Tarmflora og hjernepåvirkning tidlig i livet

Mikrobene i tarmen påvirker ikke bare hva som slippes gjennom tarmslimhinna og over i blodet, men også hva som slipper gjennom blod-hjerne-barrieren og inn i hjernen.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstcok

Blod-hjerne-barrieren skal normalt beskytte hjernen mot potensielt skadelige stoffer som fraktes med blodet. I en viktig studie fra 2014 viser forskerne at transporten av molekyler gjennom blod-hjerne-barrieren kan reguleres av tarmmikrober, som derfor spiller en viktig rolle i beskyttelsen av hjernen.¹

Forskerne kom fram til denne innsikten ved å sammenlikne kvaliteten på og utviklingen av blod-hjerne-barrieren hos to grupper av mus: En gruppe vokste opp i et miljø der de ble eksponert for normale bakterier, mens en annen besto av såkalte bakteriefrie mus som levde i et sterilt miljø uten noen bakterier.

Forskerne viste at tilstedeværelse av moras tarmbakterier i siste del av svangerskapet blokkerte passasjen av merkede antistoffer. Disse stoffene ble derfor hindret i å gå fra blodet og inn i hjernen til det voksende fosteret. I kontrast til dette krysset de samme typene merkede antistoffer lett blod-hjerne-barrieren og kom inn i hjernen til fostre av bakteriefrie mødre.

Forskerne fant også at den økte gjennomtrengeligheten i blod-hjerne-barrieren som ble observert hos bakteriefrie mus tidlig i livet, ble opprettholdt i oppveksten og inn i voksenlivet. Denne gjennomtrengeligheten kunne bli opphevet hvis musene fikk overført tarmbakterier via avføring fra normale mus. Nøyaktig hvordan tarmbakterier påvirker gjennomtrengeligheten av blod-hjerne-barrieren, er ikke kjent, men forskerne avdekket en bit i puslespillet: De oppdaget at såkalte ”tight junction”-proteiner, som er kjent å være viktige for blod-hjerne-barrierens gjennomtrengelighet, faktisk ble endret strukturelt og ikke så lett ble aktivert i fravær av bakterier.

Denne eksperimentelle studien underbygger at endringer i tarmfloraen kan ha vidtrekkende konsekvenser for funksjonen til blod-hjerne-barrieren gjennom livet. Den er riktignok utført på forsøksmus, og vi kan ikke vite sikkert om tilsvarende gjelder for oss. Forskere kan av etiske grunner ikke utføre denne typen eksperimenter på mennesker. Inntil vi vet mer om vår egen art, er en rimelig arbeidshypotese at tilsvarende gjelder hos oss som for mus.

Kilde:

1.  Braniste V, Al-Asmakh M, Kowal C mfl. The gut microbiota influences blood-brain barrier permeability in mice. Science Translational Medicine 2014; 6: 263ra158. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25411471