Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

magnesium

Mineraler – mer enn kroppens byggesteiner

Pattedyr trenger seks mineraler og ni sporstoffer for å overleve, og men-nesker trenger daglig fra noen mikrogram til omkring et gram av hver. Seks mineraler har en nøkkelstilling i oppbygningen av skjelett og tenner. De kreves også som kofaktorer i tusenvis av enzymreaksjoner og er nød-vendige for å opprettholde kroppens pH-balanse.

Vitaminer – livsnødvendige milligram

Begrepet «vitamin» ble definert i 1912 av den polskfødte biokjemikeren Casimir Funk (1884-1967).1 Navnet ble valgt fordi denne stoffgruppa inneholdt en kjemisk gruppe kalt «aminer». Funk påviste også andre livsnødvendige stoffer som senere ble kalt vitamin B1, B2, C og D. Det finnes 14 vitaminer med ulike oppgaver i kroppen.

Nasjonalt råd for ernæring: Gammel vin på nye flasker!

Den 31. januar presenterte Helsedirektoratet de nye kostrådene for å fremme folkehelsa og forebygge kroniske sykdommer. Som ventet ble seansen en demonstrasjon på manglende nytenkning, selektiv kildebruk og resyklerte argumenter som for lengst er gått ut på dato. Rapportens 13 råd er delvis dårlige, delvis trivielle, og sjelden gjennomtenkte.

Matintoleranse og individuelle behov

Individuelle reaksjoner har gitt opphav til en rekke dietter for å unngå eller redusere inntaket av problematiske matvarer. Noen trenger spesielle dietter for å oppnå god vektregulering og best mulig helse. Et klassisk eksempel er gluten- og kaseinfri diett ved cøliaki eller proteinintoleranse. 

Årsaksrettet medisin bedre enn symptombehandling

I dagens samfunn venter mange til de blir syke før de oppsøker lege. På sykehusene tilbys operasjoner, antibiotikabehandling, bestråling eller medikamenter, ikke ernæringsmedisin. Pasienter utsettes for livstruende sykehusbakterier og menneskelige feil. Alternativet er å leve i pakt med våre gener og få årsaksrettet hjelp etter behov.

Bør vi ta kosttilskudd?

Norske myndigheter har i årtier vært skeptiske til bruk av kosttilskudd og hevder for tiden at ”dersom man har et variert og sunt kosthold, er kosttilskudd unødvendig for de fleste”. Vi har funnet gode argumenter for det motsatte.

Hvor mye kostfiber er optimalt?

Kostfiber er en gruppe karbohydrater som inkluderer cellulose, hemicellulose og pektin. Bare drøvtyggere kan bryte ned cellulose og hemicellulose i korn, gress, bark og blader og bruke det til energi. Likevel anbefaler myndighetene og næringsmiddelindustrien forbrukerne å spise brød, kjeks og annet bakverk tilsatt hvete- og havrekli. Hva kan det komme av?

Kosthold ved ME – en guide

Hvis du har ME, er det ikke lett å finne ut hvilken betydning kostholdet har for sykdommen. Noen opplever at visse matvarer forverrer symptomene, mens andre matvarer demper dem. Hvordan vite hva som er best?

1 7 8 9