Skip to main content

Terapeutisk bruk av infrarød stråling

Denne artikkelen gir en oversikt over terapeutisk bruk av en spesiell type varme: infrarød stråling, som stimulerer en rekke kroppsprosesser til bedre funksjon. Det er utviklet en rekke teknologier for behandling med slik varme, alt fra å sitte eller ligge i infrarøde badstuer, kamre eller på matter som avgir slik stråling til bruk av apparater og tekstiler som avgir infrarød stråling.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kort fortalt»]Dette er første del av flere artikler om medisinsk bruk av infrarød stråling.

Behandling består i å bruke slik varmestråling til å stimulere en rekke kroppsprosesser til bedre funksjon.

Innenfor spekteret av infrarød stråling deles det inn i tre typer, avhengig av hvordan den absorberes og derved dens biologiske betydning: nær, midlere og fjern infrarød stråling.

Vi oppsummerer terapeutisk bruk av nær og fjern infrarød stråling, både hvordan de påvirker oss og mot hvilke sykdomstilstander de kan ha effekt.

Infrarødt lys brukes også i medisinsk diagnostikk, her nevnes termografi og nær infrarød spektroskopi.

I seinere utgaver skal vi omtale 1) en leges erfaringer med avgiftning med fjern infrarød varme og gi en oversikt over 2) badstuer, 3) matter, 4) terapilamper og 5) tøyfiber som avgir infrarød stråling.[/gdlr_box_icon]

Energimedisinsk bruk av varme handler om å bruke rød og/eller infrarød varmestråling terapeutisk og diagnostisk. Kroppen bruker varme i bekjempelsen av infeksjoner ved feberreaksjoner.1,2,3 Oppvarming av hele eller deler av kroppen som behandling er vist å være gunstig ved en rekke plager, for eksempel infeksjoner og kreft.4,5 Mulige alternativer er bruk av varmepakninger, badstubad og å reise til land med varmere klima, noe som kan stimulere kroppen til helbredelse av en rekke lidelser.

Én type varmebehandling er bruk av infrarød stråling, som utnytter samme type stråler som sola sender ut. En viktig andel av solas energi avgis som infrarød stråling (IR), som er usynlig fordi frekvensene ligger utenfor det øyet oppfatter. Infrarød stråling fører til oppvarming når det blir absorbert. Bølgelengden er på 750–1 000 000 nanometer eller 0,75–1 000 mikrometer, som igjen er lik 1 millimeter. I solstrålespekteret ligger infrarødt mellom synlig lys og mikrobølger. Ordet ”infra” betyr under, så dette er stråler som ligger under rødt, synlig lys i det elektromagnetiske spekteret, det vil si at det har lavere frekvens og større bølgelengde enn rødt lys.

LES OGSÅ  Hva er energimedisin?

I stedet for å varme opp lufta rundt kroppen først, trenger varmestrålene direkte inn i kroppen og varmer den opp. Tilsvarende skjer hvis sola går bak en sky. Da blir man straks kaldere, selv om lufttemperaturen er den samme. Det skyldes at kroppen ikke lenger får tilført infrarød stråling.

Spekteret av infrarød stråling deles inn i tre typer, avhengig av hvordan den absorberes og derved dens biologiske betydning. Nær infrarød stråling (near infrared, NIR) har bølgelengde 750–1 500 nanometer, midlere infrarød stråling (middle infrared, MIR) 1 500–5 600 nanometer og fjern infrarød stråling (far infrared, FIR) 5 600–1 000 000 nanometer.6 Enkelte bruker også betegnelsene kortbølget, mellombølget og langbølget infrarød stråling. Nær infrarød stråling trenger dypest inn kroppen, fjern infrarød stråling grunnest. Derfor vil for eksempel en infrarød badstue basert på FIR ha andre egenskaper enn en som er basert på NIR. Begge typer teknologi er, som vi skal se, på markedet.

Infrarød stråling bedrer blodsirkulasjonen, senker blodtrykket og øker oksygentilførselen til muskler og hjernen. Strålene dreper bakterier, hemmer betennelsesprosesser, reduserer smerter, styrker avgiftningsprosesser, gir bedre søvn og reduserer konsentrasjonen av melkesyre i blod og muskler. De fleste cellene i kroppen er avhengig av varme, og behandling med infrarødt lys kan derfor stimulere disse på mange måter. Dette er en av årsakene til at det kjennes godt å sole seg. Man kan stimulere cellene med slikt lys ved å sitte i en infrarød badstue, ligge på en krystallmatte som avgir infrarød varme (biomatte, jadematte), ligge under en hel- eller halvkroppsdekkende, halvbueformet ”dom” (rør) eller bruke ulike apparater som avgir infrarød varme. Infrarød varme brukes også til oppvarming i kuvøser for nyfødte barn. Det er videre utviklet et eget fiber som sender ut svak, infrarød stråling. Det brukes i klær, støttebandasjer og sengetøy (Vivitex).

LES OGSÅ  Terapeutisk bruk av infrarød stråling: Infrarøde badstuer

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Andre inndelinger»]Infrarød stråling deles inn i nær, midlere og fjern infrarød stråling. Ulike kilder angir litt forskjellige intervaller for disse kategoriene. For eksempel angir Store norske leksikon at nær infrarødt er bølgelengder opp til 3 000 nanometer og fjern er bølgelengder over 50 000 nanometer.7[/gdlr_box_icon]

Viktige forhold omkring valg av utstyr

Mange typer teknologi vil i prinsippet kunne fungere gunstig, men i praksis står den enkelte overfor en rekke avveininger om hva som er best.

Det første gjelder plass. Mange infrarøde badstuer er så store at man enten må drive en helseinstitusjon eller ha nok boligflate. Privatpersoner flest vil måtte velge mindre enheter, som små infrarøde badstuer eller en matte. Alternativt kan privatpersoner velge flyttbare eller sammenleggbare enheter (”teltvarianter”).

Det andre gjelder pris. Store infrarøde badstuer koster flere titalls tusen kroner, mens mindre badstuer og teknologi som avgir infrarød varme, er langt billigere.

Det tredje gjelder styrke. Infrarøde badstuer, lamper og matter avgir mye sterkere infrarød varmestråling enn for eksempel klesfibre, som avgir svak varme. Førstnevnte teknologier brukes en viss avgrenset periode, mens klær kan brukes døgnet rundt og over lang tid.

Det fjerde gjelder hvilken type infrarød stråling som avgis. Nær infrarød stråling trenger langt dypere inn i kroppen enn fjern infrarød stråling, og de har ulike virkningsmekanismer. Hva man velger, vil derfor avhenge av hvordan man ønsker å stimulere kroppen. Dette utdypes spesifikt i en egen sak.

Det femte gjelder uønsket elektromagnetisk påvirkning fra enheter koblet til strømnettet. Uansett om man sitter i en ellers helsefremmende infrarød badstue eller ligger på en matte, blir man samtidig påvirket negativt av elektriske felt og høyfrekvent støy. Flere produsenter er opptatt av dette og har utviklet løsninger som reduserer uønsket påvirkning, andre ikke. Lesere som ønsker mer informasjon, kan konsultere et intervju av den amerikanske osteopaten Joseph Mercola med fagmannen Steve Benda, som utdyper slike problemstillinger.8

Diagnostisk bruk av infrarød varme

Infrarødt lys brukes i medisinsk diagnostikk på flere måter, her skal nevnes to: termografi og nær infrarød spektroskopi.

Termografi er en metode for å avlese temperaturen på en overflate. I medisinsk bruk belyses kroppen med et infrarødt, varmefølsomt kamera som gjengir ulike temperaturer med forskjellige farger. Medisinsk termografi er derfor en teknikk for å ta bilder av kroppen med varmefølsomt kamera. Hudens overflatetemperatur er proporsjonal med blodsirkulasjonen i de ytterste millimeterne av huden, og blodstrømmen er underlagt en komplisert regulering via nervesystemet og lokale faktorer. Man kan ikke ”se” indre organer ved hjelp av termografi, men for eksempel svulster, inflammasjon og vevsskade i underliggende strukturer kan avtegnes som ulike varmemønstre.9 Ved medisinsk termografi brukes nær og midlere infrarød stråling.6

LES OGSÅ  Terapeutisk bruk av infrarød stråling: Infrarøde badstuer

Spektroskopi er metoder for å studere molekyler, atomer og atomkjerner ved hjelp av deres spektra.10 Ved nær infrarød spektroskopi brukes den nær infrarøde regionen i det elektromagnetiske spekteret. Metoden brukes en del i medisin og fysiologi.11 For eksempel brukes nær infrarød spektroskopi i undersøkelser av kreft12 og av hjernen.13 Metoden er basert på at overføring og absorpsjon av nær infrarødt lys i kroppsvev inneholder informasjon om forandringer i konsentrasjonen av hemoglobin. Hvis for eksempel et spesifikt område av hjernen er aktivert, endrer blodvolumet i dette området seg raskt, noe som kan måles ved bruk av nær infrarød spektroskopi. Metoden kan måle både lokaliseringen av en svulst og aktiviteten i bestemte områder i hjernen ved kontinuerlig å overvåke endringer i hemoglobinnivåer over tid.11

Resten av denne og etterfølgende artikler omhandler kun terapeutisk bruk av infrarød varme.

Avslutning

Helt siden langt tilbake i fortida likte våre forgjengere å sitte rundt et bål. Da ble de eksponert for infrarødt lys, mye av det fjernt infrarødt lys. De siste 30 åra har folk flest sluttet å sitte regelmessig rundt bålet, og noen mener at den vestlige sivilisasjonen lider av mangel på fjernt infrarødt lys.14

Alle typer infrarød varmestråling virker å være gunstig for organismen, og det ideelle antas å være teknologi som avgir stråling fra hele det infrarøde spekteret (altså fullspekter infrarødt). Dette er med visse unntak i liten grad utnyttet i eksisterende teknologi.

I det etterfølgende skal vi utdype hvordan ulike typer stråling påvirker oss. I neste utgaver av Helsemagasinet omtaler vi 1) en leges erfaringer med avgiftning med fjern infrarød varme og gir en oversikt over 2) badstuer, 3) matter og 4) terapilamper som avgir infrarød stråling. 5) Til slutt omtaler vi et spesialutviklet fiber som sender ut svak, infrarød stråling og brukes i klær, støttebandasjer og sengetøy.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner