Skip to main content

Tap i ankesaken om «smartmålere»

Ukeslutt 4.11. 2022. Det ble tap i ankesaken om de automatiske strømmålerne i lagmannsretten. Retten foretok ikke egne vurderinger av helsespørsmålet og forskningen. Avgjørende ble i stedet tillit til myndighetene. Videre kan du lese om dette:

  • Bryr vi oss ikke om norsk mat?
  • Espen Rostrup Nakstad og keiserens nye klær
  • Et farvel til psykiatrisk diagnostikk
  • Bivirkninger til besvær
  • Kan PEA bedre utfallet ved covid-19?
  • Mikronæringsstoffer viktige for å motvirke covid-19
  • Flere blir syke og dør – lege slår alarm
  • Julia Schreiner Benito håpet at uvaksinerte kunne frikjennes nå. Da kom hatet.
  • Vitamin C og urinsyregikt
  • Vitamin B1 kan redusere risikoen for å få migreneanfall
  • Sover du mindre enn fem timer hver natt? Da har du høyere risiko for flere kroniske sykdommer

Tekst Iver Mysterud

Fagredaktør Iver Mysterud
Iver Mysterud er fagredaktør i Helsemagasinet

Tapte saken om automatiske strømmålere i lagmannsretten

Ankesaken handler blant annet om en vurdering av helsevirkningene av de automatiske strømmålerne (AMS) og stråling. Saken gikk for lagmannsretten 5.-9. september, og dommen kom 3. november. Retten unngikk å gjøre egne vurderinger av helsespørsmålet og forskningen og lot i stedet tillit til myndighetene være avgjørende. Saken omtales og kommenteres av Einar Flydal på sin blogg 3. november.

Alzheimers sykdom: Ikke problemer med plakk, men med mangel på et protein

Plakket, en opphopning av proteinfragmenter, har vært i fokus for Alzheimers sykdom siden tidlig på 1900-tallet. Det har lenge vært antatt at opphopning av plakk er en del av sykdomsprosessen, og det er utviklet medikamenter som fjerner plakk og som reduserer nivået av protein beta-amyloid. Mindre plakk har imidlertid ikke reversert sykdomsutviklingen, og lavere nivåer av beta-amyloid har faktisk framskyndet pasientenes mentale tilbakegang. Disse resultatene gir mening i lys av en ny studie.

LES OGSÅ  Hva skaper influensaepidemier?

Her mener forskerne at selve plakket kun er sluttresultatet av en prosess der nivået av beta-amyloid starter å gå ned. Forskerne analyserte en gruppe pasienter som hadde en genetisk mutasjon som økte mengden av plakk i hjernen. Pasienter som også hadde høye nivåer av beta-amyloid, hadde normal hjernefunksjon og mindre risiko for å rammes av demens. Dette funnet vil også kaste lys over det faktum at mange får økt mengde plakk i hjernen med alderen, men få av dem utvikler demens. Studien er omtalt her.

– Bryr vi oss ikke om norsk mat?

Dette spørsmålet reises av Anders Nordstad i et innlegg på Hemali.no 2. november.

Han avslutter slik: ”Skal vi også i fremtiden ha en egen matproduksjon må, det være lønnsomt å produsere råvarene, lønnsomt å videreforedle disse råvarene og lønnsomt å selge disse produktene til norske forbrukere som ønsker å ha tilgang på disse produktene. Kjøper du ikke norsk mat, forsvinner norsk mat. Det er ikke mer komplisert!”

Espen Rostrup Nakstad og keiserens nye klær

”Når gutten sier at keiseren ikke har klær, innser folk at han har rett. Slik er det ikke med Espen Nakstad. Han insisterer på at keiseren har klær. Selv om vi ser at han er kliss naken.” Slik innleder sykepleier Margrethe Salvesen en sterk kritikk av Nakstad for hans bidrag til å håndtere koronapandemien i et innlegg på Hemali.no 29. oktober.

Et farvel til psykiatrisk diagnostikk

Diagnostisering av psykiatriske diagnoser er ikke holdbar, og behandling bør ikke være avhengig av at en person har fått en psykiatrisk diagnose. Det mener Trond F. Aarre, spesialist i psykiatri og i rus- og avhengighetsmedisin, i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening 26. september.

Han avslutter artikkelen slik: ”Tilsynsmyndigheitene meiner at det er uforsvarleg å ikkje stille psykiatriske diagnosar etter ICD-10. Samstundes viser forskinga at diagnostikken er ugyldig. Ved å hevde at psykiatrisk diagnostikk er føresetnaden for forsvarleg helsehjelp, krev tilsynsmyndigheitene at helsehjelpa må vere forankra i ugyldige og labile diagnosar med liten praktisk nytte. Det kan neppe vere viktig for behandlinga å påvise psykiske lidingar som sannsynlegvis ikkje finst.”

LES OGSÅ  For mye nytt, for lite av det vi er vant til

Bivirkninger til besvær

Legene liker å helbrede og kurere, men noen ganger følger en nisse med på lasset: bivirkninger. Hva gjør legene med dem? Dette er tema for en liten artikkel av lege Alexander Wahl i Tidsskrift for Den norske legeforening 10. oktober.

Kan PEA bedre utfallet ved covid-19?

PEA står for palmitoyletanolamid, en langkjedet mettet fettsyre bundet til NO2 (C18H37NO2), og forskere i USA har funnet at stoffet kan redusere inflammasjon og optimalisere immunresponser mot infeksjonssykdommer av typen covid-19. Dette står omtalt på Nutraingredients-USA.com 19. september.

PEA produseres av kroppen som en første respons ved smerte, stress, inflammasjon og brukes lokalt i alle vev.

Mikronæringsstoffer viktige for å motvirke covid-19

I en ny fagartikkel går forskerne gjennom betydningen av mikronæringsstoffer og tarmflora når det gjelder risiko for å få, alvorlighetsgraden av og å komme seg av infeksjonssykdommer som covid-19.

Studien er omtalt på News-Medical.net 18. oktober.

Flere blir syke og dør. Lege slår alarm

Mange sykehus varsler nå om en økende strøm av pasienter som ikke er koronasmittet. Samtidig øker dødeligheten i Norge og ellers i Europa. Dette kommer fram i en artikkel på NRK.no 27. oktober.

– Jeg er bekymret. Allerede nå har vi nådd pasienttall som vi hadde ventet først i 2025, forteller leder i Norsk Forening for Akutt- og Mottaksmedisin, Jørn Einar Rasmussen. En rekke akuttmottak i landet melder om en ”mystisk” økning i antall pasienter, de færrest av dem covid-19-syke. Samtidig øker også dødstallene, noe som også skjer i en rekke andre europeiske land. Espen Rostrup Nakstad mener at den økte dødeligheten kan være en senvirkning av fjorårets pandemi. Det er viktig å være åpne om ulike mulige årsaker, men det er etter Helsemagasinets vurdering påfallende at ingen av fagfolkene som uttaler seg, nevner muligheten for at økt sykelighet og dødelighet kan være en konsekvens av massevaksineringen mot covid-19. Er dette elefanten i rommet ingen ser eller ønsker å se?

LES OGSÅ  Slik påvirkes vi av stråling fra trådløst kommunikasjonsutstyr

– Jeg håpet at vi uvaksinerte kunne frikjennes nå. Da kom hatet.

Det skriver helsejournalist Julia Schreiner Benito på Hemali.no 3. november.

Da kulturavisen Subjekt publiserte hennes kronikk, trodde hun at det var tid for å se tilbake og kanskje si unnskyld. Hun tok feil.

Vitamin C og urinsyregikt

En fagartikkel i American Journal of Clinical Nutrition viser at tilskudd av 500 mg vitamin C daglig (en relativt liten dose) reduserer risikoen for å få urinsyregikt.

Dette er en stor studie som omfatter 14 641 mannlige leger fra USA.

Vitamin B1 kan redusere risikoen for å få migreneanfall

Dette kommer fram av en artikkel i fagtidsskriftet Headache 1. september.

I studien ble det funnet at høyt inntak av vitamin B1 korrelerte med lavere risiko for å få migrene. Dette gjaldt særlig kvinner. Studien er omtalt på MedicalNewsToday.com 19. oktober.

Sover du mindre enn fem timer hver natt? Da har du høyere risiko for flere kroniske sykdommer

Dette kan du lese om i en artikkel på Forskning.no 31. oktober.

Forskere har sammenlignet middelaldrende og eldre mennesker som sov kort og lenge. Mindre enn fem timers søvn kobles til blant annet hjertesykdommer, kreft og diabetes i en ny studie. Forskningen er gjort av britiske og franske forskere og er publisert i tidsskriftet PLOS Medicine.

Det er godt kjent at god søvn er viktig for helsa, men langt vanskeligere å gjøre noe med det, dersom man sover dårlig.

God helg, og god lesning!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner