Tannkjøttbetennelse og generell helse

Denne pasienten kommer til meg med en svært vond tann, en jeksel med tre røtter i overkjeven med betennelse rundt. Han føler seg generelt i dårlig form. Det viser seg at tannen er død og at mye av det omkringliggende benvevet er nedbrutt. Tannkjøttlommene går ned til rotspissen, der det er en del puss. Det er rett og slett ikke noe annet å gjøre enn å fjerne tannen.

Naturlig helbredelse
I denne spalten får ulike terapeuter ordet for å fortelle om resultater fra deres praksis. Denne gangen slipper vi til tannlege Pål Hermansen ved Tannlege Hermansen i Oslo.

Når pasienten kommer tilbake for kontroll, undersøker vi hele munnen. Det viser seg at han også har flere andre tenner der omkringliggende benvev danner dype lommer, slik at han kan risikere flere slike alvorlige betennelser. Diagnosen blir alvorlig, marginal periodontitt. I de dype tannkjøttlommene domineres bakteriefloraen av anaerobe bakterier som kan være svært aggressive. Noen ganger ligger det hard tannstein langt nedi lommene med bakteriene, men oftest er rotoverflaten på tenner med lommer i rotsonen bare dekket av et tynt lag med bakterier og bakterieprodukter, biofilm.

Tradisjonell behandling av slike tannkjøttlommer er å møysommelig skrape tannoverflatene rene for alt belegg. For å komme til i de dypeste lommene hender det at eneste utvei er å åpne opp tannkjøttet for å komme til fra utsiden, og så sy tannkjøttet på plass igjen (såkalt lappoperasjon). Imidlertid viser studier at en slik operasjon kan føre til mer bentap på lang sikt enn en mer forsiktig behandling. Da er det bedre å dempe infeksjonen og unngå en slik operasjon.

De fleste tannleger og tannkjøttspesialister nøyer seg med å rense det betente området, noen ganger supplert med operasjon, samtidig som pasienten blir veiledet i hvordan et tilpasset, optimalt renhold skal utføres. Ofte er dette nok, men i tilfeller der det finnes dype lommer, kommer ofte bakteriene tilbake igjen, slik at lommene igjen blir dypere. I alvorlige tilfeller pleier noen tannleger også å anbefale pasienten en antibiotikakur. Ved systemisk antibiotikabruk blir konsentrasjonen av det antibakterielle stoffet i lommene ganske lav, slik at effekten av en slik kur blir svak.

For å oppnå maksimalt god effekt er man nå i større grad blitt oppmerksom på at det ikke er nok bare å rense lommene, men at bakteriene aktivt må fjernes ved hjelp av en lokal, antibakteriell behandling. Vi har brukt en slik tilnærming i mer enn 20 år og ser ofte nærmest en oppsiktsvekkende bedring.

Tannkjøttets tilstand varierer svært fra pasient til pasient. Noen kan ha dårlig renhold og mye bakteriebelegg, men likevel friskt tannkjøtt, mens andre jobber hardt med renhold uten å komme helt til mål. De som blir hardest rammet, har en sterk immunologisk reaksjon på bakteriene, slik at kroppen ”overreagerer” og skaper mer vevsskade enn nødvendig. Dette er et kjent fenomen også innen andre medisinske områder. Spesielt for tennene er dessuten at bakteriene sitter fast på tannoverflatene, ”utenfor” kroppen, slik at ikke immunforsvaret klarer å fjerne dem. En slik overreaksjon kan i stor grad skyldes genetisk variasjon, og tendensen til å utvikle periodontitt ser ut til å være arvelig i kulturer der tannkjøttsykdommer er vanlige. Forskjeller i bakteriefloraen kan også virke inn og kan følge familier.

Min pasient var såpass hardt rammet at jeg fant det nødvendig å behandle intensivt de første ukene. Lommene ble nøye renset, og jeg sprøytet ned et antibakterielt stoff (metronidazol) i en gel som stivnet og ble liggende et døgns tid. Pasienten fikk opplæring i optimal hygiene, og han ble etter hvert meget flink til å sjonglere små børster mellom tennene og røttene på de gjenværende jekslene. Effekten lot ikke vente på seg. Etter noen uker med regelmessig rensing og antibakteriell behandling begynte lommene å lukke seg, og tannkjøttet ble friskt og fint. De hardest rammede jekslene i overkjeven med tre røtter ble også stabile og fastere, selv om de hadde markert bentap rundt røttene.

Nå har det gått et par år siden starten på behandlingen, og situasjonen er såpass stabil at vi bare tar kontroller og gir antibakteriell behandling 3–4 ganger i året. De dype lommene er borte, noen steder ved at det er dannet nytt tannfeste, andre steder ved at tannkjøttet har strammet seg til rundt tennene. Vi har situasjonen under kontroll, og det er liten fare for at betennelsen skal blusse opp igjen. Dette fordrer imidlertid at pasienten hele tiden har et optimal renhold.

Interessant nok har pasienten fått en helt annen framtoning i løpet av denne tiden. Fra å være litt slapp og overvektig er han nå slank og energisk og føler seg i mye bedre form. Dette samsvarer godt med nyere forskning, som viser at munnbakteriene har mye mer å si for den generelle helsen enn man hittil har trodd. Alt fra demens, diabetes, autoimmune tilstander og hjerte- og karsykdommer til kreft er vist å kunne påvirkes av munnbakterier.^1,2,3 Derfor er en god munnhelse uten betennelse verken i tenner eller tannkjøtt en av de sikreste veiene til å opprettholde god allmennhelse. 

Om forfatteren
Pål Hermansen (f. 1955) ble ferdig utdannet tannlege i 1979 og tok deretter en fireårig utdanning til homøopat ved Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN; www.nan.no). Han arbeider som helhetsmedisinsk tannlege ved Tannlege Hermansen i Oslo. 
E-post: paalherm@online.no
Nett: www.tannlege-hermansen.no

Kilder:

1. Joshipura KJ, Rimm EB, Douglass CW mfl. Poor oral health and coronary heart disease. Journal of Dental Research 1996; 75: 1631–6. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8952614/

2. Julkunen A, Heikkinen AM, Birgitta Söder B mfl. Autoimmune diseases and oral health: 30-year follow-up of a Swedish cohort. Dentistry Journal 2018; 6: 1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5872203/

3. Karpiński TM. Role of oral microbiota in cancer development. Microorganisms 2019; 7: 20. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30642137/