Etter ti år legger svenske LCHF-magasinet ned. Det har spredd kunnskap, inspirasjon og motivasjon om lavkarbo-/høyfettkosthold (LCHF) til tusenvis av svensker, som har fått bedre helse og lettere kropp.

Tekst Iver Mysterud

I 2009 hadde lavkarbo-/høyfettkosthold fått mye oppmerksomhet og mange tilhengere i Sverige, særlig takket være den svenske legen Annika Dahlqvist (f. 1948). Hun hadde en stor og viktig informasjonskanal gjennom sin helseblogg, men det manglet et papirmagasin. LCHF-magasinet ble til da den erfarne, svenske helsejournalisten og redaktøren Bo Zackrisson (f. 1954) fikk med seg to personer for å gi ut et nytt magasin.¹ Den ene var Sten Sture Skaldeman (f. 1942), journalist og kjent forfatter en en rekke svenske bøker om lavkarbo-/høyfettkosthold og slanking. Den andre var Margareta Lundström (f. 1955). 

Zackrisson har fra første utgave i mars 2010 fungert som ansvarlig redaktør og bidragsyter av en rekke artikler og kommentarer, mens Skaldeman de første årene fungerte som journalist. For noen år siden trakk han seg tilbake for å nyte en rolig pensjonisttilværelse – med normalvektig kropp og god helse. Lundström sto for alt annet administrativt arbeid som måtte til for å gi ut et magasin, og hun har vært med i hele utgivelsesperioden. De fikk også med seg Dahlqvist som fast spaltist, og hun figurerte naturlig nok på forsiden av første utgave (se bilde).

LCHF-magasinet ble trykket i A4-format og utkom de første årene med fire nummer i året på 36 sider. De siste årene kom det ut med fem årlige nummer. LCHF-magasinet har knyttet til seg en rekke nye skribenter gjennom utgivelsesperioden. Det har hatt artikler, intervjuer, nyhetsnotiser, oppskrifter, spørrespalte og bokomtaler. Magasinet har hatt noen annonser, men kun for produkter redaksjonen selv ville bruke eller gikk god for. Vi har samme policy i Helsemagasinet.

De første årene handlet artiklene kun om lavkarbo-/høyfettkosthold, men de siste årene ble temaene utvidet til også å handle om andre helserelaterte temaer, som sukkeravhengighet, betydningen av vitaminer og mineraler, funksjonell medisin og ortomolekylær medisin. Uansett har hovedfokus vært på matens betydning for helse og vekt.

I likhet med Helsemagasinet har LCHF-magasinet anbefalt mat som mennesket er blitt tilpasset gjennom evolusjonsprosessen. Vi har således hatt samme faglige fundament. Humoren har sittet løst i noen av bidragene, og ofte har det vært snert i utsagnene. Her er en spade blitt kalt for en spade når det har vært påkrevd. Bidragsyterne har ikke vært redde for å kritisere svenske helsemyndigheter, leger, forskere, kostholdsrådgivere og farmasøytisk industri. Helsemagasinet har tidligere omtalt både 2010-² og 2015-årgangen³ av LCHF-magasinet.

I juni kom nr. 3/2020 ut – det 46. etter oppstarten i mars 2010. Både Zackrisson og Lundström er blitt pensjonister og fant ut at en epoke er over. Zackrisson er imidlertid nøye med å understreke at dette ikke handler om å kaste inn håndkledet, men om en planlagt nedlegging.¹

Første nummer av Helsemagasinet kom ut et halvt år etter første nummer av LCHF-magasinet, og begge feirer ti år i 2020. Vi har i alle år satt pris på vår svenske motpart innen ernæring og helse og takker mannskapet for innsatsen. Arbeidet for bedre kosthold og folkehelse vil i Sverige fortsette via andre kanaler enn et trykket magasin, mens vi i Norge fortsetter å gi ut Helsemagasinet med fortsatt motivasjon og entusiasme. Motstemmer til myndighetenes syn på kosthold, helse, sykdom og behandling er viktigere enn noen gang, både i Sverige og Norge.

Salg av gamle numre

Alle gamle utgaver av LCHF-magasinet fra 2011 til 2020 (42 hefter) selges samlet for SEK 1 100. Kontakt: www.lchfmagasinet.se,
info@lchfmagasinet.se, +46 08 560 506 00

Kilder:

1. Zackrisson B. – Tack för tio underbara år med pappersfossilen LCHF-magasinet. LCHF-magasinet 2020; 11 (3): 2–3.

2. Mysterud I. Topp svensk helsemagasin om høyfettkosthold. VOF 2011; 2 (1): 96–7.

3. Mysterud I. Topp svensk helsemagasin om høyfettkosthold – fem år etter. VOF 2016; 7 (4): 78–9.