Forside > Arkiv > 2014 > Tarmhelse og sykdom

Tarmhelse og sykdom

– Hos pasienter med irritabel tarm-syndrom, fibromyalgi, ME (kronisk utmattelses-syndrom), overvekt og en rekke andre sykdommer kan hovedårsaken sitte i tarmen, sier lege Arnold Berstad, spesialist på mage- og tarmsykdommer.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Etter ti år på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo og 23 år på Haukeland sykehus i Bergen er den engasjerte legen nå pensjonist, men fremdels aktiv som forsker. Han er tilbake i Oslo på Unger-Vetlesens institutt, som er en del av Lovisenberg Diakonale Sykehus, og brenner etter å avklare årsakene til blant annet irritabel tarm-syndrom. – Omkring én million nordmenn lider av dette, sier Berstad, – så en stor pasientgruppe får ofte ikke den hjelpen de har behov for av helsevesenet. Inntrykket er at alle med fibromyalgi og ME har irritabel tarm-syndrom, fortsetter forskeren. – En rekke andre lidelser har også utspring i tarmen. Vi kan lære mye av historien om magesår, som vi nå vet oftest skyldes en infeksjon hvor bakterien Helicobacter pylori er ansvarlig, sier Berstad.

Magesår

Han er selv en pioner i Norge på forskning og å hjelpe folk med magesår. Starten på det store gjennombruddet i behandlinga kom da den kjente psykiateren Ingar Vilhelmsen ønsket å teste effekten av kognitiv psykoterapi på folk med magesår. Hypotesen den gang var at magesår skyldtes psykiatriske forhold som angst, stress og nevrotisk atferd. Vi måtte skuffet erkjenne at denne terapien overhodet ikke hjalp, sier Berstad. – På den tid ble det presentert dokumentasjon på at magesår kunne skyldes en infeksjon, og det endte med at vi forsøkte antibiotikakurer på våre pasienter med denne lidelsen. Vi fikk meget gode resultater. Alle ble friske, men vi hadde et metodisk problem siden vi ikke hadde noen kontrollgruppe, medgir Berstad. Forskerne var imidlertid ikke så opptatt av å ha en kontrollgruppe så lenge de observerte så overbevisende resultater. Faktisk var Berstad og Vilhelmsen blant de første i Europa som testet behandling av magesår med antibiotika.

Annonse:

– Våre pasienter ble fulgt opp i 10 år for å undersøke hvordan det gikk med dem. Før behandling led de av angst og nevrotisk atferd, men disse symptomene forsvant gradvis etter antibiotikakuren. Dette underbygde at angst og nevrotisk atferd ikke var årsak til magesår, sier forskeren.

Andre lidelser

Berstad nevner en rekke andre lidelser der forskere lurer på om sykdomsframkallende mikroorganismer i tarmen kan være en grunnleggende årsak. Det gjelder tarmsykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom og visse galle- og leversykdommer. Videre gjelder det såkalt temporomandibulær dysfunksjon, der symptomene innebærer smerter i tyggemuskulatur og kjeveledd og ”knirkende” kjeveledd. Det samme gjelder interstitiell cystitt (smertefullt blæresyndrom), en blærebetennelse uten bakterier. Det fører blant annet til hyppig vannlating. – Den siste tida har sammenhengen mellom bakterier og overvekt kommet i fokus, sier Berstad.

Overvekt

Forskeren påpeker at mange overvektige får råd fra myndighetene de ikke klarer å følge. – Det er umulig å ”piske dem” til å trene mer, og de har ofte en sterk sult de ikke klarer å styre. I tillegg er de ofte slappe på grunn av betennelse i kroppen, og da er det vanskelig å øke aktivitetsnivået, sier Berstad. – Det er stygt å skylde på pasientene i disse tilfellene, som om de bevisst er skyld i sin egen tilstand. De klarer rett og slett ikke å kontrollere atferden, og en underliggende årsak til dette kan være forholdene i tarmen, mener legen.

Berstad forteller at fokus på overvekt og tarmhelse for alvor kom da temaet i 2006 ble diskutert i en artikkel i det prestisjetunge fagtidsskriftet Nature.1 Etter det er det utført mye forskning, og det finnes for eksempel verdensledende, gode forskningssentre i både Danmark og Sverige. Det er utført flest studier på dyr, men også noen på mennesker. – En viktig metode har vært å transplantere bakterier mellom overvektige og normalvektige dyr ved å overføre litt avføring fra et overvektig dyr til tarmen på et normalvektig dyr. Da blir sistnevnte overvektig. Motsvarende får overvektige dyr normal vekt dersom de får overført avføring fra normalvektige dyr, forklarer Berstad. Giftstoffet LPS (et lipopolysakkarid) fra gramnegative bakterier i tarmen gjør ifølge Berstad at fedmen særlig setter seg rundt tarmen og derfor gir bukfedme. Unormal sult har vist seg å ha sammenheng med mengden giftstoffer i blodet.

Forskeren trekker fram en nederlandsk humanstudie som spesielt interessant.2 – Her overførte de avføring fra friske mennesker til folk med fedme og diabetes. Dette ga rask bedring i pasientenes insulinresistens, sier Berstad.– Det geniale ved denne studien var at pasientene i kontrollgruppa fikk tilbakeført sin egen avføring, fortsetter han.

Årsaken til irritabel tarm-syndrom

Berstad har liten tro på at irritabel tarm-syndrom, fibromyalgi og ME er en direkte konsekvens av ubalanse mellom mikroorganismene i tarmfloraen.– Slike pasienter kan enkelte ganger bli helt symptomfrie av en antibiotikakur i en viss periode. For meg indikerer det at én spesifikk mikroorganisme kan være hovedårsaken, sier forskeren, men vil ikke si noe om hvilken eller hvilke mikroorganismer det kan dreie seg om. Det er noe han ønsker å teste først. Berstad ser for seg et parallelt eksempel til årsaken til magesår.

Hva skader tarmfloraen?

Berstad opplyser at både antibiotika og infeksjoner i mage- og tarmkanalen kan skade tarmfloraen. Videre kan konserverings- og fortykningsmidler gjøre det vanskeligere for tarmen å gjøre jobben sin.

Vi spør Berstad om man kommer seg igjen etter gjentatte antibiotikakurer. – Nei, tarmfloraen blir dessverre verre og verre, svarer han. – Imidlertid kan et optimalt kosthold trolig over tid bidra til å rekolonisere tarmfloraen, sier han.

Nei til probiotika!

Forskeren er skeptisk til å bruke tilskudd av ”kunstige” tarmbakterier. – Disse ”probiotikaene” hjelper i liten grad, og jeg har ikke tro på at de har noen viktig, positiv påvirkning på tarmen. Jeg har sett litt for mange pasienter som etter omfattende inntak har gitt opp, sier Berstad. – I tillegg er det ikke vist overbevisende positive effekter i forskning. Det burde man funnet etter såpass mange år med undersøkelser, sier legen. Han mener det er sterke kommersielle interesser på dette feltet og at det har bidratt til at majoriteten av publiserte studier viser positive effekter. – Alle studiene som har ikke har funnet gode effekter, kan ha forblitt liggende upublisert i forskernes skuffer, mener Berstad, vel erkjennende om at det er upopulært å hevde dette.

– En grunn til at jeg ikke har tiltro til tilskudd av probiotika, er at de bakteriene som brukes, ikke er anaerobe. Det burde de vært dersom de skulle klart seg godt i tarmen, sier Berstad. – Kanskje er det bedre å overføre avføring for å gi en god og variert tarmflora, spekulerer han.

Berstad forteller at det er påvist at kylling legger på seg 20 prosent etter å ha fått tilført bare én dose laktobasiller.3 – Det virker som om mange i kyllingproduksjonen i dag bruker probiotika for å få dyra til å legge på seg på tilsvarende måte som de før brukte antibiotika. Det er tankevekkende, synes forskeren.

Skeptisk til probiotika i surmelksprodukter

Berstad er også skeptisk til bruk av melkeprodukter tilsatt ”kunstige” bakteriestammer. – Vi vet for lite om dette faktisk er gunstig for tarmen. Selv er jeg avventende til effekten av å bruke slik mat i håp om å rekolonisere tarmen, sier han.

Behandling

Vi spør Berstad om hvordan man med utgangspunkt i ny kunnskap om tarmens tilstand best kan behandle pasienter med ulike typer lidelser. – Det enkleste er oftest det beste, og jeg vil anbefale havregrynsgrøt i kostholdet. Det tåler praktisk talt alle. Det ser ut til å være noe med havregryn som er bra for tarmen, sier Berstad.

Legen trekker fram at gluten settes til i blant annet brød for å få det seigt. – Ingen mennesker kan fordøye gluten, så dette er i praksis mat til tarmbakteriene. Personer med irritabel tarm-syndrom kan bli verre av gluten fordi de har en dårlig tarmflora. Da har de svekket evne til å fermentere gluten i tykktarmen. Folk med irritabel tarm-syndrom bør derfor redusere gluteninntaket, sier han.

Legen har også klinisk erfaring for at folk med irritabel tarm-syndrom bør redusere inntaket av karbohydrater. De bør også være forsiktige med fruktose og ha et lavt inntak av frukt. – På den andre siden tåler slike pasienter spekeskinke godt. Inntak av slik mat vil også få vekk deres søthunger, sier Berstad. – Som en motsetning til hva mange tror, er feit mat lett fordøyelig, understreker tarmspesialisten. Han forklarer at det er karbohydratene som kan oppfattes som tungt fordøyelige. De nedbrytes hovedsakelig i tynntarmen, men denne nedbrytningen er ikke bedre enn at 20 prosent går videre til tykktarmen.

Viktige forskningsspørsmål

Vi spør avslutningsvis om hva som er viktigst å få avklart når det gjelder tarmhelse og sykdom. – Det må være å finne ut hva som gir irritabel tarm-syndrom, inkludert årsakene til fibromyalgi og ME. Irritabel tarm-syndrom er en utbredt lidelse. I helsevesenet skyves pasientene ofte vekk, og mange havner i psykiatrien. Jeg håper virkelig det snart kan komme avgjørende gjennombrudd i forskning som kan bidra til å hjelpe disse menneskene, avslutter den engasjerte legen Arnold Berstad.

Pensjonert veteran

Arnold Berstad ble født i 1940, tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1965 og doktorgraden i medisin ved Universitetet i Oslo i 1971. Temaet for doktorgraden var behandling av magesår. Berstad var overlege i ti år på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo og i de påfølgende 23 åra professor og sjef for seksjonen for mage- og tarmlidelser på Haukeland sykehus i Bergen. Han pensjonerte seg i 2010 og er nå overlege/forsker i 20 prosent stilling på Unger-Vetlesens institutt, som er en del av Lovisenberg Diakonale Sykehus. Berstad har veiledet 34 kliniske doktorgradsstudenter og har publisert en rekke fagartikler.

Kilder:

1.  Turnbaugh PJ, Ley RE, Mahowald MA mfl. An obesity-associated gut microbiome with increased capacity for energy harvest. Nature 2006; 444: 1027-31. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17183312

2.  Vrieze A, van NE, Holleman F mfl. Transfer of intestinal microbiota from lean donors increases insulin sensitivity in individuals with metabolic syndrome. Gastroenterology 2012; 143: 913-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22728514

3.  Khan M, Raoult D, Richet H mfl. Growth-promoting effects of single-dose intragastrically administered probiotics in chickens. British Poultry Science 2007; 48: 732-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18085457

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar