Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Tarmens mikrober bestemmer!

Tarmens mikrober bestemmer!

Det sier professor emeritus Jan Raa, som i dette intervjuet tar opp betydningen av tarmfloraen for sykdom og helse.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstcok  og Iver Mysterud

– Tarmen er kroppens største organ. Rundt 70 prosent av immuncellene finnes der, forteller Raa. – Det er 10–100 ganger flere bakterier i tarmen enn egne celler i kroppen og 100–1000 flere bakteriegener enn kroppens egne, fortsetter han.

Den erfarne mikrobiologen påpeker at innholdet i tarmen fungerer som et ekstremt komplekst, balansert økosystem. Det er et immunologisk paradoks at immunsystemet som ligger rundt, ikke reagerer på det. Dette er ifølge Raa resultat av en lang evolusjonsprosess som har resultert i et samliv som er til gagn for mikrobene og en forutsetning for at tarmen skal fungere normalt. Mikrobene i tarmen (mikrobiota) er helt nødvendige for at vår organisme skal fungere skikkelig, for opptaket av næringsstoffer og for infeksjonsforsvaret. De bidrar til immunologisk trening/modning som hindrer immunologiske feilreaksjoner seinere i livet. Ubalanse/tap av mangfold kan føre til infeksjoner, fedme, psykiske forstyrrelser og astma/allergi (immunologiske feilreaksjoner), forteller han.

For å få et bilde av tarmfloraen ber Raa oss om å se for oss en tropisk regnskog. Dette er et økosystem med stort mangfold. Dersom dette mangfoldet ødelegges, vil noen arter få problemer med å klare seg, mens andre arter får bedre vekstvilkår. Parallellen til hva som kan skje når vi ødelegger eller forstyrrer tarmfloraen er slående.

Annonse:

Bakteriene var her først

Raa poengterer at bakteriene var her milliarder av år før mennesket ble til. Gjennom evolusjonsprosessen har tarmen måttet forholde seg til mikrobene, ikke omvendt. Vårt immunsystem og tarmmikrobiotaen har utviklet seg over lang tid, til gjensidig fordel. Dette gjelder ikke bare et pattedyr som mennesket, men også virvelløse dyr.

Normalflora

Mennesket er i mors liv bakteriefrie. Hvordan får vi en normalflora? – Vi blir kolonisert av bakterier i fødselsøyeblikket, både fra mors liv og fra avføring. Disse lever vi med utover i livet, svarer Raa.

Han har bakgrunn som gartner og
sauebonde, og dette har vært nyttig erfaring. – Alle gartneres erfaring er at god jord er rik på mikrober. Mangfoldet av mikrober bør være så høy som mulig, påpeker den engasjerte forskeren.

Planter og tarm

Raa trekker en parallell mellom mikrobefloraen rundt planterøttene (rhizosfæren) og mellom mikrobene og tarmepitelene. De er slående like.

– Indol er en komponent som produseres i et stabilt økosystem av mikrober i tarmen. Dette er lukten av ”god og ordentlig avføring”, sier Raa. – Indol stimulerer planterøttene til å lage nye rothår. I tarmen gjør den noe liknende. Der bidrar indoler til å forhindre lekk tarm eller opprettholde tette bindinger mellom epitelcellene i tarmen, såkalte tight junctions. Det er slående likheter i økologien på dette området. Dette betyr at interaksjonen mellom bakterier og de eukaryote cellene (som tarmcellene) er noe som har utviklet seg over veldig lang tid, forklarer han og poengterer at det finnes mange fellesnevnere. – Hvis man for eksempel ser på tryptofan- og serotoninmetabolismen [serotonin dannes av aminosyra tryptofan, red.anm.], er det bare små forskjeller mellom planter og dyr.

Sykdom

Raa poengterer at man vet mye om hvordan forstyrrelser i tarmmikrobiotaen kan føre til sykdom.

– Andre enn meg har kalt dette et paradigmeskifte i medisinen, altså et skifte i måten å tolke naturen på. Grunnen er at mange av dagens livsstilssykdommer kan og i økende grad blir koblet til tarmdysbiose, altså forstyrrelser i tarmfloraen, sier Raa.

– Dette gjelder for eksempel infeksjon med Clostridium difficile og irritabel tarm. Andre eksempler er helsefarlig fedme og diabetes type 1 og 2. Videre gjelder det inflammasjon og immunologiske feilreaksjoner som astma, allergier, Crohns sykdom, kronisk inflammatorisk tarmsykdom og irritabel tarmsyndrom. Sist gjelder det nevrologiske eller atferdsforstyrrelser som kronisk utmattelse (ME), autisme, AD/HD og Parkinsons sykdom, forklarer Raa.

Marerittbakterie

Clostridium difficile omtales noen ganger som marerittbakterien, men den er en normalbakterie i tarmfloraen hos friske mennesker, opplyser mikrobiologen. – Den slår til når tarmmikrobiotaen blir forstyrret eller ødelagt, for eksempel på grunn av antibiotikabruk. Da kan man komme i den situasjonen at man bruker mer antibiotika for å bekjempe noe som er forårsaket av antibiotika. Her må noe gjøres, og her ligger bakgrunnen for å betegne den som en marerittbakterie, sier Raa.

Hva gjør man så? Raa trekker fram overføring av avføring fra friske mennesker til syke, transplantasjon av tarmbakterier. Han mener at dette faktisk dreier seg om en ”mirakelkur”. – La meg ta et eksempel fra et kanadisk forsøk som måtte avsluttes av etiske grunner fordi over 90 prosent av alle pasientene som fikk kuren, ble friske. Imidlertid ble bare et fåtall av dem som fikk godkjent medisinsk behandling, helbredet, forklarer Raa.1

Få i deg avføring!

Han synes det er uheldig at vi i moderne samfunn distanserer oss mer og mer fra naturen. – Folk synes det er rart når en kanin spiser sin avføring. Slikt blir nyhetsoppslag. Vi som har bodd på gård, visste jo at dette var viktig og nødvendig, en del av naturen. Vi gjorde alt vi kunne for å få slikt til. Hvis kalver om våren ble løse i avføringa, var det vanlig å hente vomflora fra ei voksen ku og føre inn i kalven. Dette har vært praktisert lenge, forteller Raa.

– Slikt er også gammelt nytt i Kina. Der er det dokumentasjon på at de allerede i det 4. århundret (e.Kr.) overførte avføring mellom mennesker som medisinsk behandling. Beduiner sverget til kamelmøkk. Engelske soldater hevdet at kamelmøkk var det som hjalp dersom de fikk en skikkelig magesjau. Slike tips har gått i glemmeboka, beklager Raa.

Han forteller at det på et apotekmuseum i Genève finnes en tysk bok fra 1734 kalt Skittapotek. Den inneholder mange anekdoter over mye som kan helbredes med avføring og urin. Mye av det som beskrives i boka, gjøres faktisk i dag av dem som foretar det som er blitt kalt fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT), altså overføring av avføring fra friske til syke individer.

Pionerer

Er det mulig å trekke fram noen pionerer på dette feltet fra vår tid? – Ja, svarer Raa bestemt. – Dette dreier seg om to personer, mikrobiologen Tore Midtvedt (f. 1934), professor emeritus ved Karolinska Institutet, og professor emeritus Arnold Berstad (f. 1940) ved Lovisenberg sykehus (tidligere på Haukeland sykehus). Berstad var den første i Norge som utførte fekaltransplantasjon på en livstruende syk person på Haukeland sykehus på 1990-tallet. Han hentet avføring fra en som var frisk og overførte til den syke, som ble frisk, forklarer Raa. –Midtvedt fikk så tak i en prøve av denne avføringa, tok den med til Karolinska og la deler av den i biobanken der. Resten dyrket han. Han har klart det nesten alle mikrobiologer er enige om, nemlig at det er umulig å dyrke et komplett økosystem i balanse. Dersom en enkelt art i et slikt økosystem vokser litt raskere enn de andre, vil den til slutte vinne over de andre og derfor bli enerådende. Men slik gikk det ikke, sier Raa. Han forteller at dette økosystemet er blitt kalt ACHIM (Anaerobic Cultivated Human Intestinal Microbiota), og at forskerne på Karolinska har holdt det gående i kultur i 20 år uten at mangfoldet har forandret seg. Økosystemet er rutinemessig og hver 2.–3. uke, overført til nye dyrkningsrør.

– Det er banebrytende at det nå er blitt mulig å bruke ACHIM i stedet for fersk avføring for å gjenopprette en normal mikrobiota. Midtvedt og kollegene på Karolinska testet det på 32 kritisk syke pasienter som var infisert med Clostridium difficile.2 Resultatene var meget gode, 95 prosent ble bedre eller friske. Bare én person responderte ikke på behandlinga, en dame på 79 år med alskens andre plager. Hun var imidlertid svært syk og svak, nærmest døden nær, men følte seg likevel bedre etter å ha fått 1011 [10 billioner, red. anm.] bakterier direkte inn i øvre del av tolvfingertarmen (duodenum). Å transplantere et helt økosystem framkaller ikke tilsvarende inflammasjoner som om man tar hver enkelt av mikrobene, forklarer Raa.

Han forteller at det er gitt tillatelse til en norsk klinisk studie som ledes av en gruppe ved Rikshospitalet. ACHIM skal være førstelinjebehandling. Her skal man bruke ACHIM mot Clostridium difficile – uten forutgående godkjent medisinsk behandling.

Andre sykdommer

Virker ACHIM på andre sykdommer enn infeksjon med Clostridium difficile? – Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og irritert tarmsyndrom er vanskelige å diagnostisere og skille. Felles er inflammasjonsreaksjoner, og alle er resultat av tapt mangfold, svarer Raa. Hva kan ha forårsaket det? – Antibiotika, vårt hygieniske liv, antiseptika, et sukkerrikt, vestlig kosthold og miljøgifter. Med hygienisk liv tenker jeg særlig på at vi ikke lenger blir eksponert for en rekke naturlige mikrober fra jord, sier han. – Når det gjelder miljøgifter, vil jeg spesielt nevne et tema som sjelden er framme. Roundup er verdens mest brukte plantevernmiddel. Roundup og dets hovedvirkestoff glyfosat er ikke giftig for mennesket. Vi mangler nemlig syntesevei for aromatiske aminosyrer, for eksempel tryptofan. Imidlertid vil flere mikrober i tarmen hemmes av Roundup.3,4,5 Bønder har til og med tillatelse til å bruke Roundup like før høsting av korn, noe jeg finner betenkelig, fortsetter Raa.

Crohns sykdom

Han bruker Crohns sykdom som eksempel på ekstrem dysbiose. – En strengt anaerob bakterie, Faecalibacterium prausnitsii, er utradert hos disse pasientene, så dette er en slags mangelsykdom. Kan sykdommen behandles med probiotisk preparat av F. prausnitsii? Nei, det er ikke så enkelt. Hele økosystemet må tilføres. F. prausnitsii dør med det samme hvis den tilføres alene. Den lever bare når den befinner seg i et økosystem fullstendig fritt for oksygen. Dette har skapt problemer for en del som så for seg dette som det nye vidundermiddelet mot Crohns sykdom, forklarer Raa.

Fedme

Han trekker videre fram den globale fedmeepidemien. – Ved fedme finnes fire hovedgrupper bakterier i tarmen: Firmicutes, Bacteriodetes, Proteo-
bacteria
og Actinobacteria. Hos overvektige dominerer Bacteroidetes i tarmfloraen, mens de har for lite Firmicutes, opplyser Raa. Han forteller videre at landsnegler har de samme fire hovedgruppene tarmbakterier som oss. Dette viser det biologisk fundamentale i forholdet tarm og tarmmikrober. Når man gir landsnegler et kosthold som minner om vårt sukkerrike, vestlige kosthold, får også de endringer i tarmfloraen som tilsvarer det man ser hos overvektige mennesker.6 Tarmmikrobiotaen styrer med andre ord vektøkninga.7

– Et forsøk med bakteriefrie mus der man plantet inn mikrober fra et overvektig menneske og ett som er normalvektig, er også illustrerende. Da observerte forskerne at selv om de gikk på samme diett, ble musene med tarmflora fra en normalvektig, normalvektige, mens musene med tarmflora fra en overvektig, ble overvektige.8 Dietten er kanskje underordnet her, og dette er noe ernæringsforskerne bør tenke på, mener Raa.

Forskeren trekker fram et tankevekkende eksempel der en 32 år gammel kvinne opplevde en uventet, rask vekt-økning (KMI fra 26 til 33 kg/m2) etter at hun hadde fått overført avføring på grunn av en infeksjon med Clostridium difficile.9 Hun ble frisk av infeksjonssykdommen, men ble overvektig som en bivirkning. Før overføringa hadde vekta vært stabil, men etterpå lyktes det henne ikke å redusere den, og hun var fortsatt sterkt overvektig (KMI 34,5 kg/m2) tre år etter overføringa. Donoren var hennes datter, som ved overføringa var lett overvektig (KMI 26,4 kg/m2), men også hun hadde lagt på seg mer seinere. – Her ser det ut til at mora ble feit fordi hun fikk overført en ”feit tarmflora” fra datteren, forklarer Raa.

Psykiske lidelser

– Når det gjelder psykiske lidelser, sa den moderne psykiatriens far, Phillipe Pinel (1745–1828) at det primære området for galskap generelt befinner seg i mage- og tarmregionen. Tarmmikrober er miljøfaktorer som former vår hjernes utvikling. Man har lenge undervurdert tarmens betydning for å påvirke hjernen. Tarmfloraens påvirkning på hjernefunksjonen er i dag et stort forskningsfelt i rask utvikling, opplyser mikrobiologen.10

Sterile miljøer

– Moderne miljøer begynner å bli for sterile grunnet frykt for mikrober og en besettelse med hygiene. Allerede for 18 år siden begynte noen å si: Gi oss i dag våre daglige mikrober. Det ble påpekt at hvis mennesket fortsatte å frarøve immunsystemet den mikrobielle eksponeringa som de var tilpasset gjennom evolusjonsprosessen, vil det bli nødvendig å finne fram til metoder for å erstatte den på kunstig vis,11 sier Raa.

– Som saue- og grisebønder visste vi at hvis grisungene fikk diaré, var den mest effektive kuren å få dem ut i den beste jorda man hadde. Det fungerte. Dyra utviklet seg sammen med disse mikrobene. Også innen farmakologien er det økt interesse for å lete etter løsninger ved å se på hvordan mikrobiotaen fungerer og løser ulike problemer. Man går i økende grad bort fra spesifikke tiltak for å ”ta” skadevoldere. Det konseptet virker ikke lenger og er ikke i tråd med økologiens spilleregler, mener Raa.

– På gården der jeg kom fra, lærte vi å observere naturen, både planter og dyr. Vi så hvordan hønemora var så uhygienisk som det gikk an å bli, og småkyllingene ble griset til, forteller han. – Ta dette som en kontrast til dagens industrielle kyllingproduksjon. Kyllinger i dag kan sammenliknes med bakteriefrie dyr. Jeg har derfor et forslag: Finn en økobonde som har frittgående høner. Saml sammen hønsemøkk. Dyrk den opp og implanter i eggene før kyllingene kommer ut. Da vil vi være sikre på at kyllingene får mikrobiota fra mora. Alternativt kan man tilføre det på en eller annen måte idet de klekker, sier Raa.

– Denne økologiske måten å tenke på har det vært vanskelig å få gjennomslag for. Jeg garanterer at overlevelsen vil øke dersom kyllinger har fått de rette mikrobiota overført, sier Raa og avslutter med et berømt sitat fra Louis Pasteur (1822–1895): ”Mine Herrer, det er mikrobene som vil få det siste ordet.”


Om intervjuobjektet

Jan Raa (f. 1939) var førstelektor i cellebiologi ved Universitetet i Bergen i fire år før han var professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø 1972–1987. Han har (1988) vært leder for Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt (nå NIFES) i Bergen, forskningsdirektør (1989-94) ved Fiskeriforskning i Tromsø (nå NOFIMA), professor II i marin biokjemi og forskningsdirektør (1998–2006) i det børsnoterte selskapet Biotec Pharmacon ASA. Raa er styremedlem i Stiftelsen vitenskap og fornuft. E-post: jan.raa.privat@gmail.com

Kilder:

1.  Van Nood E, Vrieze A, Nieuwdorp M mfl. Duodenal infusion of donor feces for recurrent Clostridium difficile. NEJM 2013; 368: 407-15. http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1205037#t=article

2.  Jorup-Rönström C, Håkanson A, Sandell S mfl. Fecal transplant against relapsing Clostridium difficile-associated diarrhea in 32 patients. Scandinavian Journal of Gastroenterology 2012; 47: 548–52. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22468996

3.  Shehata AA, Schrödl W, Aldin AA mfl. The effect of glyphosate on potential pathogens and beneficial members of poultry microbiota in vitro. Current Microbiology 2013; 66: 350–8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23224412

4.  Zaller JG, Heigl F, Ruess L mfl. Glyphosate herbicide affects belowground interactions between earthworms and symbiotic mycorrhizal fungi in a model ecosystem. Scientific Reports 2014; 4: 5634. http://www.nature.com/articles/srep05634

5.  Webster TMU, Santos EM. Global transcriptomic profiling demonstrates induction of oxidative stress and of compensatory cellular stress responses in brown trout exposed to glyphosate and Roundup. BMC Genomics 2015; 16: 32. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25636363

6.  Cardoso AM, Cavalcante JJV, Vieira RP mfl. Gut bacterial communities in the giant land snail Achatina fulica and their modification by sugarcane-based diet. PloS One 2012; 7: e33440. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3305317/

7.  Bäckhed F, Ding H, Wang T mfl. 2004. The gut microbiota as an environmental factor that regulates fat storage. PNAS 2004; 101: 15718–23. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15505215

8.  Ridaura V K, Faith JJ, Rey FE mfl. Gut microbiota from twins discordant for obesity modulate metabolism in mice. Science 2013; 341: 1241214. http://science.sciencemag.org/content/341/6150/1241214

9.  Alang N, Kelly CR. Weight gain after fecal microbiota transplantation. Open Forum Infectious Diseases 2015; 2: ofv004. http://ofid.oxfordjournals.org/content/2/1/ofv004.full

10.  Foster JA, Lyte M, Meyer E mfl. Gut microbiota and brain function: an evolving field in neuroscience. International Journal of Neuropsychopharmacology 2016; 19: 1–7.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26438800

11.  Rook GAW, Stanford JL. Give us this day our daily germs. Immunology Today 1998; 19: 113–6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9540269

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar