Skip to main content

Tanker om fred i en konfliktfylt verden

I september for 30 år siden vedtok FNs generalforsamling alle folks rett til fred.1 Etter et enstemmig vedtak i Generalforsamlingen i 2001 feires 21. september hvert år som en internasjonal fredsdag.2 Man skulle kanskje ikke tro at fred er mulig når man leser om konfliktene i Midtøsten, Ukraina eller Afghanistan, men Johan Galtung benyttet i alle fall fredsdagen til å gjøre seg noen refleksjoner om den dypere betydningen av fred.3

Tekst Johan V. Galtung     Redigert/oversatt Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

For en god idé, denne dagen! Til å reflektere, gjøre opp status, til å nyte fred og til å beklage seg over ufred. Den første tanken er denne: fred er normaltilstand for menneskeheten, akkurat som helse. Det finnes mye ganske vanlig, anstendig oppførsel rundt omkring, mye gjensidig hjelp, en hjelpende hånd, kameratskap, vennskap og godt nabolag når noen rammes av uflaks. Vi aner gjensidighet, ubetinget gjensidighet; ikke alltid, men for det meste.

Besøk en flyplass og hold deg ved ankomsten, der passasjerene blir møtt av sine nærmeste. Se omfavnelsene, varmen, øyne som glitrer, smilene, latteren. Der er vi: Harmoni, fellesskap – med en og annen dyp, felles tristhet, sorg; noe leit har skjedd.

Gå til en restaurant, ikke for stiv, formell – et vanlig spisested – og du ser det igjen: god mat, drikke, fellesskap, delte gleder – vitsene, smilene. Dette skjer mesteparten av tiden – men så skjer det noe, det oppstår et problem. Det er som med helse: Det er så mye fysisk og mentalt velvære hvis vi har lyst til å legge merke til det, inkludert vårt eget velvære – men så rammer en sykdom, mer eller mindre alvorlig, og fanger all oppmerksomhet i media.

LES OGSÅ  USA, Kina og Fredsprisen 2010

Mesteparten av tiden lever de fleste av oss i fred med god helse. Verden er ikke i krig hvert eneste år for alle, selv om to land fører en idiotisk krig; den er ikke usunn for alle på grunn av malaria eller ebola, en epidemi, uansett hvor ille det er for ofrene.

La oss bevare sansen for proporsjoner. Ta motorveitrafikken, hvor de fleste fører-kjøretøy-kilometere i overveiende grad foregår feilfritt. Men så skjer en ulykke. Da fokuserer vi på ulykkesutsatte førere, biler og veistrekninger på tilsvarende måte som på krigførende stater, kulturer og strukturer for å lære (men hvorfor ikke også av det beste, det som går bra?). Dette bør ikke gjøre oss blinde for all fred og helse; selv vertikale selskaper, kapitalismen, kan fungere godt – men ikke når skadene er ødeleggende for mange over lang tid.

Tenker vi på fred eller ikke-fred? På begge deler, selvfølgelig.

Fred. Dette lille ordet består av en eller to stavelser, 3 til 5-8 bokstaver: fred-Rauha-mir-peace-vrede-Friede-paix-paz-pace-pau-beke-eirene-shalom-sala’am-shanti-ho ping-heiwa, for å nevne noen. Kort, upretensiøst og overbevisende. Fredsarbeid innebærer veldig konkrete oppgaver – noen vanskelige, som å håndtere traumer og konflikter, noen enkle, som rett og slett å utstråle varme, kjærlighet; hylle inn varme tanker og følelser i varme ord og handlinger.

Men dette lille ordet står for mye mer og forsvinner inn i skyene og bakenfor. ”Ikke lag tegninger av meg”, står det, ”konkretiser, men det fanger aldri mer enn en brøkdel av meg. Jeg er den ånden som gir mening utover biologisk liv, utover fysisk helse. Jeg er det som forener dere alle – “.

Sjelen til samarbeid, ikke bare gi og ta i det berømte ”gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg”, noe utover ikke å gjøre mot andre det du heller ikke vil at de skal gjøre mot deg. Det finnes noe flytende utover ”varer og tjenester” og ”glede, smerte” – et slags medium, eter om du vil, hvor våre forhold er innebygd, sådd med frø av fred, blomstrende i full flora på stadig høyere, mer komplekse nivåer. Dette kaller vi positiv fred.

Kjenn at eteren vokser. Et vi-fellesskap tar form. Det egosentriske gjøre og ikke gjøre mot andre viker for felles gleder og sorger med andre, til egoer innebygd i et Vi, Oss, til resonans, til sann harmoni.

LES OGSÅ  Fredsnasjonen Costa Rica – et forbilde

Se at eteren utvider seg fra dine nærmeste til en menneskelighet som tørster etter medfølelse; føl deres opp- og nedturer, din medfølelse kan berøre dem. Bygg broer i fantasien, til Ruskin4-Gandhis5 Til den Siste [red. anm.: Oversatt av Mahatma Gandhi6 i 1908 med tittelen Sarvodaya, ”opphøyelse for alle”]; ikke bare til lidelsen, også til oppfyllelsen. La dem begge komme inn. Tillat deg selv å bli rørt, til å bli inspirert.

Se vi-følelsen utdype seg inn i en slags sammensmeltning. Selv og andre blir ett – selv om det bare varer en brøkdel av et øyeblikk – i en enhet. Egoet blir lite; forbindelsene, også til fortiden og framtiden, blir overveldende. Konkret eller åndelig fred? Begge deler, selvfølgelig.

Natur. Johann Wolfgang von Goethes (1749–1832) berømte En vandrers nattsang: ”Über alle Gipfeln ist Ruh, in allen Wipfeln spürest Du kaum einen Hauch” [”Over alle topper er det ro, i alle tretopper føler du ikke en gang et vindpust”7, red. overs.] er en hymne til naturens fred som stille, vindstille. Dette er én naturfred.

En annen naturfred: I Spania, høyt oppe, befinner seg to klart kjønnede fjell, digre-Adam og Eva. De utstråler fred i sin evige stillhet, ubevegelige, men likevel umåtelig rørende og inspirerende. I vindstille og storm er de like trofaste. Vokterne er der.

Ennå en annen: En elv med fossefall og virvler, en strand med rytmen av bølgene, lange, rullende inn, alltid. Alt er i bevegelse, som snøfnugg i vinden på en vinterdag; men likevel er det rytme og harmoni. Vannet fryser, havet blir flatt, snøen dekker jorda. Det er lovens orden, naturens lover – kanskje en dag oppnåelige med mindre avstand til Naturen – vår frihet er innsikt i dem (Hegel8).

Kunst. Her er et forsøk av undertegnede [red. overs.9]:

Kunst og fred

La oss løftes av kunst,

slik kunstnerne har løftet den opp, utover det trivielle i hverdagens rutiner;

slik at vi kan skue langt utover grenser og kløfter

LES OGSÅ  Pave Frans’ spirituelle frigjøringsteologi

i vårt uryddige menneskelandskap inn i andre øyne, som også er blitt løftet hinsides det vanlige for å forenes i fred.

Kunst er et medium. Musikken fyller oss, og vi er i musikken, de øyeblikkene av enhet vi kan oppleve både i en flott konsertsal eller om sitter på en stein i en gate. Det åndelig finnes utenfor oss i hvilken som helst kunstform; i tid som musikk og litteratur; i rom som malerier og skulpturer; både som drama, teater og opera. Skriftlig kunst kan lettere kommunisere noe konkret, men kan derfor også være splittende; abstrakte former for øyne og ører kan være mindre splittende og mer samlende – men for hva? Uansett hva svaret er, finnes øyeblikket av enhet, av sammensmeltning. Verdifullt.

Det naturlige eller kunstneriske? Begge deler, selvfølgelig. Måtte fred råde.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Johan Galtung (f. 24. oktober 1930), professor i fredsstudier, dr. hc. mult., er rektor ved TRANSCEND Fredsuniversitet (TPU) og konfliktmegler verden rundt. Han har skrevet vel 160 bøker om fred og relaterte problemstillinger; for bestillinger se www.transcend.org/tup/. Galtung er for tiden professor i freds- og konfliktsforskning ved Universitetet i Kuala Lumpur, Malaysia.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  FNs generalforsamling, 39. sesjon. Annex. Declaration on the right of peoples to peace. http://www.un.org/en/ga/search/view_doc.asp?symbol=A/RES/39/11.

2.  http://www.un.org/en/events/peaceday/

3.  Galtung J. May peace prevail on Earth! – International Peace Day 2014. TRANSCEND Media Service, 21.9.2014. https://www.transcend.org/tms/2014/09/may-peace-prevail-on-earth-international-peace-day-2014/

4.  John Ruskin (1819-1900); http://en.wikipedia.org/wiki/John_Ruskin

5.  Unto This Last. http://en.wikipedia.org/wiki/Unto_This_Last

6.  Mahatma Gandhi (1869-1948); http://en.wikipedia.org/wiki/Mahatma_Gandhi

7.  http://en.wikipedia.org/wiki/Wanderer´s_Nightsong

8.  Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831), tysk filosof. http://en.wikipedia.org/wiki/Georg_Wilhelm_Friedrich_Hegel

9.  Engelsk versjon: Art and peace. Let us be lifted by the arts like the artists have lifted them upward, outward, beyond the ordinary beyond the run of the mill; making us see far beyond borders and cleavages in our untidy human landscape into other eyes that also have been lifted beyond the ordinary to be united in peace.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner