30 mineraler, vitaminer og sporstoffer hvor virkningsmekanismene er velkjente. I tillegg trengs et ukjent antall stoffer i ørsmå mengder for best mulig helse.

Kostreform for bedre folkehelse

Debatten om lavkarbokosthold har gått i bølger siden 1970 og skjøt ny fart for 9-10 år siden. I 2006 var tiden moden for å lansere en ideell forening av terapeuter og legfolk for å hjelpe dem som ønsker å finne et kosthold mer i pakt med menneskets genetiske arv.

Nøkkelhull – bare tull?

I forbindelse med lansering av ”nye”, nasjonale retningslinjer for kostholdet har myndighetene vedtatt å merke matvarer med nøkkelhull for å gjøre det enklere for folk flest å velge sunnere alternativer innen ulike grupper matvarer. Vårt råd er å ligge unna varer merket med nøkkelhull.

1 12 13 14 15 16 17