Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

ME

Rikelig med fløte og krem til jula

Symptomatisk nok ble ikke melkefettet friskmeldt denne gangen heller i de nye kostholdsrådene som ble presentert våren 2011. Imidlertid er det all grunn til fortsatt å nyte de feite melkeproduktene, ikke minst i jula. Da er det også høgtid for fløte og krem. 

Amalgam – fortsatt et helseproblem

Bruk av det kvikksølvholdige tannfyllingsmaterialet amalgam er i Norge historie. Like fullt har store deler av befolkningen amalgamplomber i tennene, og kvikksølv fra fyllingene forårsaker eller medvirker til en rekke helseproblemer. Vi ser her på hva man bør være oppmerksom på dersom man ønsker å fjerne amalgamfyllinger.

Radioaktivt nedfall: Kan kosttilskudd hjelpe?

Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av det kraftigste jordskjelvet i landets historie med episenter rett utenfor kysten.1 Skjelvet førte til en enorm flodbølge som særlig rammet den nordøstlige kysten hvor et av verdens største atomanlegg ligger i strandsonen. I dagene etter skjelvet ble det utløst eksplosjoner og kjølesvikt i flere av reaktorene. Store mengder radioaktivt materiale lekket ut, med uoversiktlige konsekvenser lokalt og globalt. Her er noen tips til hvordan man kan beskytte seg mot ettervirkningene.2

Mikronæringsstoffer – smått, men godt

De viktigste byggesteinene i kroppen er protein og fett, som også fungerer som energikilder. Vi trenger dessuten vel 30 mineraler, vitaminer og sporstoffer hvor virkningsmekanismene er velkjente. I tillegg trengs et ukjent antall stoffer i ørsmå mengder for best mulig helse.

Hverdagsmat med lite karbohydrat nr. 3 2011

Oppskrifter  skal være enkle og raske å følge. Totalt energiinntak i løpet av en dag er satt til ca. 2200 kcal, hvorav ca. 100-200 kcal fra karbohydrater (25-50 g). De som trenger mindre eller mer mat, kan beregne porsjonsstørrelsene ved å endre like mye på alle ingredienser.

Mineraler – mer enn kroppens byggesteiner

Pattedyr trenger seks mineraler og ni sporstoffer for å overleve, og men-nesker trenger daglig fra noen mikrogram til omkring et gram av hver. Seks mineraler har en nøkkelstilling i oppbygningen av skjelett og tenner. De kreves også som kofaktorer i tusenvis av enzymreaksjoner og er nød-vendige for å opprettholde kroppens pH-balanse.

Blir man slankere av å trene?

I motsetning til hva mange tror, bidrar trening i liten grad til å gjøre deg slankere. I verste fall kan trening gjøre deg tjukkere og sjukere. Hvis ditt viktigste mål er å gå ned i vekt, er endringer i kostholdet overlegent mest effektivt.

Kosthold ved ME – en guide

Hvis du har ME, er det ikke lett å finne ut hvilken betydning kostholdet har for sykdommen. Noen opplever at visse matvarer forverrer symptomene, mens andre matvarer demper dem. Hvordan vite hva som er best?

Hverdagsmat med lite karbohydrat nr. 2 2010

Her er måltidsforslag for dem som ønsker å spise tre måltider om dagen. Oppskriftene er enkle og raske å følge for selv den minst kyndige. Det totale energiinntaket i løpet av en dag er satt til ca. 2200 kcal, hvorav ca. 100-200 kcal kommer fra karbohydrater (25-50 g). De som trenger mindre eller mer mat, kan beregne porsjonsstørrelsene ved å endre like mye på alle ingredienser.

Om makt og motkulturell avmakt

Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) offentleggjorde i 2007 ein rapport1 vedrørande det norske folk sin bruk av naturmedisin/alternativ behandling.  Undersøkinga vakte oppsikt, fordi bruken viste ei femdobling i løpet av 10 år. Tala viste at om lag 50% hadde brukt naturmedisin/alternativ behandling det siste året. Undersøkingar både i Sverige og Danmark viser den same tendensen, om enn med ein lågare prosent. Den siste meldinga frå Statistisk sentralbyrå stadfestar at tendensen er vedvarande.

1 8 9 10 11