Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

kostråd

Flere fagfolk kritiserer myndighetenes ernæringspolitikk

Serien om kritiske røster til myndighetenes ernæringspolitikk nådde 20 personer med VOF nr. 7/2012. Nedenfor presenterer vi fire personer, en med bachelorgrad i ernæring og påbegynt mastergrad, en med mastergrad i idrettsvitenskap med fokus på ernæring og ønske om å ta en doktorgrad, mens to har fullført doktorgraden. En av dem er lege med forskerspesialisering, mens den andre har fokusert på mat og kosthold på flere nivåer. Samtlige er unge (født i 1980-88), i stand til å tenke selv, har en åpen holdning til nye kunnskaper og er ikke redde for å kritisere det paradigmet som dominerer dagens ernærings- og helsefaglige miljø.

En studie i rødt

Diverse medier har omtalt «rødt kjøtt» som farlig. For uinnvidde kan det være vanskelig å manøvrere i informasjonsjungelen og forstå hva som egentlig stemmer. Ralf Sundberg er lege, dosent og forfatter av boka Forskningsfusket!1 I denne artikkelen går han påstandene om det «farlige røde kjøttet» etter i sømmene og forklarer hvorfor vi ikke nødvendigvis skal tro på konklusjonene fra disse studiene eller hvordan de framstilles i avisene. Artikkelen er opprinnelig skrevet for og publisert i det svenske LCHF-magasinet.2 

Fagfolk kritiske til myndighetenes ernæringspolitikk

Ernæringsdebatten har stilnet av i de store mediene, men den foregår i høy grad på nett og blant vanlige folk. I VOF nr. 4 og presenterte vi til sammen 14 leger og andre fagfolk som stilte seg kritiske til myndighetenes ernæringsråd. Denne gangen presenterer vi seks nye fagpersoner, hvorav tre leger og tre unge ernæringsfysiologer, som alle er villige til å stå fram med sine synspunkter.

Kritiske leger imøtegår statlige ernæringsråd

I VOF nr. 4 presenterte vi ni fagfolk som er kritiske til statlige ernæringsråd. Selv om debatten om lavkarbokosthold har tatt en pause i media, dukker det opp stadig nye leger, ernæringsfysiologer og andre fagfolk som offentlig gir uttrykk for at myndighetenes ernæringsråd bør endres.

Statlige ernæringsråd: Mange fagfolk uenige med myndighetene

Dagsrevyen meldte forleden at 300.000 personer nå følger en eller annen variant av lavkarbokosthold, mens bare 100.000 følger myndighetenes ernæringsråd. Det virker lite troverdig at en sterkt overvektig avdelingsdirektør i Helsedirektoratet advarer mot mulige helsekonse-kvenser, inkludert faren for økt hjertesykdom. Vi har spurt ni fagfolk om deres syn. 

Hva spiste våre forgjengere?

Kunnskap om våre forgjengeres kosthold kan si mye om hva det moderne mennesket er  best tilpasset å spise og dermed hvilke kostråd det er fornuftig å gi. Utfordringen er å skaffe sikrest mulig viten om dette. Flere funn de siste årene har avslørt nye sider ved den forhistoriske menyen og gitt grunn til å moderere vår oppfatning av urkosten. 

Insulin – vårt viktigste lagringshormon

Lavkarbodebatten har satt søkelys på insulin, kroppens viktigste lagringshormon og regulator av blodsukkernivået. Fortidsmiljøets jegere og sankere hadde jevnt og lavt insulinnivå fordi kostholdet inneholdt lite høyglykemisk mat. Dagens brød- og sukkerbaserte kosthold gjør at mange får helseskadelig høyt insulinnivå.