Skip to main content

Tarmflora og matintoleranse – Lab1-symposium 2017

 

Årets Lab1-symposium var primært et minnesymposium for dr.med. Karl-Ludvig Reichelt (f. 1933), som døde i november 2016. Samtidig var det en markering av at Lab1 AS var 10 år. Hele 150 deltakere hadde funnet veien til symposiet, en rekord for Lab1-symposiet,  som i år ble arrangert for niende gang.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Birthe Storaker     Foto Lab1 og Shutterstock

 

Årets tema var knyttet til matintoleranser og tarmflora ved blant annet autoimmune sykdommer og psykiatriske lidelser, der verdensledende forskere som Alessio Fasano og Robert Yolken var foredragsholdere.

Dag Tveiten (f. 1958), daglig leder av Lab1, ønsket velkommen og snakket om Reichelt og hans utrettelige arbeid gjennom 30 år. Han understreket betydningen av Reichelts forskning for utvikling av medisinsk vitenskap og for tusenvis av pasienter som har fått hjelp takket være hans forskning. Det er gledelig at Reichelts forskning på peptider og matproteiner, tarmflora og sykdom nå bekreftes av mange andre forskningsmiljøer og at han fikk noe av anerkjennelsen han fortjente. Lab1 fortsetter Reichelts arbeid, og Tveiten viste til at  peptidanalysen ved dette laboratoriet er den eneste i verden der man kan påvise peptider kvantitativt fra gluten (gluten-eksorfiner) og melkeprotein (beta-kasomorfiner) i urin basert på massespektrometri (HPLC-MSMS). Tveiten snakket også om matproteinanalysene basert på anti-IgG og tarmfloratester de tilbyr.


Tarmbetennelse i psykiatri

Neste foreleser var Robert Yolken, som er professor ved Johns Hopkins universitets medisinske fakultet i Baltimore, USA. Han er utdannet lege fra Harvard og har publisert et imponerende antall fagartikler og holder foredrag over hele verden. Yolken hadde dagen før Lab1-symposiet holdt foredrag om de samme temaene ved Haukeland Sykehus for over 100 deltakere, primært helsepersonell fra psykiatriske avdelinger.

Yolkens hovedfokus er infeksjoner og immunologiske aspekter som årsaker til psykiatriske sykdommer som schizofreni og bipolar lidelse. Han forsker blant annet på om det kan være   sammenheng mellom inflammasjon (lavgradig betennelse) i mage-og tarmsystemet og psykiatriske sykdommer. Hans tema var rollen til tarmbetennelse i psykiatrien i relasjon til tarmflora og gluten og hvordan inflammasjon, miljø og kosthold påvirker psykiske lidelser.

Han stilte flere interessante spørsmål: – Hvorfor får noen disse psykiatriske lidelsene? Genetikk kan ikke forklare alt. – Hva skjer med de som er genetisk predisponert? – Hvilken betydning har eksterne miljøpåvirkninger som kosthold og infeksjoner? Slike faktorer kan påvirke fordøyelseskanalen, og Yolken mener at det er klar forbindelse mellom tarmkanalen og hjernen.

Han fortalte at pasienter med psykiatriske sykdommer har en annen tarmflora enn friske. Videre viste han til studier som tyder på at tilskudd med probiotika (gunstige tarmbakterier) kan forebygge tilbakefall hos pasienter innlagt på sykehus med mani. Flere studier med probiotika i forbindelse med behandling og forebygging av psykiatriske tilstander pågår. Blant annet forskes det på hvordan diett og probiotika påvirker tarmfloraen hos personer med mani. Yolken kom også inn på andre mulige og lovende behandlingsmetoder, slik som prebiotika (stoffer som stimulerer vekst av gunstige bakterier i tarmen), eliminasjonsdietter (primært fokus på gluten og melkeprotein) og fekal transplantasjon (overføring av avføring fra friske personer til syke enten med koloskop eller gastroskop). I tillegg mener han at det er viktig å unngå unødvendig bruk av antibiotika, siden studier viser at dette hos noen kan øke risikoen for å utvikle psykiatriske sykdommer.

LES OGSÅ  Kunstige søtstoffer giftige for tarmbakterier

Ikke-cøliakisk glutenfølsomhet

Alessio Fasano er en verdenskjent pediatrisk gastroenterolog, forsker og gründer. Han leder pediatrisk gastroenterologi og ernæring ved Massachusetts barnesykehus og Senter for cøliakiforskning. Sistnevnte spesialiserer seg på behandling av pasienter i alle aldre med glutenrelaterte lidelser, inkludert cøliaki, hveteallergi og glutenfølsomhet. Fasano er etterspurt av nasjonale og internasjonale medier og er intervjuet hundrevis av ganger av prestisjetunge tidsskrifter.

Hans foredrag handlet om ikke-cøliakisk glutensensitivitet og glutenrelaterte nervelidelser, autoimmunitet og matproteiner. Fasano stilte også mange interessante spørsmål når det gjelder gluten, hvem som bør følge en glutenfri diett. Gjelder dette kun de med cøliaki, eller bør alle mennesker unngå gluten?

Forekomsten av sykdommer og plager som skyldes gluten, har økt betydelig de siste årtiene. Dette kan ha flere årsaker og skyldes blant annet kornkvaliteten (kornet har endret seg fra tidligere tider) og et økt inntak av gluten fordi det er representert i stadig flere produkter og i større mengder i tradisjonelle glutenholdige varer, og at gluten er vanskelig å fordøye.

Glutenfri mat har fått økt popularitet på 2000-tallet, og Fasano viste en oversikt fra USA over hvor mange som spiser glutenfritt uten å ha cøliaki. Den viser at stadig flere unngår gluten i kostholdet, flesteparten fordi de mener at det er sunnere.

Fasano forklarte forskjellene mellom  matintoleranse, matoverfølsomhet og allergi og hvilke metoder som kan brukes for å diagnostisere dem fra hverandre. De mest vanlige symptomene på ikke-cøliakisk glutensensitivitet er luft i magen, tretthet, hodepine, diaré, magesmerter og generelt ubehag. Han viste også hvordan gluten kan påvirke hjernen og immunmekanismene involvert i sykdomsprosessen ved glutenrelaterte plager.

Irritabel tarmsyndrom

Lege Per Farups foredrag handlet om irritert tarmsyndrom og diagnoseverktøy og biologiske  markører for denne sykdomstilstanden. Han er professor II ved enhet for anvendt klinisk forskning, Fakultet for medisin og helsefag ved NTNU og forskningsrådgiver ved Sykehuset Innlandet HF – Gjøvik. Farup er spesialist indremedisin og fordøyelsessykdommer og har som forskningsfelt funksjonelle mage- og tarmlidelser. Han har vært med å publisere et stort antall forskningsartikler.

Farup stilte spørsmålet: «Hvordan kan vi stille en sikker diagnose og hjelpe pasienten?»

I foredraget snakket han om hvilke biomarkører man har i dag for å avdekke irritabel tarm-syndrom. De testene som blir brukt i dag, inkluderer blodprøver, tarmfunksjon, hjernefunksjon (bildediagnostikk), markører i avføring, tarmveggene og psykologiske symptomer. Biomarkører brukes til diagnostikk, type, stadiuminndeling av sykdom, prognose og måling av behandlingseffekt.

Diagnosen irritabel tarmsyndrom baseres på typiske symptomer etter at andre sykdommer er utelukket. Dette er en bio-psyko-sosial lidelse med et mangfoldig sykdomsbilde. Årsaken er ukjent, og sykdomsprosessen er meget kompleks patofysiologi. Det er ikke én sykdom, men flere sykdommer med felles symptombilde. Derfor er det ønskelig med en biomarkør som kan bekrefte diagnosen. Selv om det har vært lagt ned et stort forskningsarbeid, har man i dag ingen biomarkør som egner seg for bruk i klinikker. Videre forskning vil forhåpentligvis komme fram til en kombinasjon av typiske symptomer og et begrenset antall biomarkører som kan brukes diagnostisk.


De såkalte Roma IV-kriteriene brukes i dag for diagnostikk av irritabel tarmsyndrom. Et kriterium er tilbakevendende magesmerter i gjennomsnitt en gang per uke siste tre måneder kombinert med to eller flere kriterier relatert til avføring, assosiert med endring i avføringshyppighet eller med endring av avføringens form.

LES OGSÅ  Sink og kreft i fordøyelseskanalen

Dysbiose og effekten av FODMAP-kosthold

Sean Bennet snakket om ubalanse i tarmfloraens bakteriesammensetning (dysbiose) og effekten av FODMAP-diett til pasienter med irritert tarmsyndrom. Akronymet står for Fermenterbare, Oligo-, Di-, Monosakkarider og [And] Polyoler, det vil si korte kjeder med fruktose (fruktaner) og galakto-oligosakkarider (stakyose, raffinose), disakkarider (laktose), monosakkarider (fruktose) og sukkeralkoholer som sorbitol, mannitol, xylitol og maltitol. Noen tåler slike sukkermolekyler dårlig og behandles derfor med eliminasjonsdiett.

Bennet har studert biokjemi ved Universitetet i Kent, har mastergrad i økotoksikologi fra Universitetet i Gøteborg og en PhD i mikrobiologi og immunologi, fra Sahlgrenska akademiet ved Göteborgs universitet. Formålet med PhD-prosjektet var å klargjøre hvordan tarmfloraens sammensetning er relatert til endringer i tarmens immun- og barrierefunksjon og tarmens hormonsystem. Han ønsket å finne ut hvordan en ubalanse i disse faktorene kan knyttes til symptomer hos pasienter med irritabelt tarmsyndrom .

Bennet og kolleger har forsket på effekten av FODMAP-diett til pasienter med irritabel  tarmsyndrom. Han presenterte i foredraget resultatet av de forsøkene han har gjort og snakket også om hva irritabel tarm innebærer og hva det skyldes.

Det anslås at så mange som seks til ti prosent av befolkninga rammes av dette syndromet. Symptomene er ofte mye luft i magen, smerter eller ubehag, endret avføringsmønster, for eksempel diaré eller forstoppelse, og oppblåsthet. Årsaken til at noen får irritabel tarm, kan blant annet skyldes stress og feil kosthold, og Bennet snakket om hvordan kostholdet påvirker tarmbakteriene.

Han slo fast at de utløsende faktorene bak irritert tarmsyndrom er kostholdet og endringer i tarmfloraen. Det er enighet mellom pasienter og behandlende leger at kostholdet er det beste utgangspunktet for å starte en behandling. Kostholdsendringer kan redusere symptomer og påvirke tarmbakteriene og deres sammensetning. I hvilken grad og hvordan kostholdet påvirker tarmbakteriene, er ennå ikke fullt utredet, og faktorer som kan forutsi reaksjoner på kostholdsendringer, er stort sett ukjente.

Bennet ga en oversikt over tradisjonell behandling av irritabel tarm og behandling med FODMAP og fikk godt fram de ulike tilnærmingsmåtene. Når inntaket av ikke-absorberbare karbohydrater ble redusert, ble mengden ugunstige tarmbakterier mindre. Både LAVFODMAP-kosthold og tradisjonell behandling reduserte symptomer uten at man vet hvordan  dette skjer og hvilke tarmbakterier som påvirkes.

Med sin forskning ønsket Bennet å sammenlikne sammensettinga av tarmbakterier i avføring hos personer før og etter LAVFODMAP-diett og tradisjonelle kostholdsråd. Han ville vise at flere variabler opptrer samtidig av tarm-mikrobielle profiler og forutsier hvordan en person kan reagere på en lav slik diett. Han hadde følgende hypoteser:

LES OGSÅ  Grundig tarmpleie kurerte leddgikt

· Sammensettinga av tarmbakterier blir endret ved kostholdsendringer

· Responsen til pasienter med irritabel tarmsyndrom på kostholdsendringer kan ha forbindelse med tarmbakte   riefloraen før endringene startet.

Oppsummering og konklusjon

Bennet oppsummerte resultatene slik: LAVFODMAP-diett, men ikke tradisjonell diett for irritabel tarmsyndrom påvirker sammensettinga av bakterier i avføringa. Basert på bakterieprofiler i avføringa er det mulig å skille de som responderer positivt på LAVFODMAP diett og de som ikke gjør det.

Alvorlighetsgraden av ubalanse i tarmfloraens bakteriesammensetting ble generelt større hos pasienter etter en LAVFODMAP-diett, men ikke etter en tradisjonell diett mot irritabel  tarmsyndrom. Ikke-respondere på en LAVFODMAP-diett hadde mer alvorlig ubalanse i tarmfloraens bakteriesammensetning enn respondere.

Benetts konklusjon var at bakterieprofilen i avføringa delvis kan forutsi pasientens mottakelighet for en LAVFODMAP-diett ved irritabel tarmsyndrom. Bakterieprøver kan derfor bidra til å velge hvilke pasienter som skal få anbefalt dette kostholdet.

Klinisk bruk av tester for matintoleranse

Dr.med. Erik Hexeberg (f. 1957) holdt foredrag om «Klinisk bruk av tester for matintoleranse – IgG-/IgA-antistoffer og peptider i urin.» Det finnes fem klasser immunglobuliner (proteiner) som virker som antistoffer, som er livsviktige i kroppens forsvar mot infeksjoner og/eller fremmedstoffer. IgG måles i blodet og kan indikere intoleranse mot matvarer, mens IgA, som  dannes i slimhinnene og tarmkanalen, fungerer som ”førstelinjeforsvar” mot fremmedstoffer.

Hexeberg har i mange år vært opptatt av å forebygge livsstilssykdommer. Som indremedisiner med en klassisk skolemedisinsk forståelse har han sett at disse er forbundet med et høyt inntak av sukker og stivelse (karbohydrater). I den tida han har behandlet sykdom med kostholdsråd, har han sett hvor store forskjeller det er i respons og hvor individuelt tilpasset rådene bør  være. Det er viktig å avdekke eventuelle matintoleranser, da dette kan være med å bidra til at pasientene ikke oppnår ønsket helsetilstand og vektreduksjon. Hexeberg har hatt stor klinisk nytte av de ulike matintoleransetestene. Justeringer av mineraler og vitaminer er også nødvendig for et optimalt resultat.

Hexeberg gikk gjennom definisjoner av matintoleranse, matoverfølsomhet og matallergi. Han snakket om hvorfor matintoleransetester er viktige, og bruk av tester generelt har vært økende fra 2011.

Han gjennomgikk mange eksempler fra klinisk praksis hvor testing av matoverfølsomhet har vært av stor betydning for tilfriskning: ved irritabel tarm, psykiske plager, energitap som kronisk tretthet, fibromyalgi, ME, vanskelig regulerbar diabetes, dårlig respons på vektnedgang ved lavkarbokosthold og autoimmune betennelser, også uten markerte tarmsymptomer.

Til stede på symposiet var også representanter for ulike firmaer, representanter fra Norsk Protein Intoleranse Forening (NPIF) og Landsforeningen Mot Fordøyelsessykdommer (LMF) og media.

Helsemagasinet har fulgt Lab1 i flere år og kan trygt anbefale bruk av deres tjenester.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?