Takker av som generalsekretær i Folkets Strålevern

Etter 10 år på barrikadene for Folkets Strålevern overlater generalsekretær Sissel Halmøy roret til yngre krefter. Her forklarer hun bakgrunnen for organisasjonen og gjør opp status for arbeidet.

Tekst Iver Mysterud 

– Samfunnet bruker stadig mer strøm, og vi er omgitt av stadig mer stråling fra trådløse kommunikasjonssystemer. Folkets Strålevern har jobbet målrettet med en bevisstgjøring om effektene av dette og forsøkt å påvirke alt fra allmennheten til leger, forskere og fagmyndigheter. Vi har oppnådd lite når det gjelder å endre Systemet, altså våre fagmyndigheter og de som tar politiske avgjørelser, men mye på individnivå. Relativt mange enkeltpersoner har fått øynene opp for den alvorlige situasjonen vi er oppe i, sier Halmøy.

– Mange i Norge og andre land har nå forstått mye om det ”spillet” som foregår med hensyn til hva stråling gjør med oss. Vi har prøvd det meste for å påvirke og endre våre politikere og fagmyndigheter, men det har ikke gitt konkrete resultater. Derfor må et grasrotengasjement til. Endringen må komme nedenfra, mener den engasjerte sivilingeniøren. – Grasrota inkluderer mange personer med solid kunnskap og relevant bakgrunn og som støtter og bidrar sammen med oss. Mange av støttespillerne er ”tidligere” direktører, forskere, andre fagfolk eller professor emerituser. Slike personer forstår utfordringene, og muligens har de forstått det lenge, men som først nå kan støtte oss offentlig fordi de ikke lenger har noen knytning til sine gamle stillinger og ikke frykter tap av stilling eller videre karriere, fortsetter hun.

Eloverfølsom på våpenfabrikk

Halmøy ble overfølsom for felter fra strømkilder da hun i 1983 arbeidet på daværende Kongsberg Våpenfabrikk med styresystem for Penguin-raketten. Etter å ha flyttet inn på nytt kontor, ble hun rammet av hodepine, kvalme, leddsmerter, svimmelhet og synsforstyrrelser og fikk gradvis dårligere allmenntilstand. Et år etter at hun flyttet inn på det nye kontoret, fikk hun totalt sammenbrudd, men på sykehuset kunne de ikke finne ut hva det var som feilte den meget syke kvinnen. Hun ble utskrevet med diagnose virus på hjernen. Etter tre måneders sykefravær var hun tilbake på jobb, men etter kort tid på kontoret kom hodepinen tilbake. Sammen med kolleger fant hun ut at det var en transformator i kjelleren rett under kontoret. Nærmere undersøkelser viste at Halmøy hadde en 10 kilovolts høyspentkabel rett under beina! Da falt brikkene på plass. Dette måtte være årsaken til hennes helseproblemer, og hun flyttet momentant ut av kontoret.

Over tid bygget Halmøy seg opp, både fysisk og psykisk, og fant etter hvert en måte å leve på som eloverfølsom. Hun må holde seg unna utstyr som genererer lavfrekvente elektromagnetiske felt: komfyr, strykejern, støvsuger, klokkeradio, batterieliminatorer, lavvoltslamper, tog og varmekabler. Halmøy må også oppholde seg langt unna høyspentledninger og gjorde også visse endringer i huset for å redusere strålebelastningen.

Den gangen fantes det lite kunnskap om eloverfølsomhet ute i samfunnet, så hun måtte finne ut alt selv. Hun klarte å fortsette i jobben på våpenfabrikken ved å bytte kontor og ta forholdsregler både på arbeidet og hjemme. Etter dette jobbet hun med teknisk utvikling og har vært prosjektleder for store, tekniske utviklingsprosjekter innen forsvar og oljeutvinning under vann. Halmøy er følgelig ikke ”redd” for ny teknologi, som mange kanskje tror. Hennes budskap er at vi må utvikle teknologiske løsninger som ikke skader oss. I mange tilfeller er det fullt mulig.

Etter å ha jobbet veldig mye i mange år ønsket hun i 2001 å ta et sabbatsår. Da ble hun ”sugd inn” i Foreningen for eloverfølsomme (FELO). – Den var dannet noen år tidligere av folk i Trondheim, men arbeidet hadde ligget nede en stund. Sammen med en håndfull ildsjeler fikk vi den på beina igjen. Jeg ble leder og Solveig Glomsrød nestleder, minnes Halmøy.

FELO er en interesseorganisasjon for personer som har plager og/eller helseskader som følge av eksponering for elektromagnetisk stråling. – Strålingsproblematikken handler imidlertid om mye mer enn de eloverfølsommes problemer, og det kom snart for sin dag at det var behov for mer aktiv handling for å gjøre noe med den stadig økende eksponeringen for stråling alle mennesker, dyr og planter utsettes for, forteller sivilingeniøren.

Kontakt med miljøorganisasjoner

Styret i FELO kom fram til at man måtte knytte kontakt med natur- og miljøorganisasjonene for å komme videre i arbeidet. Naturvernforbundet hadde ikke noen tro på at strålingsproblematikken var viktig og verd å bruke tid på. Bellona ”hadde ikke tid”, men hos Kurt Oddekalv (f. 1957) i Miljøvernforbundet fikk Halmøy napp.

Det ble starten på fire års arbeid for Miljøvernforbundet. Halmøy ga fra seg lederroret i FELO til Glomsrød og gikk med krum hals løs på strålingssaken. Oddekalv jobbet i Bergen og Halmøy på Kongsberg, og dette samarbeidet fungerte godt. Blant annet arrangerte Miljøvernforbundet en stor internasjonal konferanse om stråling i Stavanger i 2009. Her foreleste uavhengige toppforskere fra en rekke land. Helsedirektoratet sendte ut innbydelser til 900 helseadresser og holdt åpningsforedraget, Legeforeningen godkjente konferansen som kompetansegivende etterutdanning, og Kunnskapsdepartementet bidro med kr 100 000 i økonomisk støtte. Konferansen fikk mye oppmerksomhet bortsett fra hos norske strålevernmyndigheter.

– Miljøvernforbundet arbeider med mye mer enn stråling, og jeg så etter hvert behovet for en organisasjon som utelukkende fokuserer på dette. Det var bakgrunnen for at Folkets Strålevern ble dannet, forteller Halmøy.

Folkets Strålevern

Fra oppstarten i 2010 har Folkets Strålevern utviklet seg til en organisasjon med rundt tusen medlemmer i dag. – Vi har i alle år drevet et målrettet opplysningsarbeid om hva forskning viser om effekter av stråling, både overfor fagmyndighetene, altså Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern), politikere, forskere og allmennheten. Folkets Strålevern har hatt spesielt fokus på barn. De er mer sårbare for stråling enn voksne, sier Halmøy. – Barn er ikke ferdig utviklet, de absorberer mer stråling, og deres celler fornyes raskere og er derfor mer følsomme for alle faktorer som skader arvestoffet (DNA) i cellene, fortsetter hun.

Når Halmøy snakker om barn, blir hun virkelig engasjert. Dette er noe av det hun er mest opptatt av. Et stort antall barn sliter i dag med ulike atferds- og oppmerksomhetsproblemer, og for mange kan det være en følge av strålingspåvirkning. Halmøy synes at det er særlig ansvarsløst å sende barn inn i lokaler med høy eksponering for stråling fra trådløst kommunikasjonsutstyr, både i barnehager og på skoler. – Våre fagmyndigheter sier at dette er trygt, noe som er helt absurd, basert på all forskningen som finner negative helseeffekter og biologiske virkninger av slik stråling. Hvor mange må bli syke før politikere og fagmyndigheter våkner opp og regulerer strålingseksponeringen bedre? sier hun retorisk.

Som sivilingeniør er Halmøy vant til å finne tekniske løsninger. – Det er vanskelig å forholde seg passiv når det gjøres så mye dumt som over tid vil skade mange mennesker, når det finnes tekniske løsninger. Det er enkelt å sette kravspesifikasjoner til hvordan trygg teknologi må være, og det er fullt mulig å utvikle slik teknologi i dag. For opphold innendørs er det lett å unngå trådløs eksponering ved i stedet å legge inn kabler. For eksempel er kabling av klasserom enkelt, men litt dyrere enn ved bruk av trådløse systemer. Folkets Strålevern har utarbeidet en egen brosjyre om hvordan man kan beskytte barn mot stråling, sier Halmøy.

Generasjonsskifte

Å ha vært frontfigur i Folkets Strålevern har vært givende, men krevende. – Det har kommet mye kritikk fra ulike hold, men også mye positiv oppmerksomhet. Jeg har i årenes løp fått mange henvendelser om at ”du har reddet livet mitt”. For forskere og byråkrater handler strålingsproblematikken om mer teoretiske problemstillinger, men for mange mennesker er de negative effektene av stråling høyst reelle. Da er det viktig å få informasjon om hva plagene kan skyldes, hvordan man kan avklare dette og hvilke tiltak man kan sette inn for å leve så normalt som mulig, sier Halmøy.

I august overlot hun roret til den energiske Claudia Wakim (f. 1977). Den nye generalsekretæren har også personlig erfaring med hva elektromagnetisk stråling kan gi av helseplager, noe som er en fordel for å forstå alvorlighetsgraden av hva denne usynlige forurensningen kan gjøre med oss. Hun har ettårig høyskole med organisasjonsledelse og journalistikk/markedsføring og fullfører for tiden bachelorgraden som samfunnsviter på freds- og konfliktstudier. Utdanningen gir god bakgrunn for å forstå de tverrfaglige aspektene som strålevern og sikkerhet omfavner. – Det er fint å få inn yngre krefter i Folkets Strålevern. Vårt arbeid er viktigere enn noen gang, og vi må få med flere grupper i samfunnet, avslutter Sissel Halmøy.

Kilder:

1. Halmøy S. Det du ikke vet, har du vondt av! VOF 2012; 3 (2): 10–1.

2. Mysterud I. Helse i en trådløs verden. VOF 2010; 1 (3): 90–8.

3. Mysterud I. Ny fransk strålingslov. VOF 2015; 6 (5): 70.

4. Mysterud I. Er ”smarte” strømmålere særlig smart? VOF 2015; 6 (6): 66–8.

5. Mysterud I. Ikke særlig smart med smartmålere! VOF 2018; 9 (3): 26–30.