Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

ME

Intervalltrening og knebøy for optimal form

Relativt kort, intensiv intervalltrening er en særdeles effektiv metode for å få bedre utholdenhet. Lengre, høyintensive intervaller øker oksygenopptaket hos de fleste, mens knebøy gir bedre løpsøkonomi. Effekten av slik trening er enda større om man utfører knebøy med tung belastning like etterpå. 

Hva spiste våre forgjengere?

Kunnskap om våre forgjengeres kosthold kan si mye om hva det moderne mennesket er  best tilpasset å spise og dermed hvilke kostråd det er fornuftig å gi. Utfordringen er å skaffe sikrest mulig viten om dette. Flere funn de siste årene har avslørt nye sider ved den forhistoriske menyen og gitt grunn til å moderere vår oppfatning av urkosten. 

Hva om jeg ikke tåler melkeprodukter?

De fleste som anbefaler lavkarbokosthold med mye fett, foreslår å bruke feite melkeprodukter som smør, seterrømme, crème fraîche, fløte og feite oster av kumelk. De som ikke tåler noen melkeprodukter, blir ofte stående uten gode alternativer, men de finnes!

Fotball på topp med lite karbohydrat

Fotballspilleren Lars Kristian Eriksen (28) i Tippeliga-klubben Odd Grenland bestemte seg for å legge om til lavkarbokosthold da han var på bryllupsreise i november 2010. Kort tid etterpå sov han bedre om natta, fikk mer overskudd og tålte treninga bedre. 

Hva er menneskets naturlige kosthold?

VOF anbefaler et kosthold med vekt på feite, animalske matvarer og et lavt inntak av karbohydrater. Har vi gode holdepunkter for å hevde at mennesket er best tilpasset et slikt kosthold så lenge ernæringsmyndighetene anbefaler noe ganske annet?

Aluminium i vaksiner – er det farlig?

Aluminiumhydroksid tilsettes vaksiner for å forsterke deres virkninger på immunforsvaret. Det er likevel god grunn til å sette et kritisk søkelys på denne praksisen. Aluminium er nemlig giftig for nervesystemet, og det mangler dokumentasjon for at bruken i vaksiner er trygg.

Kan helsemyndighetene ta feil?

Midt i sommervarmen varslet Aftenposten1 at norske myndigheter har endret anbefalingen om å la seg vaksinere med influensavaksinen Pandemrix. Vaksinen ble tatt av 600 000 barn og unge i Norge, halvparten av alle i alderen 0-19 år. Når kommer innrømmelsen om at nøkkelhullmerking er et dårlig virkemiddel for å bedre folks helse? 

Sunnere mat med økologisk produksjon

Forskning viser at økologisk produsert mat ofte inneholder mer næring og mindre gift enn varer fra konvensjonelt jordbruk. Viktige grunner til det er fravær av giftige plantevernmidler, moderat gjødsling, dyr som beiter mer og fôres annerledes, og mindre bruk av tilsetningsstoffer i ferdigmat og halvfabrikata. 

Sukker og psykisk ubalanse

Hjernen, nervevev, nyrene, blodcellene og morkaka trenger glukose som energikilde. Likevel vi ikke spise sukker, for leveren og andre organer kan lage glukose fra aminosyrer fra protein og glyserol fra fett. Et høyt inntak av raffinert sukker kan imidlertid føre til psykisk ubalanse.

1 7 8 9 10 11