Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.
Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar
De viktigste byggesteinene i kroppen er protein og fett, som også fungerer som energikilder. Vi trenger dessuten vel 30 mineraler, vitaminer og sporstoffer hvor virkningsmekanismene er velkjente. I tillegg trengs et ukjent antall stoffer i ørsmå mengder for best mulig helse.
Hvordan vi spiser, tenker og lever, programmerer genene våre og dermed helsa til kommende generasjoner. Denne programmeringa begynner allerede før et barn er unnfanget og kan nedarves gjennom flere slektsledd.
Berberin er et fargestoff som har vært brukt i folkemedisinen i over 2 500 år i India, Kina, Korea og av indianere i Nord-Amerika. Det har vist seg å være et utmerket og sikkert kosttilskudd for å forebygge og behandle leddgikt, slitasjegikt, depresjoner, diabetes, diaré, hjerte- og karsykdom, infeksjoner og mange typer kreft.
Pattedyr trenger seks mineraler og ni sporstoffer for å overleve, og men-nesker trenger daglig fra noen mikrogram til omkring et gram av hver. Seks mineraler har en nøkkelstilling i oppbygningen av skjelett og tenner. De kreves også som kofaktorer i tusenvis av enzymreaksjoner og er nød-vendige for å opprettholde kroppens pH-balanse.
Begrepet «vitamin» ble definert i 1912 av den polskfødte biokjemikeren Casimir Funk (1884-1967).1 Navnet ble valgt fordi denne stoffgruppa inneholdt en kjemisk gruppe kalt «aminer». Funk påviste også andre livsnødvendige stoffer som senere ble kalt vitamin B1, B2, C og D. Det finnes 14 vitaminer med ulike oppgaver i kroppen.
Det finnes lite forskning på datastyrte behandlingsapparater, men likevel behandler flere hundre terapeuter flere tusen pasienter med slikt utstyr hvert år. Hva har de å fare med?
Nasjonalt råd for ernæring (NRE) har presentert sine forebyggende kostråd for friske personer, og et av rådene dreier seg om hvordan man skal unngå kreft. De tror at rødt kjøtt og fedme er viktigste årsaker, men bommer stygt (også) her. Det kunne vært unngått om de hadde kombinert sunn fornuft med kunnskaper om hvordan kreftceller vokser.
Vi er tilpasset et fysisk aktivt liv, og kroppen vår er avhengig av fysisk belastning og bruk. Grunnen er at våre forgjengere levde fysisk aktive liv som jegere og sankere, og vi bærer på en genetisk arv fra dem.
Individuelle reaksjoner har gitt opphav til en rekke dietter for å unngå eller redusere inntaket av problematiske matvarer. Noen trenger spesielle dietter for å oppnå god vektregulering og best mulig helse. Et klassisk eksempel er gluten- og kaseinfri diett ved cøliaki eller proteinintoleranse.
I motsetning til hva mange tror, bidrar trening i liten grad til å gjøre deg slankere. I verste fall kan trening gjøre deg tjukkere og sjukere. Hvis ditt viktigste mål er å gå ned i vekt, er endringer i kostholdet overlegent mest effektivt.
VOF 3/2010 fokuserte på prinsipielle forskjeller mellom ulike dietter og utdypet hvilke matvarer mennesket evolusjonært er best tilpasset. Et viktig spørsmål er hva som er det optimale forholdet mellom protein, fett og karbohydrat.
Alvorlig syke mennesker lever kortere og får færre barn enn friske. Hvordan kan da noen sykdommer være arvelige? Slike sykdomsgener burde jo vært luket ut for lenge siden. Hvorfor er de ikke det?
Pattedyr bruker makronæringsstoffer i maten til energiformål og byggesteiner i alle kroppens celler. Protein inngår i musklene og fett i energilagre på mage, rumpe og lår. Karbohydrater inkluderer sukkerarter som kan brukes til energiformål og lagres som glykogen i leveren og musklene.
En gruppe svenske ildsjeler grunnla i 2010 et eget tidsskrift for mat med lite karbohydrat og mye fett: LCHF-magasinet (LCHF står for low-carb/high-fat). Det har vært en fornøyelse å lese de fire første utgavene.
