Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Tarmfloraen til jegere og sankere

Tarmfloraen til jegere og sankere

En ny studie har sammenliknet tarmfloraen til en gruppe afrikanske jegere og sankere med moderne italienere. Det ga en del overraskelser.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock/ Papa Bravo

Menneskets tarmflora er viktig for vår ernæring, stoffomsetning, immunfunksjon og motstand mot sykdommer, og den varierer med kostholdet, livsstilen og miljøet vi befinner oss i. Vår art har i størstedelen av historien levd som jegere og sankere. Hvordan er egentlig tarmfloraen til slike folkegrupper sammenliknet med mennesker i industrisamfunn? Dette har ikke vært undersøkt før i 2014. En stor gruppe forskere fra en rekke land har analysert avføring fra 27 hadzaer i Tanzania og sammenliknet mikrofloraen i deres avføring med 16 italienere som levde på et såkalt middelhavskosthold. Begge kjønn var representert, og gjennomsnittsalderen i begge gruppene var 32 år. Hadzaene viste seg å ha større grad av mikrobiell artsrikhet og mangfold i tarmen enn italienerne de ble sammenliknet med.1

Hadza

Hadza er en av de siste gjenværende jeger- og sankersamfunnene i verden. De lever i en viktig geografisk region for studier av menneskets evolusjon og bruker ressurser på en måte man kan anta at folk der har gjort  i flere tusen år. Det finnes mellom 200 og 300 mennesker som lever med en tradisjonell livsstil i Riftdalen rundt innsjøen Eyasi i det nordvestlige Tanzania. De lever i små, mobile leirer som består av en kjernegruppe på rundt 30 mennesker. Mennene bruker store deler av tida på jakt og sanking av honning, mens kvinnene sanker rotknoller og planter. Kvinnene har daglig omsorg for barna og tilbringer mye tid i leiren sammen med familiemedlemmer og nære venner. Hadzas viktigste matkilder er kjøtt, honning, frukten baobab, bær og rotknoller. Rundt 70 prosent av energien kommer fra planter, mens omlag 30 prosent kommer fra fugl og små, mellomstore og store pattedyr. Mindre enn fem energiprosent kommer fra jordbruksprodukter fra ytre kilder. Rotknoller er hadzaenes viktigste energikilde.

Annonse:

Forskjeller i tarmflora

Italienernes flora var generelt slik man forventer hos personer som spiser et vestlig kosthold med påvirkninger av mat fra middelhavsregionen. Å analysere avføring fra hadzaer var som å få innblikk i en tapt verden av mikrobielt mangfold. De hadde en helt unik kombinasjon av bakterier man ikke har sett hos noen andre folkegrupper som er undersøkt. En rekke av bakteriene tilhører arter forskerne aldri har sett før. I tillegg fant forskerne at en rekke av bakteriene man kjenner godt fra forskning på folk med vestlig livsstil, var til stede i andre nivåer hos hadza. Ikke bare manglet hadza de ”snille” tarmbakteriene, de hadde også høye nivåer av bakterier som hos vestlige mennesker henger sammen med sykdommer, men som er fraværende hos hadza.

Blant dem med vestlig livsstil er Bifidobacterium en mikrobe man mener henger sammen med god helse, men den var nesten fraværende hos hadza. Barn med vestlig livsstil får i seg bifidobakterier når de ammer, slik at de som spedbarn får høye nivåer i tarmen. Hos voksne er mellom én og ti prosent av bakteriene i tarmen bifidobakterier. Fravær av slike, slik man finner hos voksne hadza, er ikke tidligere påvist hos noen folkegrupper. Kanskje kan årsaken til at voksne med vestlig livsstil har mye bifidobakterier i tarmen, være at vi spiser en god del melkeprodukter.

Høye nivåer av bakterier av slekta Treponema er hos oss koblet med Crohns sykdom og irritabel tarm-syndrom. Ingen av disse sykdommene finnes hos hadza, selv om de har mye Treponema i tarmen.

Tarmfloraen hos hadza var dominert av Firmicutes (72 %) og Bacteroidetes (17 %). Andre representerte hovedkategorier (fyla) er proteobakterier (6 %) og spiroketer (3 %). To prosent av bakteriene kunne på hovednivå ikke klassifiseres i hovedkategori.

Kjønnsforskjeller

Mens det hos de analyserte italienerne viste seg å være lik tarmflora hos de to kjønn, var det klare forskjeller mellom kvinner og menn hos hadza. Hos kvinner var det rikelig av Treponema, mens det blant menn ble funnet økt forekomst av Eubacterium og Blautia. Disse forskjellene antas å skyldes den arbeidsdelinga som er mellom kjønnene hos hadza. Selv om all maten begge kjønn får tak i, bringes tilbake til leiren og deles, småspiser begge kjønn litt av maten de skaffer i løpet av dagen. Kvinner spiser derfor mer rotknoller enn menn, og økte nivåer av Treponema kan være en tilpasning til et høyere nivå av plantefibre i kostholdet, særlig fra rotknoller. Treponema oppfattes å være en opportunistisk, sykdomsframkallende bakterie i industrialiserte befolkninger fordi T. pallidum gir syfilis og en hudsykdom som kalles frambøsi (kroniske sår og knuter i huden; også kalt yaws). Denne slekta omfatter også bakterier som effektivt hydrolyserer (spalter) cellulose og hemicellulose (fra xylan). Det er derfor sannsynlig at Treponema fungerer som en nyttig del av tarmfloraen hos hazda, som i motsetning til mange på et vestlig kosthold, effektivt klarer å bryte ned celluloseliknende plantefibre. Hadzaenes tarmflora gjenspeiler dermed deres plantedominerte kosthold, og fordi kvinner spiser mer planter enn menn gjør, har de en noe annen tarmflora enn menn. Dette er for øvrig den første studien som finner kjønnsforskjeller i tarmfloraen hos mennesker.

Afrikanske jordbrukere

Forskerne har ikke bare sammenliknet tarmfloraen til hadza med tarmfloraen hos italienere. De har også sett på tarmfloraen til flere afrikanske grupper jordbrukere og to vestlige kontrollgrupper (Italia, USA) med utgangspunkt i allerede publiserte data. De fant klare fellestrekk mellom hadza og de afrikanske jordbrukerne og ulikheter når man sammenliknet med vestlige kontrollgrupper. Forskerne mener at disse likhetene innad blant de afrikanske gruppene gir mening når man tar i betraktning livsstilen i Afrika og sammenlikner den med livsstilen i vestlige land.

Avslutning

Forskerne bak den nye studien mener at tarmfloraen til hadza sannsynligvis representerer en likevekt av bakterier som er fordelaktig for det kostholdet, livsstilen og livsmiljøet disse menneskene lever i. De antar også at det mangfoldet som er observert i tarmfloraen hos afrikanske jordbrukere og nå også hos hadza, kan representere tarmfloraen til mennesker i denne regionen langt tilbake i forhistorien. Forskerne ser for seg at tilpasning til en vestlig livsstil har medført en reduksjon i mangfoldet i tarmen. En konsekvens av dette er også redusert stabilitet i tarmfloraen.

Den nye studien har gitt innblikk i en til nå lukket verden, nemlig hvordan tarmfloraen til jegere og sankere kan avvike fra vår tarmflora. Det kan forventes å komme mange slike studier framover som utvilsomt vil kaste nytt lys over sammenhengene mellom tarmflora, helse og sykdom.

Kilde:

1.  Schnorr SL, Candela M, Rampelli S mfl. Gut microbiome of the Hadza hunter-gatherers. Nature Communications 2014; 5: 3654. http://www.nature.com/ncomms/2014/140415/ncomms4654/full/ncomms4654.html

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Ikke særlig smart med smartmålere!

Legg igjen et svar