Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

kaffe

Nytt kafékonsept basert på høyfett-/lavkarbokosthold

De siste årenes ernæringsdebatt har fått flere til å leke med tanken om å åpne et spisested som utelukkende serverer optimalernæring i betydningen høyfett-/lavkarbomat. Nå har noen gjort noe med det: Den 31. juli åpnet hotellfagutdannede Eileen Bakken i samarbeid med legene Sofie og Erik Hexeberg Low Carb & Coffee i Parkveien 6 like ved Slottsparken i Oslo.

Miltbrann som bakteriologisk våpen – en bløff?

Spesielt i USA frykter mange at terrorister kan bruke miltbrannbakterier som bakteriologisk våpen. Denne frykten er imidlertid dårlig begrunnet. Milbrannbakterier er lite egnet som bakteriologisk våpen, og myndighetenes mottiltak i USA og Canada har uansett ikke vært egnet for å møte en slik infeksjon.

Kraft i bein og armer

God, tradisjonell kjøttkraft inneholder næringsstoffer som stimulerer fordøyelsen, virker avgiftende, styrker muskel- og skjelettsystemet og forebygger sykdom. Dette er mat og medisin i ordets rette forstand.

Kritiske leger imøtegår statlige ernæringsråd

I VOF nr. 4 presenterte vi ni fagfolk som er kritiske til statlige ernæringsråd. Selv om debatten om lavkarbokosthold har tatt en pause i media, dukker det opp stadig nye leger, ernæringsfysiologer og andre fagfolk som offentlig gir uttrykk for at myndighetenes ernæringsråd bør endres.

Lyskvalitet i fare

Solas livgivende stråler er livsviktige for alle pattedyr og et vidt spekter av livsprosesser, men i dagens samfunn utsettes vi for stadig dårligere lyskvalitet. Evolusjonært er vi tilpasset et helt annet lysspektrum enn det vi utsettes for innendørs. Det er lite kjent hvilke skader dette kan føre til, men en rekke fagfolk er opptatt av hvordan vi kan kompensere for påvirkningen av kunstige lyskilder. 

Likhetens politikk

Siden 2000 har lønnsveksten i Norge overgått alle EU-land:1 kjøpekraften har steget over 30 %, mens den i Tyskland falt 5 %. I gjennomsnitt har vi 38 % mer å rutte med enn tyskerne, 17 % mer enn svenskene og 12 ganger mer enn i euroområdet sett under ett. Gjennomsnittlig heltidslønn i 2011 var vel 470 000 kroner, men toppene får stadig mer – mange på bunnen har problemer med å få endene til å møtes. Siden 1970-tallet har vi beveget oss nærmere USA, hvor ulikheter skriker mot enhver med sosial samvittighet. Johan Galtung forklarer hvorfor større likhet er en forutsetning for fred2 i en verden hvor milliarder opplever fattigdom, krig, vold, sykdom og ulykker.

Statlige ernæringsråd: Mange fagfolk uenige med myndighetene

Dagsrevyen meldte forleden at 300.000 personer nå følger en eller annen variant av lavkarbokosthold, mens bare 100.000 følger myndighetenes ernæringsråd. Det virker lite troverdig at en sterkt overvektig avdelingsdirektør i Helsedirektoratet advarer mot mulige helsekonse-kvenser, inkludert faren for økt hjertesykdom. Vi har spurt ni fagfolk om deres syn. 

Trenger vi å avgiftes?

Vi lever i en forurenset verden hvor vi kontinuerlig utsettes for giftstoffer fra mat, luft, vann, amalgamplomber, tekstiler og annet vi har hudkontakt med. Slike stoffer bidrar til alt fra kreft, hjerte- og karsykdom og overvekt til astma, allergier og eksem. Er det mulig å skjerme oss fra giftstoffer, og hvilke muligheter finnes for å kvitte oss med dem vi alle bærer på?

Steik maten riktig!

Mange steiker kjøtt og fisk ved høy varme i fett med mye flerumettete fettsyrer og uten bruk av urter som er rike på antioksidanter. Da dannes en rekke forbindelser som kan være helseskadelige. Dette kan man unngå ved å tilberede maten riktig.

Synsing og fakta i ernæringsdebatten

Den 8. februar 2012 publiserte Aftenposten et innlegg1 med tittelen ”Mangler kunnskap om eget fag” av overlege, professor og spesialist i indremedisin og blodsykdommer Carl-Fredrik Bassøe. Den ”kunnskapsløse” var professor emeritus i ernæringsvitenskap Kaare Norum, som i en replikk utnevnte Bassøe til ”lavkarbobevegelsens akademiske leder”.2 

Hva spiste våre forgjengere?

Kunnskap om våre forgjengeres kosthold kan si mye om hva det moderne mennesket er  best tilpasset å spise og dermed hvilke kostråd det er fornuftig å gi. Utfordringen er å skaffe sikrest mulig viten om dette. Flere funn de siste årene har avslørt nye sider ved den forhistoriske menyen og gitt grunn til å moderere vår oppfatning av urkosten. 

1 9 10 11 12 13 14