Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

sol

Hva døde egentlig Atkins av?

I en stresset medieverden har mange journalister ikke tid til å sjekke fakta og kan derfor uforvarende komme til å spre rykter med lite hold i virkeligheten. En som ble utsatt for slik ryktespredning etter sin død, er pioneren i behandling med lavkarbokosthold, legen Robert C. Atkins. 

Alzheimers sykdom og kokosfett

Mange av oss har hørt at kokosfett er nyttig uten å riktig forstå hvorfor det skulle være slik. Dette spesielle fettet har mange gunstige helseeffekter. Her beskrives spesifikt effektene ved demens. Artikkelen er tidligere publisert i det svenske magasinet 2000-Talets vetenskap.

USAs myndigheter gir dårlige kostråd

Statlige kostråd i Norge mangler vitenskapelig fundament.1 Nasjonalt råd for ernæring er blant annet ikke opptatt av hva mennesket er best tilpasset å spise.2 Det er heller ikke USAs offentlige ernæringseksperter, som nylig framla en rapport3 som må tåle sterk kritikk av Adele H. Hite og kolleger [heretter kalt forfatterne] i det vitenskapelige tidsskriftet Nutrition.4

Mobiltelefoni og strålefare

Tiårets kanskje viktigste helsebok er skrevet av den svenske miljø-økonomen og journalisten Mona Nilsson. Mobiltelefonins hälsorisker har nok sprengkraft til å skape ramaskrik i mediene, føre til reguleringer av mobiltelefonbransjen, få mobilselskapers børskurser til å stupe og iverksette omfattende granskninger av uredelig forskning og byråkratisk spill for galleriet.

Hvorfor drepte Spanskesyken så mange?

Hver høst advarer helsemyndighetene befolkningen mot ”årets influensaepidemi”, som snart er på vei. En sensasjonslysten presse lager dystre scenarier om viruspandemier som tar livet av millioner av mennesker og dyr. Forholdene i dag er imidlertid helt annerledes enn da verden ble rammet av Spanskesyken, som derfor neppe kommer i reprise.

Nyttige forsvarsreaksjoner

Mange sykdomstegn som oppleves ubehagelig, kan være livsviktige. Derfor bør man ikke undertrykke dem. De bør snarere verdsettes fordi de tjener gode hensikter. Hold derfor fingrene av fatet og la naturen ordne opp selv!

På jakt etter den rette dietten

Ett utall dietter lover slankere kropp og bedre helse. Vi har funnet over 400 mer eller mindre kjente varianter. Hvis du lurer på hvilke(n) som er best for å gå ned i vekt eller bli kvitt noen plager, er du neppe den eneste! 

Fasiten først, takk!

Den pensjonerte professoren Jan Raa står fjellstøtt i spørsmålet om hvordan man skal drive oppdrett av dyr og hva mennesker skal spise. Han påpeker at alle arter selvfølgelig skal spise slik de er tilpasset gjennom sin evolusjonshistorie, ellers blir de syke.

Om makt og motkulturell avmakt

Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) offentleggjorde i 2007 ein rapport1 vedrørande det norske folk sin bruk av naturmedisin/alternativ behandling.  Undersøkinga vakte oppsikt, fordi bruken viste ei femdobling i løpet av 10 år. Tala viste at om lag 50% hadde brukt naturmedisin/alternativ behandling det siste året. Undersøkingar både i Sverige og Danmark viser den same tendensen, om enn med ein lågare prosent. Den siste meldinga frå Statistisk sentralbyrå stadfestar at tendensen er vedvarande.

1 48 49 50 51