Skip to main content

Tarmvirus som årsak til cøliaki – kortslutning fra Folkehelseinstituttet?

Vaksinering av barn mot tarmvirus for å unngå cøliaki er en dårlig strategi. Det er mer hensiktsmessig å redusere eksponering for gluten.

Tekst Erik Hexeberg og Sofie Hexeberg

Dette er en lett bearbeidet versjon av en artikkel som sto i Dagens Medisin i april 2019.1 Den fikk respons fra forskerne bak originalstudien som kritiseres,2 som kan leses gratis på nettet. En utvidet og bearbeidet versjon av forfatternes sluttreplikk er trykket etterpå.

Norsk helseinformatikk presenterte nylig en fersk studie fra Folkehelseinstituttet (FHI)3 der overskriften var: ”Vanlig tarmvirus kan utløse cøliaki”.4 Det refereres til en nettside hos FHI hvor overskriften er litt mer edruelig: ”Tarmvirus kan medvirke til cøliaki”.5 Men konklusjonen fra FHI hvor en av forskerne synliggjør betydningen av studien, får oss til å undres over hva FHI tenker på:

”– Vi ser for oss at det i framtida kan vere aktuelt å vaksinere barn mot enterovirus. Men før dette eventuelt kan skje, trengst det ein større studie som kan bekrefte resultata våre, og ein framtidig vaksine må sjølvsagt også utviklast og prøvast ut.” 

Hvor rasjonelt er det å vaksinere barn mot enterovirus (tarmvirus) for å unngå cøliaki? Og taler dataene i studien egentlig for at det er en vettug strategi?

La det være klart at selv om vi har kritiske merknader, ligger det et imponerende arbeid bak studien. Det er tolkningen av resultatene og implikasjonene som bekymrer oss. I studien har en fulgt barn fra de var nyfødte.3 Det ble som uttrykk for tarminfeksjon tatt regelmessige avføringsprøver for å se etter virus i avføring. Blodprøver er tatt for å påvise cøliaki. Barna i studien har vevstyper som er en forutsetning for å utvikle cøliaki. Forskerne fant høyere andel av enterovirus-positive avføringsprøver hos dem som utviklet cøliaki, sammenliknet med matchede kontroller. Men når barna fikk påvist enterovirus i avføringen før de var blitt eksponert for gluten, utviklet ingen av dem cøliaki. På samme måte som en genetisk disposisjon er en nødvendig betingelse for å utvikle cøliaki, er eksponering for gluten en nødvendig betingelse, men genetisk disposisjon og gluteneksponering er ikke tilstrekkelig hver for seg eller sammen for å utvikle cøliaki. Det må også foreligge endringer i tarmslimhinnenss gjennomtrengelighet (permeabilitet) som øker sårbarheten for gluten,6 populært kalt ”lekk tarm”. 

LES OGSÅ  Kunstige søtstoffer giftige for tarmbakterier

Økt tarmpermeabilitet kan føre til infeksjoner i tarmen. At FHI påviste høyere andel enterovirus-positive prøver før utbrudd av cøliaki sammenliknet med kontroller, betyr ikke at det er den eneste mekanismen som kan øke tarmpermeabiliteten. Ikke alle med cøliaki fikk påvist enterovirus-infeksjon knyttet til debut av cøliaki, og så godt som alle kontrollene hadde enterovirus-positive prøver. Forutsetningen for å utvikle en vaksine mot enterovirus må jo være at infeksjon med enterovirus er en nødvendig betingelse for å utvikle cøliaki. Det er det neppe. 

Hva med gluten?

FHI-studien gir ingen opplysninger om graden av eksponering for gluten. Så lenge barna ble ammet, var andelen positive avføringsprøver 11 prosent både i cøliaki- og kontrollgruppen. Etter avsluttet amming og antatt høyere gluteninntak var 28 prosent positive i cøliakigruppen og 18 prosent for kontrollene. Sammenlikner vi andelen positive avføringsprøver mens barna ble ammet (11 %) med andelen etter avsluttet amming (21 %), uavhengig av om barna tilhørte kontrollene eller hadde ervervet cøliaki, framkom en statistisk høysignifikant forskjell. Kan det tenkes at det forelå en interaksjon med gluten? Øker gluteneksponering hos sårbare individer risikoen for å utvikle infeksjoner med enterovirus? Gluten er også knyttet til økning av tarmpermeabiliteten via økt frigivelse av proteinet zonulin, som åpner de tette bindingene mellom cellene i tarmslimhinnen (epitelcellene).7 Vi vet at gluten er en nødvendig betingelse for å utvikle cøliaki, men trolig er gluten også en bidragende faktor for å utvikle økt tarmpermeabilitet. 

Alternativ strategi for å redusere forekomst av cøliaki

Å redusere forekomst av cøliaki ved hjelp av vaksine er etter vår mening en tvilsom strategi. Derimot er det mer logisk å redusere eksponering for gluten. Uten gluten, ingen cøliaki! Men det er det motsatte som skjer. Eksponeringen for gluten er blitt mangedoblet i løpet av de siste 40–50 årene. Det skyldes et høyere innhold av gluten i dagens korn, et høyere forbruk av glutenholdige kornprodukter med pizza og pasta til middag, og kanskje aller viktigst, at de anbefalte grove brødene er fullstappet med tilsatt gluten for at de skal heve seg bedre. Som om ikke dette er nok gluten, anbefaler våre myndigheter oss å øke forbruket av grove kornprodukter med 20 prosent!

LES OGSÅ  Fordøyelsesproblemer

En slik strategi handler ikke bare om cøliaki. Når det gjelder cøliaki, er det verd å merke seg at mer enn 1/3 av barna som fikk diagnosen i FHIs studie, ikke hadde tarmsymptomer og trolig ville forblitt udiagnostisert uten inklusjon i studien. Forekomsten av cøliaki uten symptomer er høy, og de fleste som får diagnosen cøliaki, er voksne.8 Den økte forekomsten av andre autoimmune sykdommer hos dem som utvikler cøliaki, bør være en god grunn til å redusere gluteneksponeringen i stedet for å øke den. Dessuten er gluten problematisk for flere enn de som får påvist cøliaki. Ved Dr. Hexebergs klinikk erfarer vi at gluten er assosiert med en rekke betennelsessykdommer, også hos pasienter uten cøliaki.9 Vi registrerer også at eliminasjon av gluten reduserer symptomer og gjør mange pasienter friske / friskere. Hvorfor går ikke Folkehelseinstituttet i bresjen for å redusere gluteneksponeringen i befolkningen?

Om forfatterne

Erik Hexeberg (f. 1957) er dr.med. fra Universitetet i Bergen (1990), har en MBA fra BI (2003) og er spesialist i indremedisin (2004). I 2000–2010 var han medisinsk direktør for flere store legemiddelfirmaer før han i 2010 ble medeier i Dr. Hexebergs klinikk i Tønsberg og Sandvika. E-post: erik@drhexeberg.no

Sofie Hexeberg (f. 1960) er dr.med. fra Universitetet i Bergen (1995). Hun var seniorrådgiver ved Statens legemiddelverk og overlege i 2003–2006 og jobbet deretter ved Fedon Lindbergs klinikk, dr. Willumsens Kvinneklinikk og MedOslo-klinikken fram til 2010. Sofie ble deretter medeier i Dr. Hexebergs klinikk i Tønsberg og Sandvika.  E-post: sofie@drhexeberg.no

Kilder:

1 Hexeberg E, Hexeberg S. Vaksine mot cøliaki – en tvilsom strategi. Dagens Medisin 6.4.2019. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/06/vaksine-mot-coliaki–en-tvilsom-strategi/

2 Størdal K, Stene LC, Tapia G. Sterk kost fra Hexebergs klinikk. Dagens Medisin 16.4.2019. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/16/sterk-kost-fra-hexebergs-klinikk/.

LES OGSÅ  Probiotika og antibiotika

3 Kahrs CR, Chuda K, Tapia G mfl. Enterovirus as trigger of coeliac disease: nested case-control study within prospective birth cohort . BMJ 2019; 364: l231 . https://www.bmj.com/content/364/bmj.l231

4 Lein M. Vanlig tarmvirus kan utløse cøliaki. Norsk Helseinformatikk 14.2.2019. https://nhi.no/forskning-og-intervju/vanlig-tarmvirus-kan-utlose-coliaki/?utm_source=NHI.no&utm_campaign=84f48a3992-EMAIL_CAMPAIGN_2019_02_05_07_25_COPY_01&utm_medium=email&utm_term=0_bfe3cab5f1-84f48a3992-55221147 (5.8.2019).

5 Tarmvirus kan medverke til cøliaki. Folkehelseinstituttet 14.2.2019. https://fhi.no/nyheter/2019/tarmvirus-kan-medverke-til-coliaki/ (5.8.2019).

6 Fasano A. Leaky gut and autoimmune diseases. Clinical Reviews in Allergy & Immunology 2012; 42: 71-8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22109896

7 Fasano A. Zonulin and its regulation of intestinal barrier function: The biological door to inflammation, autoimmunity, and cancer. Physiological Reviews 2011; 91: 151–75. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21248165

8 Halstensen TS. Cøliaki er mye vanligere enn du tror. Indremedisineren 2014. https://indremedisineren.no/2014/01/coliaki-er-mye-vanligere-enn-du-tror/ (5.8.2019).

9 Hexeberg E, Hexeberg S. Nytt blikk på autoimmun sykdom: Bruk mat som medisin. Oslo : Cappelen Damm, 2019.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner