Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

vitamin C

Gjør bruk av kokosfettet!

Kokosfett er en god fettkilde som gir raskere energi enn de fleste andre fettkilder fordi det inneholder mest korte og mellomlange fettsyrer. Disse blir raskt brutt ned slik at vi får dannet energimolekylet ATP (adenosin trifosfat). Kokosfett har antiseptiske egenskaper og motvirker virus, bakterier, sopp og andre mikroorganismer.

Amalgam – fortsatt et helseproblem

Bruk av det kvikksølvholdige tannfyllingsmaterialet amalgam er i Norge historie. Like fullt har store deler av befolkningen amalgamplomber i tennene, og kvikksølv fra fyllingene forårsaker eller medvirker til en rekke helseproblemer. Vi ser her på hva man bør være oppmerksom på dersom man ønsker å fjerne amalgamfyllinger.

Radioaktivt nedfall: Kan kosttilskudd hjelpe?

Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av det kraftigste jordskjelvet i landets historie med episenter rett utenfor kysten.1 Skjelvet førte til en enorm flodbølge som særlig rammet den nordøstlige kysten hvor et av verdens største atomanlegg ligger i strandsonen. I dagene etter skjelvet ble det utløst eksplosjoner og kjølesvikt i flere av reaktorene. Store mengder radioaktivt materiale lekket ut, med uoversiktlige konsekvenser lokalt og globalt. Her er noen tips til hvordan man kan beskytte seg mot ettervirkningene.2

Lær mer om ortomolekylær medisin

Mange spør om hvor man kan finne leger som driver ortomolekylær behandling. Dessverre inngår ikke dette fagområdet i den medisinske utdanninga. De fleste leger vet lite om temaet og satser på patenterte, symptomdempende medikamenter. Andrew Saul gir noen gode råd til dem som ønsker å sette seg nærmere inn i forskning og kliniske erfaringer: Pasientene bør skolere seg og utfordre legene!

Næringsfattig industrimat

Næringsinnholdet i ferske matvarer er trolig betydelig mindre i dag enn på 1930-tallet. Dagens høytytende plantesorter tar generelt opp mindre og danner færre næringsstoffer enn gamle sorter, og intensive dyrkingsmetoder reduserer jordas og plantenes kvalitet.

Nye medikamenter har liten effekt

Farmasøytisk industri lanserer nye medikamenter med brask og bram og framstiller dem som store gjennombrudd til glede for pasientene. En uavhengig analyse viser at rundt 85 prosent av alle nye medikamenter gir få eller ingen fordeler framfor eldre medikamenter. Dessuten medfører de økt risiko for bivirkninger.

Alkohol – Skal, skal ikke?

Selv om litt alkohol kan tenkes å ha noen positive helsevirkninger, er alkoholvanene klart skadelige for mange i vårt samfunn. Det er følgelig ikke tilrådelig for avholdsfolk å begynne med alkohol som ledd i å bedre sin helse.

Ernæringsmedisin først, men hvordan?

Mange kunne ha klart seg uten syntetiske legemidler (farmasøytika) ved å legge om til et optimalt kosthold. Dette gjelder for eksempel de fleste med diabetes type 2 og metabolsk syndrom (bukfedme, høyt blodtrykk, insulinresistens, høyt fastende blodsukker, høyt nivå av fett i blodet), hvor legene stort sett anbefaler medikamenter som bare demper symptomer. 

1 13 14 15 16 17